Økt flytting blant eldre de siste ti årene

Et eldre ektepar står foran et hus med ryggen mot kameraet

I 2040 vil andelen eldre over 80 år være tilnærmet doblet i forhold til i dag. Økningen utgjør en stor samfunnsutfordring og forskere fra OsloMet mener at det blir viktigere at eldre tar mer ansvar for egen boligsituasjon. 

– Studien vår viser at flere eldre i aldersgruppen 60 til 75 år har flyttet til mer aldersvennlige boliger i løpet av de siste 20 årene. Dette er et interessant funn fordi det viser at boligmarkedet i store deler av landet kan bidra til å løse flere av utfordringene ved et aldrende samfunn, forteller NOVA-forsker Jardar Sørvoll.

Sørvoll er leder for prosjektet «Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer» som er gjennomført av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Flytter til aldersvennlige boliger

Om studien

Forskningsprosjektet er basert på en landsdekkende spørreundersøkelse fra 2019 blant eldre i aldersgruppen 60 til 75 år. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av nettbasert skjema i samarbeid med Kantar TNS. Undersøkelsen hadde 2786 respondenter, av disse består utvalget av 2500 respondenter.
Forskerne har også benyttet registerbasert flyttestatistikk fra Statistisk sentralbyrås nettside, som viser hvor mange som flytter innenfor og mellom norske kommuner.
I tillegg har forskerne gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med eldre bosatt på tre ulike steder i Norge: et tettsted i Innlandet fylke, en kommune utenfor en større by i Rogaland og en småbykommune i Viken fylke. Det er også gjennomført seks intervjuer med representanter for offentlige myndigheter og kommuner.
Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Husbanken.

SSBs flyttetall viser at antall flyttinger i aldersgruppen 60 til 74 år var i underkant av 38.000 i 2018, dette er en økning på 67 prosent fra 2008. Ifølge forskerne skyldes denne økningen først og fremst at det har blitt flere eldre, men delvis også at eldre har endret atferd.

– Jeg tror atferdsendringen kan forklares med at dagens eldre har hatt en annen boligkarriere enn tidligere generasjoner, der det å bytte bolig flere ganger gjennom livsløpet har blitt mer vanlig. At flere flytter, kan også handle om at mange eldre har god økonomi, sier NOVA-forsker Hans Christian Sandlie.

Flyttemønstrene viser at mange flytter fra eneboliger til mer lettstelte og tilgjengelige leiligheter. I spredtbygde strøk er mange eneboliger mindre verdt enn nybygde leiligheter. I studien oppga 25 prosent av respondentene fra spredtbygde strøk at de ikke hadde råd til å flytte fra sin nåværende bolig.

Jeg tror atferdsendringer kan forklares med at dagens eldre har hatt en annen boligkarriere enn tidligere generasjoner, der det å bytte bolig flere ganger gjennom livsløpet har blitt mer vanlig – Hans Christian Sandlie

Store forskjeller i boligmarkedet

Sørvoll forteller at det er store forskjeller på boligmarkedet for eldre i ulike deler av landet, og at tilbudet av aldersvennlige boliger er dårligst i distriktskommuner og i spredtbygde strøk. Derfor mener han at det offentlige må legge til rette for et mer aldersvennlig boligmarked i disse områdene. 

– Ved å bygge flere sentrale leiligheter i distriktene kan ansatte i eldreomsorgen bruke mindre tid på å reise og mer tid på de eldre. For de eldre kan det gi flere sosiale fordeler å bo mer sentralt, da det blir lettere å opprettholde sosiale kontakter og aktiviteter, sier Sørvoll. 

Ifølge Sørvoll er det ikke bare kvalitetene ved selve boligen som er viktig for god livskvalitet, de kvalitative intervjuene fra prosjektet viste også at stedskvaliteter som nærhet til offentlig transport, familie, venner og dagligvareforretninger var viktig. 

