Barneavhørsprosjektet

Avhør og medisinske undersøkelser av barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: hvordan er kvaliteten og hva kan gjøres bedre?

Seksuelle overgrep og vold mot barn er et omfattende samfunnsproblem, som både har store samfunnsøkonomiske kostnader og store konsekvenser for de utsattes fysiske og mentale helse. Barneavhørsprosjektet har som formål å kartlegge kvaliteten i hvordan volds- og overgrepsutsatte barn avhøres av politiet, som et ledd i en straffesak. Økt kvalitet i hvordan avhør av barn gjennomføres av politiet har stor betydning for beslutningsgrunnlag for politi og barnevern, og vil derfor bidra til bedre beskyttelse og hjelp for utsatte barn. I Norge anvender politi og barnevern den Dialogiske Samtalemetoden (DSM) som en felles metode for samtale med utsatte barn.

  • Mer om prosjektet

    Prosjektet har som formål å:

    • Kartlegge ulike kvalitetsmarkører i et landsrepresentativt utvalg av sekvensielle avhør av barn i aldersgruppen 3 til 6 år gjennomført i perioden 2015-2017, hvor den sekvensielle avhørsmetoden har blitt benyttet. Prosjektet er landsrepresentativt og representerer avhørspraksis i samtlige politidistrikter. Vi kan således på bakgrunn av dette prosjektet si noe om den faktiske praktiseringen av avhør av førskolebarn på landsbasis. 
    • Endel av prosjektet innebefatter også å lartlegge ulike kvalitetsmessige markører i et tilsvarende utvalg barnevernsamtaler gjennomført ved flere barnevernskontorer i Norge hvor den dialogiske samtalemetoden har blitt brukt som samtalemetode.
    • Vi anvender internasjonalt anerkjente analyseprinsipper i analyse av avhørene. Tilsvarende analyser har blitt benyttet i tilsvarende feltstudier om avhør av barn over en periode på 35 årene og av de mest anerkjente forskerne på feltet. Analysen er en til dels tidkrevende og kompleks prosess og har som formål å analysere kvantitative og kvalitative aspekter i hvert enkelt avhør basert på såkalte sekvensielle analyser av avhørene hvor hvert enkelt avhør kodes i henhold til et vidt spekter av faktorer, herunder: avhørslengde, bruk av sekvenser og pauser, samtaledynamikk mellom avhører og barn, spørsmålstype, responser fra barna i forhold av hvorvidt når og hvordan barna forteller og gjengir informasjon om det mistenkte forholdet, hvorvidt og hvordan formaningen implementeres i avhørene, narrativ trening i avhørene, når og hvordan barnet avdekker vold/overgrep i avhørene, hvorvidt avhører benytter visuelle hjelpemidler i avhørene, hvilke avhørsfase og hvilke spørsmål som stilles i relasjon til bruk av visuelle hjelpemidler, for å nevne noe av de kvalitetsmarkørene vi kartlegger basert på internasjonal empiri på feltet. Vis ser også på avhør i saker hvor det foreligger etterprøvbare bevis. Analyse av avhørene gjennomføres av såkalte "blinde" ratere som ikke har noe kunnskap om prosjektets formål eller relevante hypoteser.
    • Alle politidistrikter i landet har bidratt med nødvendige avhørsdata i prosjektet og prosjektet gir et overblikk over faktisk avhørspraksis basert på et nasjonalt, landsrepresentativt utvalg avhør av førskolebarn.
    • Per i dag har vi to stipendiater som tar doktorgrad på dette prosjektet, blant annet rettet inn mot implementering av formaningen i avhørene og avdekkingsmønstre blant de avhørte barna.

    Prosjektet er en del av et omfattende, landsrepresentativt forskningsprosjekt med mange forskere involvert som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, hvor et sentralt formål er å utarbeide et kunnskapsbasert grunnlag for forbedring av dagens avhørspraksis av volds- og overgrepsutsatte barn. Prosjektgruppen har innhentet nødvendige konsesjon til innhenting av data fra relevante dispenserende myndigheter som Riksadvokaten, Datatilsynet, NSD, Rådet for taushetsplikt og forskning, Politidirektoratet og hvert enkelt politidistrikt. Koding, analyse og oppskriving av innsamlede data vil pågå frem til 2026. 

  • Samarbeidspartnere

    Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familieetaten i Oslo, Barneverntjenesten, Sosialpediatrisk seksjon, Oslo Universitetssykehus, Barnehusene, Politidistriktene, Professor Svein Magnussen Universitetet i Oslo, Professor Michael Lamb, University of Cambridge (UK), Professor Martine Powell, Centre for investigative interviewing, Griffith University (AUS).