«Okkupasjonsfrisen» i Oslo rådhus skildrer nemlig ikke bare krigens gang i Norge. Den er også vevd tett sammen med kunstnerens eget liv.
Familien til Alf Rolfsen var modeller, interiøret i stuescenen kommer fra hans eget hjem, og den unge mannen som reiser seg mot undertrykkelsen, er sønnen Jens Christian.
Professor Arild Skarsfjord Berg og universitetslektor Christian Nordahl Rolfsen åpner for nye tolkninger av Alf Rolfsens «Okkupasjonsfrise» (1947–1950) ved hjelp av brev, skisser og bilder fra familiens arkiv.
– Man ser jo rett og slett handlingene i brevene bildet av i «Okkupasjonsfrisen», sier Christian Nordahl Rolfsen, som er barnebarn av Alf Rolfsen.
Når vi vet dette, endres blikket: Anonyme figurer blir gjenkjennelige personer, og frisen får en dokumentarisk dimensjon – det er ikke bare «fritt komponerte» krigsbilder, men nedslag i levde liv.
Sønnen som aldri rakk å bli ingeniør
Kjernen i den personlige historien er Jens Christian Rolfsen, som deltok i illegalt arbeid, flyktet gjennom Tolvmilsskogen til Sverige i 1944, og vervet seg siden i marinen i England.
Brevene hans formidler ung livsglede og planer om å bli skipsingeniør med praksis fra Nylands Verksted.
I frisen er han malt som den lyse figuren som reiser seg; blikket hans er rettet tvers over rommet mot motivet av Nylands Verksted – stedet for framtidsdrømmen.
Dagen etter 21-årsdagen omkom han da korvetten Tunsberg Castle gikk ned utenfor Båtsfjord i Finnmark 12. desember 1944.
– Han fikk i alle fall beholde drømmen – for evig – i bildet, sier Berg.
Gestapo inn i hjemmet
Berg og Rolfsen beskriver frisen som en fortelling i fem akter:
- angrep og mørklegging
- Gestapos inntreden i hjemmet
- ødeleggelse av kultur med referanser til karyatidene fra Akropolis
- gryende motstand og fangenskap
- frigjøring og feiring
Visuelt bindes aktene sammen av gjennomgående formgrep: rette linjer, skråbevegelser og flateoppdeling som spiller med hallens arkitektur.
Den kubistiske forenklingen gir struktur og retning uten å miste det figurative og gjenkjennelige. Kubistisk forenkling betyr å forenkle motiver til klare, geometriske former og flater slik at struktur og komposisjon trer tydeligere fram enn naturalistiske detaljer.
Utsnitt av Okkupasjonsfrisen, som viser begynnelsen av krigen. Foto: Arild Skarsfjord Berg
Fra hjem til monumentalt kunstverk
Frisen rommer konkrete detaljer fra Rolfsen-familiens hverdag: kona Ingrid, barna Egil og Kirsten, svigermor, møblene i stua – til og med hjørneskapet med skålen og Nordahl Rolfsens ståpult.
Christian Nordahl Rolfsen forteller om en tydelig arbeidsmetode: modeller som blir stilt opp og fotografert, skisser som blir tegnet, små utkast som blir malt – og siden oppblåst via kartonger til fullformat.
I Rådhushallen blir dermed hverdagen og nære relasjoner omformet til nasjonal monumental kunst.
Lys og stil skaper stemning
Freskoteknikken – maling med mineralske pigmenter på våt kalkpuss – krever tempo, da det tørker raskt. Det gir en «friskhet» i strøkene som gjør scenene levende.
Særlig i «Okkupasjonsfrisen», som er mer dynamisk og skråstilt enn den mer statiske Landet på nordveggen, skaper teknikken en oppjaget energi som samsvarer med krigens kaos.
Den kubisme-inspirerte, men fortsatt figurative stilen, og den gjennomtenkte lysføringen i hallen – med skiftende dagslys og strategisk kunstlys – forsterker dramaet.
Ornamentikken langs veggene, også designet av Rolfsen, binder motiv og arkitektur sammen.
Her ser du hele Okkupasjonsfrisen. Foto: Arild Skarsfjord Berg
En dagsaktuell menneskelig fortelling
I et offentlig verk som skal representere nasjonen, har man ofte framhevet det kollektive og politiske.
– Det har ikke vært snakket så mye om det personlige blikket før, sier Berg.
Berg og Rolfsen (barnebarnet) viser hvordan Alf Rolfsen balanserer det:
Frisen dokumenterer okkupasjon og motstand på samfunnsnivå, men den er samtidig forankret i kunstnerens egen sorg og familiehistorie.
Det gjør verket til mer enn en historisk oversikt – det blir en menneskelig fortelling med overføringsverdi, også i møte med dagens konflikter.
Skriftlige og muntlige kilder gir nytt lys på verket
Christian Nordahl Rolfsen har dokumentert skisser og fotografier i familiearkivet og intervjuet slektninger og modeller fra 1989–1991.
I den vitenskaplige artikkelen til Berg og Rolfsen er det gjort bevisste etiske avgrensninger, blant annet ved å utelate materiale som kunne eksponere private personer unødvendig.
Metodisk er det et samspill mellom skriftlige kilder (brev, avskrifter), visuelle spor (skisser, foto) og muntlige vitnesbyrd – en triangulering som styrker den dokumentariske lesningen av frisen.
Arild Skarsfjord Berg og Christian Nordahl Rolfsen har gått gjennom brev, skisser og bilder fra familiens arkiv, og kan fortelle oss om en personlig historie med krigsminner bak Alf Rolfsens Okkupasjonsfrise. Foto: Olav-Johan Øye
Frisen aktiverer rommet
Berg og Rolfsen løfter fram hvordan frisen aktiverer rommet: sønnens blikkakse mot Nylands Verksted på vestveggen, St. Hallvard-motivet (modellert etter broren Egil) som glir over i ornament og binder flater og motiv, og linjeføringer som «klikker» med hallens arkitektur.
Slik skaper kunstneren Alf Rolfsen relasjoner på tvers av veggene – ikke bare innenfor rammen av ett bilde.
Berg og Rolfsen peker på film og digitale formater som særlig effektive grep for å formidle det til ungdom, gjerne supplert med brev som leses høyt – fordi de formidler en gjenkjennelig ungdommelig stemme.
Oslo kommune har laget en film om frisen, der Rolfsen og Berg deltar.
Hvorfor dette angår oss i dag
Frisen kan gjerne kobles til samtidens kriger for å tydeliggjøre relevans.
«Okkupasjonsfrisen» er både et minnested og et lærestykke for samtiden. Den viser at offentlige verk kan romme individuelle liv og tap – og at det personlige kan knyttes til det politiske.
Når vi vet hvem som står i stua, hva de heter, og hva de drømte om, blir krigshistorien mindre fjern. Den får ansikt.
Bildet øverst i artikkelen er fra Nobelprisutdelingen i 2024, hvor du ser «Okkupasjonsfrisen» i bakgrunnen. Fredsprisen ble dette året tildelt organisasjonen Nihon Hidankyo for sin innsats for en atomvåpenfri verden, og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Foto: Heiko Junge /NTB/POOL.
Referanse
Christian Nordahl Rolfsen og Arild Berg: En dypere innsikt i «Okkupasjonsfrisen» av Alf Rolfsen i Oslo rådhus. Kunst og Kultur, vol. 107, Utg. 3-4. (scup.com)