Ved å bygge flere sentrale leiligheter i distriktene kan ansatte i eldreomsorgen bruke mindre tid på å reise og mer tid på de eldre – Jardar Sørvoll

Eldre pusser opp, men gjør ikke boligen mer aldersvennlig

I tillegg til å undersøke flyttemønstre har forskerne sett på i hvilken grad de eldre gjennomfører alderstilpasninger av nåværende bolig. Et overraskende funn var at til tross for at mange i aldersgruppen har gjennomført vedlikeholdsprosjekter, benyttet få muligheten til å gjøre boligen mer aldersvennlig. 

– Det offentlige bør benytte muligheten til å informere eldre om alderstilpassede tiltak som kan gjøres i boligen når de likevel gjennomfører vedlikehold. Slik informasjon kan skape økt bevissthet om hvordan boligen kan bli mer aldersvennlig før behovet melder seg, dette behovet kan oppstå på uforutsigbare tidspunkt, sier Sørvoll. 

Ofte vil enkle tiltak som å montere gelendre eller fjerne lister være tilstrekkelig, men i noen tilfeller er det også behov for større ombygninger. Eldre som foretar slike alderstilpasninger, vil kunne bo lenger i eget hjem, det er både viktig for den enkeltes livskvalitet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Fortsatt behov for alders- og sykehjem

– Jeg mener at utfordringene i boligsektoren løses best i samspill mellom enkeltpersoner, private aktører og det offentlige. Samtidig er det også viktig at ansvaret for egen bolig ikke trekkes for langt, slik at de som har behov for hjelp fra det offentlige, kan få det, sier Sørvoll. 

Sørvoll understreker at det er behov for mer kunnskap om boligsituasjonen til eldre med svak økonomi, for å kunne utforme hensiktsmessige politiske virkemidler for å håndtere denne utfordringen.

– Vi har et aldrende samfunn, og mye må tilrettelegges for at det også blir mer aldersvennlig. Det er viktig at eldre tar ansvar for sin egen livssituasjon, og da er bolig en av de viktigste arenaene. Å ta ansvar for eget liv bidrar til aktiv aldring, sier Sandlie.

Sandlie understreker at til tross for viktigheten av at flere eldre tar ansvar for egen boligsituasjon, vil det fortsatt være behov for kommunale tilbud som sykehjem og aldershjem. Ettersom eldre blir mer pleietrengende vil de kunne føle på økt ensomhet, håpløshet og utrygghet i egen bolig. 

– I mange tilfeller kan eldre få økt livskvalitet av å bo hjemme, og mange eldre ønsker å ha et selvstendig og uavhengig liv i egen bolig. Likevel er det grunn til å tro at mange kommer til et punkt der det å få mer hjelp også øker livskvaliteten, sier Sørvoll.

Last ned og les hele rapporten her: 

Sørvoll, J. m.fl. (2020). Mobilitet blant eldre på boligmarkedet – holdninger, drivere og barrierer. NOVA-rapport 5/20.

    Laster inn ...

    Relatert forskning

    Portrett Jardar Sørvoll ved NOVA, OsloMet.

    Jardar Sørvoll: – Jeg ville ikke blitt forsker uten denne vitebegjærligheten

    Forskerprofil: Jardar Sørvoll får et kick av å registrere publikasjoner og foredrag i Cristin, og synes det er tilfredsstillende å se rapporter og artikler med interessante og vettuge konklusjoner ta form. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!

    Tre eldre kvinner spiller bingo på et eldresenter

    En av tre eldre deltar aktivt i frivillighet

    Politikerne ønsker flere eldre frivillige, men dagens eldre vil delta på egne premisser.

    Eldre kvinne sitter alene inne og ser ut av et vindu.

    Forsker bekymret for eldre i korona-isolasjon: – Frykter de blir mer ensomme

    Heldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen.

    Publisert: 01.07.20
    Sist oppdatert: 01.07.20
    Tekst: Helene Wille Lund
    Foto: Colourbox.com