Prosjektet undersøker korleis praksisane ved oppstart i barnehagen for dei yngste barna (0-2 år) påverkar inkludering av barn og familiar med innvandrar- og minoritetsspråkleg bakgrunn.
Barnehagestart kan representere det første varige møtet mellom migrantfamiliar og norske utdannings- og velferdssystem. Overgangen inneber ei innføring i institusjonelt kvardagsliv for barn under tre år og foreldra deira. TRANSIT belyser utfordringar med migrasjon og språk i samband med overgang til barnehagen.
Møtet med barnehagen kan bidra til inkludering, men kan også opne for sosiale, kulturelle, språklege og institusjonelle former for ekskludering, ettersom det å gå i barnehage i seg sjølv ikkje fører til inkludering.
Politikk og statistikk registrerer barns deltaking og dekningsgrad i barnehagar, men fangar ikkje opp korleis migrasjon og fleirspråkligheit pregar livsløp og behov for inkludering, eller korleis overgangspraksisar kan legge til rette for tillit og samfunnsdeltaking.
Med utgangspunkt i omgrepet «inkluderingstersklar» – som både er ein metafor for fysiske grenser og ei omgrepsfesting av soner for forhandling av innenfor- og utanforskap – spør TRANSIT: Korleis skaper, senkar eller forsterkar praksisar ved overgangen frå heim til barnehage terskelen for inkludering for små barn og familiar med migrant- og minoritetsspråkleg bakgrunn?
For å belyse dette, vil prosjektet:
- undersøke beskrivingar av, og vilkår for, barn under tre år og familiane deira i barnehagen, på tvers av ulike innvandrar- og minoritetsspråklege grupper, med sikte på å forstå deira særskilde behov for inkludering
- samle og analysere eit utval overgangspraksisar for å identifisere sosiale, materielle, språklege og institusjonelle tersklar for inkludering og ekskludering for desse gruppene
- utvikle eit metodisk rammeverk for vidare forsking.
Prosjektet vil gjennomføre ein litteraturgjennomgang, ein etnografisk pilotstudie og ein workshop for å formidle resultat. Funna vil brukast til utvikling av vidare forsking og profesjonell praksis.
