Prosjektet beveger seg fra å se på underernæring blant eldre som et rent fysiologisk problem (utilstrekkelig inntak) til å se på det som et sosialt/relasjonelt problem (mangel på tilhørighet og ensomhet).
Underernæring, ensomhet og mangel på tilhørighet henger tett sammen, og er blant de største driverne for funksjonsfall og økt tjenestebehov. Utilstrekkelig inntak av mat og drikke er utbredt blant hjemmeboende eldre og kan øke risiko for underernæring, medføre redusert helse, mestring og livskvalitet.
Kommunene utforsker nye løsninger for oppgavedeling med samfunnsressurser utenfor helse- og omsorgstjenestene, som sosial innovasjon gjennom økt samhandling med familiemedlemmer, frivillige og andre lokale ressurser.
I dette forprosjektet vil vi lage en systematisk oversikt over hva som gjøres i norske kommuner og frivillighet for å forebygge og behandle underernæring og tilrettelegge for gode måltider hos hjemmeboende.
Prosjektets fulle tittel: Mat og eldre: Tilhørighet og tidlig innsats for å forebygge underernæring, ensomhet og redusere fremtidenes behov for helse- og omsorgstjenester (METT).
Dette prosjektet er en del av forskningssatsingen framtidas helse- og omsorgstjenester.
Prosjektdeltakere
Mer om prosjektet
Antallet eldre i Norge forventes å øke fra 900 000 i 2024 til 1,5 millioner innen 2050. Disse demografiske endringene vil utfordre kapasiteten til helse- og omsorgstjenestene, og understreker behovet for effektive forebyggende tiltak og nye tilnærminger til tidlig innsats og tverrsektorielt samarbeid.
Studier viser at omtrent en tredjedel av eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester, er i risiko for underernæring. Utilstrekkelig matinntak og væskeinntak kan føre til muskeltap, risiko for fall og infeksjoner, underernæring, sykehusinnleggelse og økt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester.
I 2022 ble de samfunnsmessige kostnadene knyttet til underernæring i denne aldersgruppen estimert til 1,2 milliarder kroner.
Tidlig identifisering og forebygging fortsatt en utfordring
Til tross for de alvorlige konsekvensene og de store samfunnsmessige kostnadene knyttet til underernæring, er tidlig identifisering og forebygging fortsatt en utfordring i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Underernæring blant eldre utvikler seg ofte gradvis og har flere årsaker, også av psykologiske, sosiale og miljømessige forhold. Eldre kan oppleve redusert appetitt, funksjonsbegrensninger, ensomhet, sorg eller problemer med å skaffe og tilberede måltider lenge før ernæringsproblemer blir klinisk synlige.
Dette gjør ofte underernæring vanskelig å oppdage og håndtere gjennom tradisjonelle tjenestestrukturer alene. Som et resultat krever forebyggende tiltak en mer helhetlig tilnærming.
Forskning viser at det er sammenheng mellom sosial isolasjon, ensomhet, depresjon, kognitiv svikt og utilstrekkelig inntak av mat og væske hos eldre. Måltider er viktige sosiale arenaer, og ved fellesmåltider blir matinntaket ofte høyere.
En nylig norsk studie fant at én av fire eldre opplever ensomhet, og risikoen for underernæring er størst blant de som bor alene. I et pilotprosjekt i Nordre Aker bydel ble ansatte i hjemmetjenesten intervjuet om eldre og underernæring, og identifiserte ensomhet og depresjon som drivere for utilstrekkelig matinntak, og det sosiale aspektet knyttet til måltidsopplevelsen var positivt knyttet til appetitt.
Likevel viser nasjonale kvalitetsindikatorer at bare 29 prosent av eldre som mottar hjemmesykepleie blir vurdert for risiko for underernæring. Tidsbegrensninger er identifisert som en viktig hindring som gjør det vanskelig for hjemmetjenesten å både identifisere og behandle underernæring på en effektiv måte.
Prosjektets hovedmål
Derfor er det behov for innovative tiltak som muliggjør tidligere identifisering av risikofaktorer og mobiliserer ressurser utover helsesektoren alene.
Å styrke samarbeidet mellom helsetjenester, lokalsamfunnsorganisasjoner, frivillige, familier og de eldre selv kan gi nye muligheter for å forebygge både ensomhet og underernæring før behovet for helse- og omsorgstjenester oppstår.
Hovedmålet med METT er å samarbeide om å lage og vurdere gjennomførbare tiltak mot underernæring og ensomhet blant eldre hjemmeboende.
