Uten venner og nettverk er du ekstra sårbar i kriser

to kvinner husker og snakker sammen

Vi har sett eksempler på venner og naboer gå på butikken for hverandre, og vi har sett folk vinke til sine eldre slektninger gjennom sykehjemsvinduer for å gi dem en pause fra ensomheten og spre litt glede.

Nettopp disse sosiale relasjonene er en viktig del av beredskapen vår mot kriser, mener SIFO-forsker Nina Heidenstrøm. Hun disputerer i disse dager for doktorgraden i sosiologi om beredskap i norske husholdninger.

– Noe av det mest interessante jeg fant er hvor viktig de sosiale relasjonene våre er for beredskapen vår, sier Heidenstrøm.

Enslige er mest sårbare

Da koronaen rammet Norge i februar, og da myndighetenes restriksjoner trådte i kraft 12. mars, fikk vi også se betydningen av de sosiale relasjonene. De som ble satt i karantene eller isolasjon fikk behov for hjelp til å handle mat, medisiner eller gjøre andre ærend. Samtidig ble mange sosiale møteplasser stengt. Heidenstrøm finner i sin studie at det er de enslige husholdningene med lite nettverk som har lavest beredskap. De bor ofte i små boliger med lite lagringskapasitet, og har få punkter for kontakt med andre. Heidenstrøm mener at dette viser hvor sårbare vi er uten de sosiale relasjonene. 

–Dersom du har mange kontaktpunkter har du større sjanser for å få tak i noe du trenger i en krisesituasjon. Det er god beredskap i godt nettverk, også i kriser, sier hun.

Folk hjelper hverandre

Heidenstrøm har studert hvordan lokalbefolkningen håndterte strøm- og IKT-brudd under brannen i Lærdal i 2014 og stormen Dagmar i 2011. Her var det stor vilje til å hjelpe hverandre med alt fra strømaggregater til kunnskap om hvor det var mulig å få mobildekning. Hun fant at de som så på seg selv som godt forberedt også var villige til å hjelpe andre.

– Sosiale nettverk under kriser funger altså på tre måter. Fra nettverkene kan vi hente sosiale ressurser som handlehjelp, men vi ser også at materielle ressurser som strømaggregater deles mellom personer i sosiale nettverk. Vi kan også gi hjelp til personer i våre sosiale nettverk.

Mye beredskap hjemme

Korona har gjort det tydelig hvor viktig hjemmene våre er for beredskapen. Vi har nemlig hverdagskunnskap, som ikke faller under begrepet beredskap, men som er det likevel.

For eksempel har de som bor i rurale områder kunnskap om lokale vær- og klimaforhold. De kjenner til lokale vindforhold, og kan vurdere faren for ras, flom og strømbrudd. De har også kunnskap om den lokale infrastrukturen, som hvor strømlinjene går og om de er sårbare for trefall, eller hvilket strømnett de selv er koblet på. Denne kunnskapen gjør at de som bor utsatte steder kan forberede seg på kriser.

Noe av det mest interessante jeg fant er hvor viktig de sosiale relasjonene er for beredskapen vår. – Nina Heidenstrøm, SIFO-forsker
SIFO-forsker Nina Heidenstrøm

Selvberging er idealet

Det er en sterk kulturell fortelling i Norge om å klare seg selv. Idealet om selvberging er særlig til stede blant de som bor på bygda, mener Heidenstrøm.

– I Oslo er det annerledes. Folk har sterkere tro på at myndighetene ordner opp. En vanlig fortelling blant informantene fra Oslo var at hvis Oslo skulle bli rammet av noe kom noen til å håndtere det, siden alle de viktigste samfunnsfunksjonene finnes her.

Lære av livet på landet

Men kanskje byfolk har noe å lære av både hytteliv og livet på landet? Folk i Oslo er nemlig mer sårbare ved kriser som langvarig strømbrudd. Det er for eksempel få som har vedfyring, som er veldig viktig ved strømbrudd. Å ha muligheten til å fyre med ved og lage mat på vedovn kan redde folk, mener Heidenstrøm.

– I byen følte folk at de hadde ressurser utenfor leiligheten, med mange lokale butikker lett tilgjengelig. I byen er det lettere å få tak i ting og folk som kan hjelpe, og da virker ikke beredskap like viktig.

Og det er kanskje i byene at tiltakene rundt korona har rammet hverdagen hardest. Det å være sosial i det offentlige rom ble plutselig umulig, og reisevanene våre endret seg radikalt. Det gjenstår å se om noen vaner har endret seg permanent. Heidenstrøm mener at det å ha opplevd en krise i seg selv kan gjøre oss bedre rustet til neste krise.

Vi tar beredskapen for gitt

Selv om norske husholdninger har mange beredskapsressurser, viser Heidenstrøms avhandling at beredskap ikke er noe norske husholdninger er opptatt av. Det var ikke et ord dagligtalen.

– Folk tenkte på beredskap som et politisk begrep brukt av Direktoratet for sikkerhet og beredskap eller Justis- og beredskapsdepartementet, og hadde ingenting med dem å gjøre. Det synes jeg er interessant, sier Heidenstrøm.

– Jeg tror det betyr at vi har høy tillit til at myndighetene tar hånd om beredskapen. Vi stoler på at myndighetene tar riktige valg for oss og at mediene gir korrekt informasjon, sier hun.

Hvordan få bedre beredskap?

Fakta

Nina Heidenstrøm har skrevet doktorgradsavhandlingen sin i SIFO-prosjektet Homerisk: Risk management strategies when households face collapsing electricity and digital infrastructure. Hun disputerer 3. juli ved Institutt for sosiolog og samfunnsgeografi ved UiO med avhandlingen «Preparedness in Everyday Life. A Social Practice Perspective».

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

To batterier i emballasje som noen holder på å løfte ut av en eske

Nordmenn er dårlig forberedt på strømbrudd

Vi mangler rutiner for hva vi skal gjøre hvis strømmen går.

Publisert: 23.06.20
Sist oppdatert: 24.06.20
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Bewakoof/Unsplash og Mattias Müller/OsloMet