Nyskapende samarbeid fikk mange ut i jobb

Fem av de ansatte avbildet smilende i en systue, to sitter foran symaskiner

Det er i Norge, som i andre land, en økende interesse for hvordan sosiale entreprenører kan bidra til økt arbeidsinkludering av personer med helsebelastninger, sosiale utfordringer eller funksjonsnedsettelser. 

Med sosialt entreprenørskap mener Nav virksomheter som bidrar med nyskapende løsninger på et sosialt problem (ekstern lenke) og drives av de sosiale resultatene. De må i tillegg ha en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten økonomisk levedyktig og bærekraftig.

IKEA – Sisters in Business (ekstern lenke), avbildet øverst, er et godt eksempel. Det er en systue for kvinner med innvandringsbakgrunn. Selskapet har tre produksjonsenheter, en systue på Ikea Slependen, en systue på Ikea Furuset og en tekstilfabrikk på Drengsrud i Asker. 

De beskriver seg selv slik på sin hjemmeside: «Sisters in Business er mer enn en jobb. Vi er et arbeidsfellesskap og et levende miljø. Et springbrett til selvrespekt og økonomisk uavhengighet.» Per i dag teller de 15 ansatte, alle i 100 prosent faste stillinger. 

- Dette siste er viktig, for det er gjennom fast ansettelse at virkelig arbeidsinkludering skjer, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet, Siri Yde Aksnes. 

Denne bedriftsmodellen finnes foreløpig bare på IKEA, men dette kan være en modell som kan eksporteres til andre bedrifter.

Lokale ildsjeler 

Hvilke erfaringer har NAV og sosiale entreprenører med denne typen samarbeid? Ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet viser blant annet at ildsjeler på lokale kontorer med nok kunnskap til å utnytte handlingsrommet mellom statlig, regionalt og lokalt nivå skapte de beste prosjektene. 

De NAV-lederne som tar dette handlingsrommet, og nesten handlet som sosiale entreprenører selv, skapte gode resultater – Seniorforsker Eric Breit ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet

Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den så blant annet på samarbeid mellom seks ulike sosiale entreprenører – Moving Mamas, Sisters in Business, Vintage Baby, Jobbloop, KREM og Medarbeiderne – og respektive Nav-kontor. 

- De sosiale entreprenørene kan bringe nye tanker og metoder som bidrar til å utvikle og forbedre tjenestene NAV leverer, sier Eric Breit ved AFI. Men, sier han, dette krever også en endring av forståelsen av og tilnærmingen til sosialt entreprenørskap. 

Krevende å jobbe på tvers av stat og kommune

NAV er organisert under to eiere, en statlig og en kommunal, noe som gjør samarbeidet med entreprenørene utfordrende. På de fleste kontorene foregår dette samarbeidet primært på kommunal side.

Sosialt entreprenørskap har i Norge i hovedsak vært brukt for å avhjelpe kommunale utfordringer, som frivillighetsarbeid knyttet til for eksempel fattigdom og utenforskap. 

- Samarbeid mellom sosiale entreprenører og Nav om arbeidsinkludering  innebærer at entreprenørene også må sees i sammenheng både med den statlige arbeidsmarkedspolitikken, og måter Nav tradisjonelt har håndtert relasjoner med eksterne tjenestetilbydere på, utdyper Breit.

En Nav-leder forteller at det per i dag ikke er enighet verken om hvordan den statlige og kommunale partneren skal dele på utgifter til samarbeidet med entreprenørene, eller hvordan kompetansen skal kunne brukes og spres. 

Hun trekker også frem at det verken er nok kompetanse eller kapasitet i Nav-kontorene til å jobbe skikkelig med tjenesteutvikling og samarbeid med sosiale entreprenører på tvers av statlige og kommunale ansvarsområder. 

Imponerende resultater på kort tid

Forskerne er imponerte over flere av entreprenørene, som tross byråkratiske hindringer etter kort tid oppnådde gode resultater. Flere med innvandrerbakgrunn fikk verdifull jobberfaring og et nettverk. Noen fikk også fast jobb.

De forteller at NAV tradisjonelt har vært mest opptatt av begrensninger hos brukerne, mens entreprenørene var interesserte i folks ressurser – hva kan disse menneskene? Hva liker de å gjøre, og hva er de flinke til?

Før ble det nærmest bestemt hvor mange truckfører-bevis som skulle deles ut, uten å spørre hva brukerne ønsket. Sosiale entreprenører snur på dette, og undersøker hvilke ressurser de arbeidssøkende har først – Seniorforsker Siri Yde Aksnes ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet

- Sosiale entreprenører kan være mer smidige enn de større tiltaksleverandørene. I bydel Bjerke hadde de for eksempel samarbeidet med en entreprenør (KREM, ekstern lenke) som loset unge inn i restaurant- og hotellnæringen. Men, da denne næringen fikk store utfordringer, endret de tilnærming til å satse på å utvikle birøktere – noe som passet godt til innvandrergruppen, der mange hadde erfaring fra landbruk og noen hadde utdannelse som agronom, utdyper Aksnes.

- Flere av samarbeidsprosjektene mellom Nav og sosiale entreprenører er nokså kortvarige og foregår i relativt liten skala, men likevel må de kunne sies å være vellykkede, siden de gir god jobberfaring og inspirasjon til å jobbe videre for en gruppe jobbsøkere med begrensede muligheter på arbeidsmarkedet, sier Aksnes.

