Ph.d.-prosjekt retta mot å forstå korleis barnehagar skaper moglegheiter for barn til å bruke morsmålet sitt.
I dette doktorgradsprosjektet undersøker eg dei transspråklege praksisane til barnehagen med fleirspråklege barn i alderen 3–5 år. Meir spesifikt ser eg på korleis det blir lagt til rette for at barna får møte morsmåla sine, korleis barnehagen bruker den fleirspråklege kompetansen til personalet som ein ressurs i språkstimuleringsarbeidet, og korleis eventuelle språkbarrierar blir handterte.
Bakgrunn
Sjølv om barnehagane blir kjenneteikna av språkleg mangfald både hos barn og hos barnehagepersonale, viser forsking at det er lite fokus på barns morsmål som ressurs, den fleirspråklege kompetansen til barnehagetilsette blir først og fremst brukt i samband med spesielle høve som FN-dagen og at dei transspråklege praksisane til barnehagen blir kjenneteikna av pedagogiske og ideologiske utfordringar.
Utfordringane handlar om blant anna korleis barnehagane både jab styrke barns morsmål og utvikling av majoritetsspråket, korleis det pedagogiske arbeidet skal organiserast slik at bruk av morsmål ikkje ekskluderer barna med eit anna språkleg bakgrunn eller korleis einskal støtte barns morsmål viss personalet ikkje snakkar same språk.
Metode
For å undersøke dei transspråklege praksisane til barnehagen, skal eg gjennomføre ein komprimert etnografisk studie med deltakande observasjon og semistrukturert intervju av styrarar og pedagogiske leiarar.
Dette er eit prosjekt som består av tre delstudiar:
- På kva måte blir det lagt til rette for at fleirspråklege barn i alderen 3–5 år møter morsmåla sine i barnehagen?
- Korleis legg pedagogane til rette for at den fleirspråklege kompetansen til personalet blir brukt som ein ressurs i språkarbeidet med dei eldste barnehagebarna?
- På kva måte handterer barnehagen språkbarrierar som oppstår i kommunikasjonen mellom barn og barnehagepersonale, og dessutan mellom barna?
Sviatlana Kharkevichs sine publikasjonar (nva.sikt.no)
