Har du vedovn eller stormkjøkken som virker? Vet du hvor du finner fyrstikker, lommelykt og batterier dersom strømmen går og det blir mørkt i huset? Husker du telefonnummeret til dine nærmeste dersom internett er nede og mobilen er tom for strøm? Altfor mange av oss må svare nei på disse spørsmålene.
– Vi er uten rutiner for det. Særlig i byene. Strømbrudd skjer sjelden og vi regner med at myndighetene ordner opp, sier Ardis Storm-Mathisen, som er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet og prosjektleder for Homerisk-studien.
Nå har Homerisk-prosjektet munnet ut i en utstilling på Teknisk museum i Oslo.
Erfaringer fra dem som har erfart brudd
I prosjektet har forskerne samlet erfaringer fra hushold som har opplevd lengre bortfall av elektrisk strøm og IKT. I Norge snakket de med folk som opplevde brannen i Lærdal i 2014 eller stormen Dagmar på Nord-Vestlandet i 2011.
Blant utfordringene folk opplevde var at mørket og kulda gjorde livet vanskelig, mat ble ødelagt fordi kjøleskap og fryser sluttet å virke, TV, mobil, elektriske låser og betalingsterminaler sluttet å virke og bilene gikk tom for bensin. I tillegg opplevde mange usikkerhet fordi det var vanskelig å få og gi informasjon og koordinere aktiviteter.
– Når vi bruker ting som forenkler hverdagen vår, som strøm og mobiltelefon, glemmer vi hvordan vi greide oss uten, som å ha notatbok med koder og telefonnumre, kontanter i lommeboken og rutiner for kontakt, sier Storm-Mathisen.
By og land
En spørreundersøkelse i Homerisk-prosjektet viser at ni av ti nordmenn ikke tror det er sannsynlig at et langvarig strøm- og IKT-brudd vil ramme dem de nærmeste 5-10 årene. Hele fire av ti tror de blir alvorlig rammet dersom det skulle skje.
Særlig alvorlig er det hvis de største byene blir rammet av strøm- og IKT-brudd, for eksempel som følge av terror eller naturkatastrofer. Byboerne oppgir at katastrofer vil ramme dem hardt.
Erfaringer fra Lærdal og Nord-Vestlandet viser at lokalsamfunnene har mye «taus» eller uformell kunnskap som er viktige i en krisesituasjon. Det kan for eksempel være kunnskap om lokalt terreng eller hvor mobilsendere er plassert i nærmiljøet, eller hvor de skal henvende seg for å få informasjon.
Myndighetenes forventninger
I Sverige fikk alle husstander nylig en beredskapsbrosjyre i posten, som forteller hvordan de skal forberede seg på eventuelle kriser. Svenske myndigheter har tydelige forventninger til befolkningen i krisesituasjoner. På Island forventer myndighetene at hvert hushold har en beredskapsplan.
I Norge satser myndighetene på nettbasert informasjon, og har beskjedne forventninger til innbyggerne. De forventer at du skal klare deg i tre dager uten strøm og motta informasjon digitalt.
– Beredskapsrådene fra myndighetene synes i stor grad å ta for gitt befolkningen har tilgang på mobilnett og i det minste DAB-radio under kriser, sier Storm-Mathisen.
Ressurser i hjemmet
Felles for alle tre landene er at hushold gis en liten rolle i myndighetenes beredskapsplaner. Homerisk-studien viser at her ligger store, uutnyttede ressurser.
– Folk vet lite om myndighetenes planer, men mange har og kan mye, problemet er at det mangler rutiner for å hente disse ressursene fram ved behov. Mange etablerer rutiner etter å ha erfart strømbrudd, men spørsmålet er om ikke både hushold og myndigheter også har noe å lære av ‘prepperne’, sier Storm-Mathisen.
De fleste nordmenn har nemlig både kunnskap og sosiale og materielle ressurser til å klare seg bra i en krise. De fleste har varme klær, stearinlys, verktøy, internett, lommelykt, fyrstikker og smarttelefon i boligen. Mange har også ekstra brensel, enkel mobil, tørrmat og hermetikk, kontanter, ikke-elektriske lyskilder, radio, førstehjelpsutstyr og reservebatterier. Camping- og friluftsliv er viktig for mange nordmenn, og utstyr og kunnskap herfra kommer godt med i en krisesituasjon.
Storm-Mathisen mener at prosjektet viser at beredskapsmyndighetene kan engasjere hushold og lokalsamfunn mer i beredskapsplanlegging, blant annet gjennom digitale verktøy, men at det også er behov for å etablere lokale rutiner for hvordan kommunikasjon til befolkningen skal skje dersom den digitale infrastrukturen ikke fungerer.
Referanse
Ardis Storm-Mathisen: Beredskap for IKT og elektrisitetsbrudd i nordiske hushold. SIFO prosjektnotat nr. 10-2016
