Nye grupper er ekstra utsatt i dyrtiden

familie rundt et kjøkkenbord

I løpet av de siste par årene har dyrtiden påvirket økonomien til de fleste norske husholdninger. Mange opplever svekket økonomisk trygghet, og mange som aldri før har hatt økonomiske problemer merker godt høyere renter og økte priser.

– Vi vet at de som hadde det ille fra før har blitt uforholdsmessig hardt rammet av dyrtiden. Nå ser vi også noen nye grupper som dukker opp, sier SIFO-forsker Christian Poppe.

Han har jevnlig målt nordmenns økonomiske trygghet. På oppdrag fra Husbanken har han nå sett nærmere på hvilke nye grupper som har havnet på de to nederste nivåene på trygghetsbarometeret, ved å sammenligne tall fra før dyrtiden, juni 2021, med den nyeste målingen i august 2023.

Poppe har analysert hvordan sammensetningen av de to nederste gruppene – «sliterne» og «ille ute» – har endret seg fra 2021 til 2023. Det er særlig to grupper som utmerker seg.

Dyrt med barn

Den ene gruppen er par med barn, altså en vanlig barnefamilie. I 2021 var barnefamiliene underrepresentert i disse to nederste gruppene, mens de i 2023 er over snittet i gruppene. I 2023 befinner 14 prosent av barnefamiliene seg i kategorien «sliterne», mot gjennomsnittet i befolkningen på 11 prosent. I 2021 utgjorde «sliterne» seks prosent av befolkningen, og 5,5 prosent av barnefamiliene befant seg i denne gruppen. Barnefamilienes andel i gruppa «sliterne» har altså økt fra 5,5 til 14 prosent.

I gruppen «ille ute» har andelen barnefamilier økt fra 1,5 til seks prosent.

– Også blant enslige forsørgere har andelen økt betraktelig, og det er mange tegn på at denne gruppen har utfordringer i dyrtiden. Det reflekterer at barn er en betydelig utgiftspost, sier Poppe.

Burde klart seg bedre

Den andre gruppen med spesielt stor endring er husholdninger med årsinntekt på mellom 800 000 og en million – en gruppe man skulle tro burde klare seg bra. Blant «sliterne» har denne gruppen økt fra to til 13,5 prosent, og i gruppen «ille ute» fra 0,5 til 4,5 prosent.

Igjen finnes det grupper som er svakere stilt blant de som tjener mindre. Men det er blant hushold som tjener mellom 800 000 og en million vi finner den største endringen. Poppe mener høye boliglån er noe av årsaken.

Husbanken er bekymret

– Vi må regne med at økte renteutgifter, samt generelt høyere priser på varer og tjenester, skaper et samlet utgiftstrykk som rokker ved den økonomiske tryggheten til hushold som normalt burde ha høy økonomisk trygghet, sier Poppe.

– Rapporten gir Husbanken ny kunnskap om hvem som har fått redusert sin økonomiske trygghet, og hvem som kan stå i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet. Mange står i fare for å misligholde boutgiftene sine i tiden som kommer, det er bekymringsverdig, sier administrerende direktør i Husbanken, Jan Hjelle.

Blir veltet av boutgifter

Forskerne har gjort en risikoanalyse for å finne ut hvem som står i fare for å misligholde boligutgiftene sine i tiden framover. Åtte prosent av de som har boliglån og 26 prosent av leietakerne er i risikosonen, viser tallene.

Dette er husholdninger som enten oppgir at det er et konstant problem å overholde økonomiske forpliktelser eller som faktisk misligholder minst én regningstype, men ennå ikke boliglånet eller husleien.

Det er for få personer i utvalget til å si noe generelt om dem, utover at de risikoutsatte boligeierne typisk er unge under 30 år, med lav lønn og uten sparepenger. Mange av dem har ikke inntekt fra lønnet arbeid.

Den typiske leietaker er under 40 år, har under 400 000 i årsinntekt og ingen sparepenger.

– Våre data fanger ikke opp renteoppgangen mellom 1. juni og 31. desember, så boligeiernes situasjon kan være mer utsatt enn vi klarer å registrere her, sier Poppe.

– Bostøtte kan hjelpe husstandene med de laveste inntektene å dekke en del av boutgiftene. Hvis boligeiere står i fare for å miste boligen sin, er det viktig at kommunene vurderer om refinansiering med startlån kan brukes for å forhindre at særlig barnefamilier mister boligen, sier Hjelle.

Hva er økonomisk trygghet?

SIFOs trygghetsbarometer måler husholdenes selvrapporterte økonomiske trygghet ved hjelp av spørreundersøkelser. Økonomisk trygghet er et mål på økonomisk evne i dag samt økonomisk bærekraft i framtiden.

Her er fordelingen på det økonomiske trygghetsbarometeret fra august 2023:

Les mer

Christian Poppe: Utsatte grupper i dyrtiden. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (oda.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 15-2023

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Mann kikker på varer i butikken.
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennå

Dyrtiden er ikke over, og forskerne er bekymret for de som har minst.

bekymret mann kikker på mobilen mens han går
– Ei breiare og djupare krise

Dyrtida er ei krise som stadig blir breiare og djupare. Høgare renter bekymrar forskarane.

Bekymret mann foran pc.
Flere må velge mellom strøm og mat

Nesten alle må tilpasse seg høyere priser, og for noen står valget mellom strømregningen og mat.

mann og kvinne studerer priser i en dagligvarebutikk
En av tre husholdninger har fått dårligere økonomi det siste halvåret

En ny rapport avdekker hvordan vi håndterer de økende levekostnadene.

Publisert: 02.02.2024
Sist oppdatert: 02.02.2024
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Maskot