Slik taklet vi digital hjemmeskole og hjemmekontor

finger med hanske trykker på tastatur med knappen #stayathome

Koronapandemien har med all tydelighet vist hvor sentralt hjemmet som institusjon står i det moderne samfunnet. Da de svært strenge og omfattende koronatiltakene ble innført 12. mars 2020, ble samfunnet mer eller mindre stengt over natten, og alle ble oppfordret til å bli hjemme. Med digitale hjelpemidler kunne befolkningen jobbe, lære, kommunisere, handle og underholdes hjemmefra, uten å måtte forholde seg til smittevernskrav om fysisk avstand.

– Norge er godt rustet som et av verdens mest digitaliserte land. Men krisen kom brått og den digitale omstillingen måtte skje umiddelbart, sier forsker Dag Slettemeås, en av forfatterne bak SIFO-rapporten «Digitalt koronaliv 2020: Norske husstanders digitale håndtering av koronapandemien».

Rapporten tar nettopp for seg hvordan befolkningen har håndtert den første kritiske fasen av pandemien. Den er basert på en landsdekkende spørreundersøkelse fra første uke i april 2020.

Tilfredse hjemmekontorister

Koronatiltakene medførte at mange måtte flytte arbeidsplassen hjem. Undersøkelsen viser at halvparten av alle sysselsatte fikk hjemmekontorløsninger etter at tiltakene ble innført. Hele 40 prosent av disse hadde ikke erfaring med hjemmekontor fra før og måtte raskt etablere nye rutiner.

De fleste, 77 prosent av respondentene, tok i bruk arbeidsgivers utstyr, mens 23 prosent har måttet ty til egne løsninger. Likevel mener nesten åtte av ti at overgangen til digitalt hjemmekontor har vært uproblematisk, viser undersøkelsen.

Barna mestrer digital skole

Foreldre med hjemmeboende barn har måttet holde seg hjemme og samtidig sikre at barna takler digital hjemmeskole. 75 prosent av foreldrene opplever at barna har mestret avstandsskolen godt. For 21 prosent avhenger dette av hvilket barn det gjelder, mens kun 4 prosent mener barna har strevd med hjemmeskole.

Det er store variasjoner i det digitale utstyret elever benytter til hjemmeskole. Undersøkelsen viser at halvparten av barna har brukt skolens utstyr, mens resten har benyttet privat utstyr eller begge deler. Hele åtte av ti foreldre mener at de tekniske hjemmeskoleløsningene har fungert godt. Men 45 prosent av foreldrene har likevel måttet hjelpe barna med utfordringer knyttet til den digitale skolehverdagen.

Vanskelig å engasjere barna ikke-digitalt

Mange av familiene med hjemmeboende barn har opplevd å blir mer «digitalt sosiale» med hverandre under krisen. Over halvparten sier at barna har brukt mer tid på digital sosialisering med venner. Mye hjemmetid betyr også at digitale medier kan friste mer enn andre ting, og 42 prosent av foreldrene hevder det har vært krevende å få barna til å engasjere seg i ikke-digitale aktiviteter. Dessuten har de minste barna i barnehagealder brukt mye tid på digital underholdning.

– Nesten halvparten av småbarnsforeldrene oppgir at barna i stor grad har benyttet digitale medier til underholdning hjemme på dagtid, sier Slettemeås. 

Økning i nesten alle typer digitale tjenester

Ikke overraskende ble digitale tjenester enda mer populære under pandemien. Hele 56 prosent har økt konsumet av nettaviser, og 42 prosent har vært oftere inne på offentlige myndigheters nettsider, og 36 prosent har økt bruken av sosiale medier. Mange har også intensivert netthandelen, nettbankbruken, bruk av offentlige nettjenester, helsetjenester på nett, nettbestilling av mat og brukt- og delingstjenester.

Strømming og folkefinansiering

Strømmetjenester har dessuten befestet sin popularitet ytterligere. 43 prosent har økt sitt konsum av strømmefilm og serier. Mange har dessuten betalt for nye strømme- og pluss-abonnement. Strømming av live-underholdning har også blitt populært, og 18 prosent økte konsumet av dette. Mange artister, i tillegg til idrettslag og lokale småbedrifter, har dessuten vært avhengige av folkefinansiering for å klare seg.

– 19 prosent av husstandene har bidratt med pengestøtte gjennom Bidra.no, Spleis.no eller Vipps til ulike «solidariske formål» i den første fasen av koronapandemien, sier Slettemeås.

Koronahverdagen har forsterket den digitale avhengigheten

– Digitaliseringen av hverdagen ser ut til å ha skutt fart under pandemien, sier forskeren.

72 prosent mener at digitale tjenester har lettet hverdagen under koronakrisen, og flertallet mener de er kompetente nok til å nyttiggjøre seg tjenestene, selv om de eldre er noe mer usikre. Samtidig føler 65 prosent på en viss digital avhengighet, og 72 prosent mener et bortfall av nettilgangen under krisen ville blitt problematisk for husstanden.

Rundt halvparten mener at ansvaret for «digital selvberging» i slike kriseperioder kan skape økte digitale skiller i befolkningen, og seks av ti mener at myndighetene bør utarbeide en «digital beredskapsplan» for norske husstander under kriser.

Økt digital sårbarhet

– Vi vet at både digital tilgang og kompetanse varierer stort mellom husstander og mellom ulike sosiale og demografiske grupper. Dermed kan eksisterende skiller forsterkes i denne type kriser – også de digitale. Dette trengs det ytterligere kunnskap om, sier Slettemeås.

– Dessuten har den digitale sårbarheten økt for alle parallelt med avhengigheten til digitale tjenester. Men en slik sårbarhet vil kun bli virkelig testet dersom strømforsyningen og internettilgangen kollapser, noe man til nå har unngått, sier han.

Referanse

Dag Slettemeås og Ardis Storm-Mathisen: Digitalt koronaliv 2020. Norske husstanders digitale håndtering av koronapandemien. SIFO-rapport nr. 7-2020

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Ung jente taster på en PC hun har på fanget.

Internett utjevner forskjeller mellom ungdommer

Ungdom med funksjonsnedsettelse mestrer sin digitale hverdag på lik linje med andre ungdommer.

Nærbilde av hender som holder mobiltelefoner

– Vi bør passe bedre på persondataene våre

Mange nettsteder gjør det unødig komplisert å sjekke hvilke persondata de samler. Reglene burde bli strengere, mener forsker.