– Kreativitet er mulig å lære seg, sier Arild Berg.
Han er professor i design og kunst. Han er også kunstner og keramiker, og han underviser studenter som utdanner seg til produktdesignere.
I tillegg er Arild Berg prosjektleder for Craft Hub ved OsloMet. Det er et EU-finansiert forskningsprosjekt som setter søkelys på hvordan håndverksteknikkene kan gjøres relevante på nytt (se faktaboks). For håndverk kan være rutinepreget, men gir også rom for kreative og nye løsninger.
– Og uten hindringer, ingen kreativitet.
Berg mener det trengs motstand for å få til noe kreativt.
– Jeg tenker at det er en styrke å stå i det og ta inn over seg det som er vanskelig.
Arild Berg er kunstner og professor på produktdesign ved OsloMet. Foto: Sonja Balci
Å skape krever mot
Det å tåle å ikke vite hvordan den endelige løsningen blir, er en del av kompetansen til kunstnere, designere og andre som jobber med kreative oppgaver. I kreative prosesser er dette helt sentralt.
– På en måte øver du deg da på å stå i frykt og usikkerhet, samtidig som det er en form for frihet, sier Arild Berg.
– Frihet fordi det er så mange muligheter.
Designfaglig kan dette kalles «The Fuzzy Front End» i idéutvikling. Det vil si i den kronglete startfasen, hvor ideene sitter løst og er i endring.
Han forteller om den amerikanske psykologen Rollo May, som skrev en bok om motet som trengs for å skape. Rollo May hevdet at det kan gå noe tid før man får en aha-opplevelse i starten av fasen med idéutvikling.
Han mente at det krever stort mot å skape et kreativt produkt, fordi frykten for å feile er stor. Likevel insisterte May på at skapende arbeid er blant de mest helsebringende og meningsfulle aktivitetene et menneske kan gjøre. Og det gjelder ikke bare kunstnere, men alle mennesker.
Om du ikke uttrykker dine egne, originale tanker, har du forrådt deg selv, poengterte psykologen.
Rollo May sa også at det å skape er å få til en ny helhet av noe som står i spenning mot hverandre. Det er konflikter og motsetninger som skal løses, og det kunstneriske arbeidet består av å gi form til kaos.
Når du er i flyt-modus
Tvilen er derfor viktig i kreative prosesser, og det krever mot å vippe mellom overbevisning og tvil.
– Du må tørre å gå inn i det ukjente, sier Arild Berg.
Han mener du ofte får ideer på grunn av tilfeldigheter som oppstår mens du holder på, og det vil ikke skje hvis du ikke gjør noe.
– Du vil oppdage ting når du først er i gang. Jeg sier også til studentene at de må tørre å tvile.
– Vi vet fra forskning at det er frykten for å mislykkes og altfor høye forventninger som hindrer tilgang til flyt-modus og den kreative skaperkraften.
Med flyt-modus mener vi en tilstand der en person går helt inn i en aktivitet, som i en boble, og glemmer tid og sted. Du opplever en slags tidslomme, fordi du er fullstendig til stede her og nå.
Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi var den som utviklet flyt-teorien og som beskrev dette fenomenet. Han forsket på kreativitet både med kunstnere, idrettsutøvere og andre forskere. I 1975 identifiserte han den psykologiske tilstanden flyt og ga den et navn.
Csikszentmihalyi var interessert i tilstanden hvor du glemmer deg selv. Han argumenterte også for at folk er mye lykkeligere når de opplever flyt.
Chris Evan Karlsen, Kevin Knudsen og Chris Valentino Sengko er studenter i produktdesign og har designet en skillevegg, hvor de gjenbruker avfall fra restauranter. Knust blåskjell skal brukes som mønster og tekstur på skilleveggen. De har opplevd både motstand og kreativitet i prosessen med prosjektet sitt, som de har kalt «Shell Cycle». Foto: Sonja Balci
Prøver ut med lekenhet
– Det som er spesielt med å jobbe med form, farge og materialer, er at man kan finne så uendelig mange løsninger, sier Berg, og føyer til at det ikke finnes et fasitsvar.
