Nordmenn er dårlig forberedt på strømbrudd

To batterier i emballasje som noen holder på å løfte ut av en eske

Har du vedovn eller stormkjøkken som virker? Vet du hvor du finner fyrstikker, lommelykt og batterier dersom strømmen går og det blir mørkt i huset? Husker du telefonnummeret til dine nærmeste dersom internett er nede og mobilen er tom for strøm? Altfor mange av oss må svare nei på disse spørsmålene.

– Vi er uten rutiner for det. Særlig i byene. Strømbrudd skjer sjelden og vi regner med at myndighetene ordner opp, sier Ardis Storm-Mathisen, som er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet og prosjektleder for Homerisk-studien.

Nå har Homerisk-prosjektet munnet ut i en utstilling på Teknisk museum i Oslo.

Erfaringer fra dem som har erfart brudd

I prosjektet har forskerne samlet erfaringer fra hushold som har opplevd lengre bortfall av elektrisk strøm og IKT. I Norge snakket de med folk som opplevde brannen i Lærdal i 2014 eller stormen Dagmar på Nord-Vestlandet i 2011.

Blant utfordringene folk opplevde var at mørket og kulda gjorde livet vanskelig, mat ble ødelagt fordi kjøleskap og fryser sluttet å virke, TV, mobil, elektriske låser og betalingsterminaler sluttet å virke og bilene gikk tom for bensin. I tillegg opplevde mange usikkerhet fordi det var vanskelig å få og gi informasjon og koordinere aktiviteter.

– Når vi bruker ting som forenkler hverdagen vår, som strøm og mobiltelefon, glemmer vi hvordan vi greide oss uten, som å ha notatbok med koder og telefonnumre, kontanter i lommeboken og rutiner for kontakt, sier Storm-Mathisen.

Om prosjektet

Forskningsprosjektet Homerisk har undersøkt og sammenlignet hvordan husholdninger og myndigheter i Norge, Sverige og Island forholder seg til situasjoner hvor strøm og IKT faller ut.

Prosjektet ledes av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, med Norsk Teknisk Museum, Mittuniversitetet i Sverige og Universitet på Island som partnere.

Prosjektet er finansiert gjennom Norges Forskningsråd Samrisk II.

By og land

En spørreundersøkelse i Homerisk-prosjektet viser at ni av ti nordmenn ikke tror det er sannsynlig at et langvarig strøm- og IKT-brudd vil ramme dem de nærmeste 5-10 årene. Hele fire av ti tror de blir alvorlig rammet dersom det skulle skje.

Særlig alvorlig er det hvis de største byene blir rammet av strøm- og IKT-brudd, for eksempel som følge av terror eller naturkatastrofer. Byboerne oppgir at katastrofer vil ramme dem hardt.

Erfaringer fra Lærdal og Nord-Vestlandet viser at lokalsamfunnene har mye «taus» eller uformell kunnskap som er viktige i en krisesituasjon. Det kan for eksempel være kunnskap om lokalt terreng eller hvor mobilsendere er plassert i nærmiljøet, eller hvor de skal henvende seg for å få informasjon.

Myndighetenes forventninger

I Sverige fikk alle husstander nylig en beredskapsbrosjyre i posten, som forteller hvordan de skal forberede seg på eventuelle kriser. Svenske myndigheter har tydelige forventninger til befolkningen i krisesituasjoner. På Island forventer myndighetene at hvert hushold har en beredskapsplan.

I Norge satser myndighetene på nettbasert informasjon, og har beskjedne forventninger til innbyggerne. De forventer at du skal klare deg i tre dager uten strøm og motta informasjon digitalt.

– Beredskapsrådene fra myndighetene synes i stor grad å ta for gitt befolkningen har tilgang på mobilnett og i det minste DAB-radio under kriser, sier Storm-Mathisen.

Ressurser i hjemmet

Felles for alle tre landene er at hushold gis en liten rolle i myndighetenes beredskapsplaner. Homerisk-studien viser at her ligger store, uutnyttede ressurser.

– Folk vet lite om myndighetenes planer, men mange har og kan mye, problemet er at det mangler rutiner for å hente disse ressursene fram ved behov. Mange etablerer rutiner etter å ha erfart strømbrudd, men spørsmålet er om ikke både hushold og myndigheter også har noe å lære av ‘prepperne’, sier Storm-Mathisen.

De fleste nordmenn har nemlig både kunnskap og sosiale og materielle ressurser til å klare seg bra i en krise. De fleste har varme klær, stearinlys, verktøy, internett, lommelykt, fyrstikker og smarttelefon i boligen. Mange har også ekstra brensel, enkel mobil, tørrmat og hermetikk, kontanter, ikke-elektriske lyskilder, radio, førstehjelpsutstyr og reservebatterier. Camping- og friluftsliv er viktig for mange nordmenn, og utstyr og kunnskap herfra kommer godt med i en krisesituasjon.

Storm-Mathisen mener at prosjektet viser at beredskapsmyndighetene kan engasjere hushold og lokalsamfunn mer i beredskapsplanlegging, blant annet gjennom digitale verktøy, men at det også er behov for å etablere lokale rutiner for hvordan kommunikasjon til befolkningen skal skje dersom den digitale infrastrukturen ikke fungerer.

Referanse

Ardis Storm-Mathisen: Beredskap for IKT og elektrisitetsbrudd i nordiske hushold. SIFO prosjektnotat nr. 10-2016

Publisert: 24.08.18
Sist oppdatert: 21.05.19
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Nina Heidenstrøm / SIFO
Illustrasjonsbilde - mann bak skrivebord
Oppvekst, skole og utdanning

Ønsker å gjøre teori og analyse mer tilgjengelig

Forskere bak ny bok om teori og analyse håper de kan hjelpe studenter.

Beina på to personer som står overfor to andre personer
Oppvekst, skole og utdanning

Vær obs på disse formene for mobbing

Forskning fra OsloMet viser hvordan mobbing kan oppstå i grupper.

Notater om matlaging i perm og en penn som ligger oppå et av arkene
Helse og sosialt arbeid

Unge kvinner får i seg for lite jod

Hver tredje unge kvinne har kritisk lave jodnivåer.

Ung kvinne smiler mens hun ser på klær.
Forbruk, klima og miljø

Unge mest skeptisk til gjenbruk

En ny undersøkelse viser at flere unge folk ikke liker å bruke andres gamle ting.

Folk som sitter ved flere langbord og spiser salat
Forbruk, klima og miljø

Svenskene er ute til lunsj, mens nordmenn sverger til matpakka

Matvanene i Norge har endret seg overraskende lite de siste 15 årene.

Portrett Kristian Heggebø
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Solidaritet i Europa: – Det er et nokså dystert bilde som tegner seg

– Det er åpenbart at det brede lag i veldig mange europeiske land er bekymret for innvandring, sier NOVA-forsker Kristian Heggebø.