Denne kvalitative studien utforskar barrierar og moglegheiter knytt til implementering av digitale helseløysingar i ikkje-kritiske akuttsituasjonar i norsk helsevesen.
Den aukande globale etterspørselen etter akuttmedisinske tenester, driven av ei aldrande befolkning og kroniske sjukdommar, krev innovative løysingar. Digitale helseteknologiar gir lovande forbetringar i pasientutfall, tilfredsheit og ressursbruk.
Digitale helseteknologiar har vist positive effektar innan akuttmedisin ved å forbetre pasienttilfredsheit og behandlingsresultat.
Desse teknologiane støttar triage, behandling, konsultasjonar og utskriving, og kan styrke brukaropplevinga, optimalisere ressursar og redusere kostnader gjennom kunstig intelligens og fjernovervaking.
Innan ikkje-kritiske akuttsituasjonar er digitale helseløysingar effektive for tilstandar som krev rask, men ikkje umiddelbar, merksemd. Alternativ til ambulanse, som heimebehandling og sosiale tenester, kan redusere kostnader og forbetre omsorga.
Noregs helsetenester av høg kvalitet møter utfordringar knytt til ei aldrande befolkning og aukande førekomst av kroniske sjukdommar.
Formålet med denne kvalitative intervjustudien er å auke forståinga for framtidige hindringar og moglegheiter ved bruk og implementering av digital helseteknologi i ikkje-kritiske situasjonar innanfor norsk akuttmedisin.