– Du må ta i bruk den kreative delen av hjernen og se etter det som ikke nødvendigvis er den logiske løsningen. Deretter prøve ut med lekenhet og nysgjerrighet.
Gjennom å bruke tid kan du gå inn i et materiale og undersøke det på detaljnivå.
– Du kan vri og vrenge på noe. Sette det sammen på nye måter og lete etter noe nytt. Ofte vil denne prosessen i seg selv bidra med nye innsikter, fordi vi lærer underveis.
Professoren forklarer at tiden er nødvendig, fordi vi trenger å la ting synke, glemme det, ta det frem igjen og se med nye øyne.
– Derfor får man ofte en idé i dusjen, når man går en tur eller gjør noe helt annet. Da slapper man av og slipper frem det intuitive.
– Da kan man øve på å stole på ideen som kommer. Den må også gjerne bearbeides videre, og den må tolkes.
Det er når du går fra det kjente til det ukjente, at nye dører åpner seg. Når du går fra det du vet, til det du ikke vet, lærer du noe nytt.– Arild Berg
Trenger tid for å utforske
Mange tenker kanskje at vår digitale hverdag, der vi har mulighet til å søke opp alt på internett og å ta i bruk kunstig intelligens, kan gjøre at vi blir mindre kreative.
– Selvfølgelig kan det gjøre folk passive, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik, sier Berg.
Han mener at dersom vi klarer å bruke ny teknologi som kunstig intelligens til å bearbeide virkeligheten, vil det kunne styrke kreativiteten.
– For eksempel kan kunstig intelligens være nyttig å bruke til inspirasjon.
– Det er bra hvis vi klarer å tenke at vi kan ta eierskap til den nye teknologien og bruke den på vårt vis, sier han.
Men det er en utfordring dersom du ønsker å ha så raske resultater at du ikke har tid til å være i en lengre prosess.
– Da vil du som regel heller gjenta det du kjenner fra før. Du vil resirkulere gamle ideer i stedet for å være i den utforskende prosessen hvor du prøver og feiler.
– Det er når du går fra det kjente til det ukjente, at nye dører åpner seg. Når du går fra det du vet, til det du ikke vet, lærer du noe nytt.
Å prøve ut forskjellig med lekenhet og nysgjerrighet er viktig i kreativt arbeid. Dessuten bør du ha tid til å være i en lengre prosess, sier Arild Berg. Foto: Sonja Balci
Referanser
- Berg, A. (2014): Artistic research in public space: participation in material-based art (aaltodoc.aalto.fi). Aalto University.
- May, R. (1975): The courage to create. Norton.
- Mihaly Csikszentmihalyi: Beyond Boredom and Anxiety: Experiencing Flow in Work and Play. San Francisco: Jossey-Bass, 1975. ISBN 0-87589-261-2
Om doktorgraden til Arild Berg
Arild Berg opplevde selv utfordringer i arbeidet med doktorgraden sin. Den handlet om kunstneriske undersøkelser i det offentlige rom og tok et særlig utgangspunkt i hvordan medvirkning kan gjennomføres ved bruk av materialenes estetikk.
Gjennom å gå inn i kreative prosesser i problemløsning, ønsket han å skape kunst for helt ulike kontekster og helt ulike mennesker i det virkelige liv. Derfor laget han kunst for et kirkerom, en skole og et sykehus.
Det var utfordrende prosesser på svært ulike måter i de tre institusjonene. I kirken samarbeidet han med mange forskjellige aktører i menigheten og blant de ansatte på kirken. De hadde ulike meninger om hva som kunne egne seg som kunst.
Denne meningsbrytningen var noe av det han ønsket å gå inn i dybden på. Ulike estetiske løsninger ble diskutert frem og tilbake for å finne gode løsninger. Alle kunne ikke gjøres til lags, men det ble en veldig lærerik og inspirerende prosess for Arild Berg.
Han trekker frem at samtidig som kunsten kan hjelpe med vanskelige følelser, kan det å involvere brukere eller berørte være av stor betydning for utformingen av kunst. Kunsten økte samspillet mellom flere brukergrupper i det offentlige rom.