En Nav-leder uttaler på sin side at det er krevende å få full oversikt over arbeidsmarkedet og mulige nyvinninger, og at entreprenørene bidrar med energi og nye ideer. 

Utfordret NAV

Rapporten viser at ansatte på lokale Nav-kontorer synes at samarbeidet med sosiale entreprenører var nyttig. Entreprenørene beskrives som nyttige diskusjonspartnere når det gjelder utvikling og nytenkning, og som en ny type arbeidsgiver som kan tilby alternative veier inn i arbeidslivet.

De Nav-ansatte sier imidlertid at det er usikkerhet knyttet til hva som egentlig er lov når det gjelder omfanget av samarbeidet og innkjøp av tjenester. Enkelte i NAV er også usikre og litt skeptiske når det gjelder hva som er entreprenørenes motivasjon for samarbeidet – om det er å tjene penger eller bidra til gode formål.

For sosiale entreprenører innebærer samarbeid med Nav en viktig mulig inntektskilde som kan finansiere driften, uansett om det er privat eller frivillig sektor. 

Omfattende konkurranseregler

En utfordring for de sosiale entreprenørene var at de ikke kjente til Nav-systemet, og, mer spesifikt, loven om offentlige anskaffelser, som Nav er underlagt når de skal kjøpe tjenester fra eksterne leverandører. Entreprenørene opplever det som utfordrende å skrive gode nok søknader og vinne prosjekter.

De sosiale entreprenørene er som oftest relativt nyetablerte og uten finansielt sikkerhetsnett, og ønsker seg faste kontrakter og sikker inntjening. 

- Men NAV kan ikke inngå bindende samarbeid uten at visse konkurranseregler er fulgt, og det kreves både kompetanse og tid å sette seg inn i dette regelverket. Det er ressurser de sosiale entreprenørene ofte ikke har, sier seniorforsker Eric Breit.

- Disse konkurransene framstår rigget for de store tiltakstilbyderne, som har mer kompetanse om regelverket samt ressurser til å skrive de gode søknadene, utdyper seniorforsker Siri Yde Aksnes.

- Og det var ikke bare entreprenørene som var mismodige, også ansatte både lokalt og regionalt i Nav mente at de unge entreprenørene var sjanseløse i denne konkurransen med de mer etablerte tilbyderne, fortsetter Breit.

Trygg finansiering ga de mest nyskapende prosjektene

- Ifølge Nav-ansatte sentralt i direktoratet var det ingen formelle hindringer i regelverket som holder mindre entreprenører utenfor konkurransen – men samtidig gjorde utformingen av anbudene det i praksis umulig for de minste, sier seniorforsker Kristin Reichborn-Kjennerud. 

Reichborn-Kjennerud har forsket på offentlige innkjøp og konkurranseutsetting, og mener konkurranseutsetting i enkelte markeder har ført til mindre konkurranse:

Store aktører vinner som oftest konkurransene, og til slutt blir det bare en håndfull store aktører igjen på markedet – Seniorforsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

De mest positive erfaringene med samarbeidet fant forskerne der de sosiale entreprenørene hadde prosjektfinansiering via kommunen, slik at de var sikret inntekt og kunne være kreative og nyskapende uten å bekymre seg for økonomien.

Kontakt:

Laster inn ...

Fire ulike samarbeidsformer

1. Tilskuddssamarbeid handler om at Nav støtter de sosiale entreprenørene økonomisk, slik at de kan utvikles til å bli økonomisk bærekraftige på sikt. Utfordringer er blant annet at entreprenørene savner tettere oppfølging for å stimulere til mer læring og utvikling.

2. Leverandørsamarbeid innebærer en bestiller-utfører-relasjon mellom Nav og den sosiale entreprenøren. Dette gir økonomiske muligheter for entreprenørene. Utfordringer er særlig knyttet til manglende forståelser hos entreprenørene av anskaffelses- og tiltaksregelverkene som regulerer Navs rolle og muligheter i slike samarbeid.

3. Sysselsettingssamarbeid innebærer at den sosiale entreprenøren ansetter jobbsøkere fra Nav og dermed spiller en nøkkelrolle i inkluderingsarbeidet. Slikt samarbeid vil kunne bidra til å gjøre entreprenører økonomisk uavhengige av Nav. Utfordringer er at det er tidkrevende å utvikle, samt risiko for at entreprenørene kun ansetter personer med best muligheter for å komme i jobb (såkalt «creaming»).

4. Utviklingssamarbeid innebærer samskaping med Nav og eventuelt andre aktører knyttet til FoU-prosjekter eller andre innovasjonsaktiviteter. Dette er på mange måter en ideell samarbeidsform som kan lede til utvikling av tjenester som kan utfordre eksisterende tjenester og arbeidsformer i Nav. Utfordringer er at samarbeidsformen ofte er prosjektbasert, og dermed av begrenset økonomisk varighet, og med utfordringer knyttet til å hente ut og nyttiggjøre erfaringene etter at prosjektene er avsluttet.

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 02.02.21
Sist oppdatert: 03.02.21
Tekst: Nina Alnes Haslie
Foto: Ingar Sørensen