Langtidsleietakere med lav inntekt har svært små sjanser til å kjøpe bolig i dagens marked. En ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet viser at boligkjøpsmodeller kan endre situasjonen.
– Mulighetene for folk med lav inntekt er nå svært små. Boligkjøpsmodeller kan åpne dører til områder som ellers er utenfor rekkevidde, sier Berit Nordahl.
Hun er prosjektleder for rapporten.
Hva er boligkjøpsmodeller?
Boligkjøpsmodeller gjør det mulig å kjøpe bolig med lite egenkapital. De vanligste er:
- Del-eie: Du kjøper en del av boligen og leier resten. Etter hvert kan du kjøpe mer, til du eier alt.
- Leie-til-eie: Du leier først og kan kjøpe senere. Egenkapital bygges med sparing og prisvekst.
– Målet er at flere skal kunne eie bolig og styrke økonomien over tid, sier Nordahl.
Store forskjeller mellom kommunene
Rapporten ser på tre kommuner: Moss, Arendal og Kristiansand. Den viser hvordan modellene kan brukes i boligsosialt arbeid.
- Kristiansand: Hushold med lav inntekt kan i dag bare kjøpe 2,1 prosent av boligene som er til salgs. Med boligkjøpsmodeller øker mulighetene mye, særlig for nye boliger.
- Arendal: Lavere priser gir et bedre utgangspunkt. 20 prosent av boligene er innen rekkevidde. Likevel kan modellene gi større spredning i hvor folk bor.
- Moss: Høye priser gjør markedet vanskelig. Bare 5,6 prosent av boligene er innen rekkevidde for hushold med lav inntekt. Her kan modellene bli avgjørende.
– Boligkjøpsmodeller kan gi husholdene mye større valgfrihet i hvor de bor. Det er viktig for å unngå at vanskeligstilte samles i noen få områder, sier Nordahl.
Mulighetene for folk med lav inntekt er nå svært små. Boligkjøpsmodeller kan åpne dører til områder som ellers er utenfor rekkevidde.– Berit Nordahl
Kommunene må gå fra intensjon til handling
Alle tre kommunene ser at boligkjøpsmodeller kan være nyttige. Men ingen har laget en konkret plan for hvordan de skal bruke dem. For å ta steget fra gode intensjoner til faktisk bruk av boligkjøpsmodeller, må kommunene samarbeide tett med boligutviklere lokalt, sier Nordahl.
– Når flere får mulighet til å kjøpe nye boliger gjennom slike ordninger, kan det også bidra til at utbyggere kommer raskere i gang med prosjekter, utdyper hun. Hun legger til at:
– Kommunene har gjort en god jobb med å finne ut hvilke utfordringer de har. Men de vet fortsatt ikke hvordan de skal bruke boligkjøpsmodellene i praksis.
Kan bli et viktig verktøy
Men rapporten viser at det finnes flere konkrete måter å samarbeide med boligutviklere på. Blant annet vurderer en av kommunene å kombinere en boligkjøpsmodell med startlån for å bedre situasjonen for langtidsleietakere, og andre med lav eller ingen egenkapital og lave inntekter.
I mange europeiske land er ordninger med boligkjøpsmodeller helt vanlige. I Norge er de fortsatt nye og regnes som innovative. Boligbyggelagene har gått foran. Flere aktører utvikler nå modeller i samarbeid med kommunene.
Boligkjøpsmodeller kan derfor bli et viktig verktøy for å hjelpe unge og langtidsleietakere med lav inntekt inn på boligmarkedet.
Rapporten er finansiert av Husbanken (nva.sikt.no).
