The Teacher Education Panel Study (TEPS) er ein omfattande studie om korleis lærarutdanninga blir gjennomført i Noreg.
For å gi eit heilskapleg bilde av utdanninga følgjer studien lærarstudentar, studieprogram og lærarutdanningsinstitusjonar over tid.
TEPS skal etablerast som ein omfattande forskingsinfrastruktur som gjer det mogleg å samanlikne ulike utdanningsinstitusjonar og program på tvers av tid og stad.
TEPS ønsker å rekruttere fleire partnarar til prosjektet. Er du interessert? Ta kontakt med prosjektleder Isa Steinmann.
Meir om prosjektet
TEPS-infrastrukturen har som hovudformål å fungere som ein database for utdanningsvitskapleg forsking av høg kvalitet på lærarutdanninga i Noreg. Dermed skal infrastrukturen også gi eit solid kunnskapsgrunnlag for kvalitetssikring og forbetring av lærarutdanninga i Noreg.
For begge formål er det sentralt å bruke systematiske data, som teiknar eit heilskapleg bilde av lærarutdanninga og speglar lærarprofesjonens stadig meir komplekse jobbkrav.
For å oppnå dette holistiske panelet inneheld TEPS ulike modular. Denne utforminga gjer det mogleg å sette skreddarsydde ekspertteam til ansvar konstruere og optimalisere ulike delar parallelt gi brukarar tilpassa tilgang til delar av panelet fleksibelt kople til djupneforskingsprosjekt.
Modulane er på institusjons-, kurs- eller studentnivå. Disse gjennomfører ein kvart semester eller berre éin gong per student, involverer ulike datakjelder (spørjeskjema, tekstanalyse og registerdata) og tillèt både ein meir ope og avgrensa datatilgang.
I alle modulane vil kvantitative data bli oppretta, dokumenterte, lagra og publiserte. Panelstudien rettar seg mot ein stor variasjon av brukarar, inkludert forskarar frå Noreg og andre land og frå ulike fagfelt.
Panelstudien leverer både tverrsnitts- og longitudinelle data. Den er designa for å svare på ei rekke forskingsspørsmål som er av samfunnsmessig og forskingsmessig betydning, som for eksempel:
- Kva delar av lærarutdanninga kan forbetrast ifølgje lærarstudentar og lærerutdannere?
- I kva grad skil lærarutdanningsinstitusjonane seg frå kvarandre i korleis dei organiserer og implementerer lærarutdanninga?
- Korleis kan lærarstudentar best mogleg førebuast på overgangen til yrkeslivet for å forhindre praksissjokk?
Status
I 2023 og 2024 blei det gjennomført ei rekke (pre-)pilotprosjekt for å teste gjennomførlegheita av TEPS. I masteroppgåvemodulen piloterte vi for eksempel om kunstig intelligens (KI) kan brukast for å kategorisere masteroppgåver etter tema, data og metode.
Eit team har brukt samandrag av masteroppgåver som blei publiserte ved OsloMet for å teste om ein stor språkmodell kan kode desse tekstene like godt som menneske på grunnlag av eit utvikla kodeskjema. Funna tyder på at KI-strategien er eigna til å kategorisere alle lærarutdanningsmasteroppgåver i TEPS på lang sikt.
I 2025 blei to postdoktorar tilsette for å bidra til vidareutviklinga av TEPS-prosjektet, med fokus på utvikling og utprøving av spørjeskjema.
Vegen vidare
TEPS skal søke forskingsmidlar frå Noregs forskingsråd (NFR) i 2025. I samband med førebuingane til søknaden, jobbar vi med å utvikle eit rammeverk som beskriv den teoretiske og konseptuelle forankringa til prosjektet. I tillegg jobbar vi med å rekruttere fleire partnarar til prosjektet.
Neste prosjektfase (2025-2028) har derfor som mål å demonstrere gjennomførlegheita av TEPS i fleire pilotar på tvers av fleire lærarutdanningsinstitusjonar og å vidareutvikle prosjektet.
