Veiledning av nyutdannede lærere

Veiledningen:

• er basert på forskning og erfaringsbasert kunnskap om veiledning
• skaper en overgang mellom utdanning og yrke som både ivaretar og utfordrer nyutdannede i utøvelsen av læreryrket
• videreutvikler den nyutdannedes kompetanse og praksis
• inkluderer, anerkjenner og bruker den nyutdannede som ressurs og bidragsyter i profesjonsfellesskapet
• tilpasses den nyutdannedes forutsetninger og behov
• motiverer den nyutdannede til å videreutvikle seg og bli værende i yrket
• gjennomføres og prioriteres på en systematisk måte de to første yrkesårene
• utføres fortrinnsvis av kvalifiserte veiledere som holder seg faglig oppdatert og får muligheter til etter- og/eller videreutdanning.

Prinsippene er hentet fra Utdanningsdirektoratets veileder om veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole (udir.no).

Regjeringen innfører et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og opplæring for voksne (regjeringen.no). Et av hovedtiltakene er profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere.

Vandrende dialog

Deltagerne sitter i sirkel. Dialogen i veiledningen kan foregå som en “vandring” mellom deltagerne (Tveiten, 2024, s. 151). Veilederen ber to av deltagerne ha en dialog om noe de selv synes er viktig for det som er fokus i denne veiledningen (eller i denne situasjonen). Etter 3-4 minutter ber veilederen de to neste deltagerne fortsette på dialogen som de to første påbegynte. Etter nye 3-4 minutter fortsetter to nye deltagere dialogen. Til sist skal hele gruppen ha deltatt. Avslutningsvis inviterer veilederen til metasamtale; eller en dialog om dialogen.  

Vandrende dialog kan benyttes i alle deler av veiledningen, og med hell der fokuset i veiledningen er uklart, eller når temaet berører alle deltagerne sterkt. 

Referanse: Sidsel Tveten: Veiledning - mer enn ord, Fagbokforlaget, 2024.

Tegning som metode

Tegning som metode kan bidra til utvikling av personlig kompetanse, og dermed fungere profesjonsutviklende. Innholdet i tegningen må imidlertid knyttes til aktuelle temaer i praksisfeltet. 

Tegning er en metode innenfor gestaltveiledning som bygger på gestaltteori som ble utviklet av Fritz Perls (1992). Hensikten med tegning som metode er at veisøkeren skal oppdage noe ved seg selv og dermed lære seg selv bedre å kjenne. Hun kan oppdage egenskaper hun ikke visste at hun hadde. Gjennom tegning kan veisøker få andre perspektiver på livet sitt, og hun får anledning til å uttrykke seg på en annen måte enn gjennom språket, og dermed utvikle den personlige kompetansen. 

Eksempler: 

• tegn deg selv som veileder nå 
• tegn deg selv som gruppeveileder i en veiledningssituasjon 
• tegn deg selv som relasjonsbygger i praksisfellesskapet. 

Organisering:

• velg en gruppeveileder
• gruppen får ca. 15 minutter til tegning, ut fra bestilling 
• en og en deler, utdyper tegningen, veileder kan stille spørsmål, undre seg, reflektere - det samme kan gruppen
• sam-refleksjon etter at alle har delt. Hvilken effekt har metoden på den enkelte og på gruppen?
• metasamtale.

Anerkjennende intervju (som teori og metode)

Med utgangspunkt i grunnleggende menneskelige behov for annerkjennelse - kjærlighet, rett og sosial tilhørighet (Honneth, 2008) - kan anerkjennende intervju benyttes som metode i veiledningsprosessen. Anerkjennende intervju (Appreciative Inquery - AI) (Hauger, Høyland & Kongsbak, 2008; Whitney og Trosten-Bloom, 2010) tar utgangspunkt i en dialog om styrker, suksess, verdier, håp og drømmer, og gjennom disse legge til rette for positiv endring og finne veien mot nye mål. 

AI vil kunne være en metode som tar utgangspunkt i målet om å benytte nyutdannede som en ressurs i det profesjonelle fellesskapet gjennom å utforske den nyutdannedes styrker og kunnskap. Videre vil dette kunne legge til rette for at den nyutdannede finner en plattform i sine positive sider som kan lede til ønsker, håp og drømmer om videre utvikling. På denne måten kan AI som veiledningsmetode gi den nyutdannede trygghet til å håndtere arbeidssituasjonen og støtte til å videreutvikle sin profesjonskompetanse.

Anerkjennelsesteorien har også relativt nylig blitt benyttet for å beskrive inkluderende og tilpasset undervisning i norsk skole (Jordet, 2020), og spesielt for kroppsøvingsfaget (Moen & Jordet, 2023).

Referanser:

• Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Pax (norsk oversettelse av tysk utgave fra 1992).
• Hauger, B., Højland, T. G. & Kongsbak, H. (2008). Organisasjoner som begeistrer, Appreciative Inquiry - ledelse av styrkebaserte og innovative endringsprosesser.
• Whitney, D.D. & Trosten-Bloom, A. (2010). The power of appreciative inquiry: A practical guide to positive change. Berrett-Koehler Publishers.
• Jordet, A. N. (2020). Anerkjennelse i skolen - En forutsetning for læring. Cappelen Damm Akademisk.
• Jordet, A. N. (2023). Anerkjennelse i kroppsøving - et teoretisk rammeverk. I K. M. Moen & A. N.
• Jordet (Red.), Et anerkjennende kroppsøvingsfag.

Her finner du oversikt over forskningsbasert kunnskap om veiledning.

• Alene – sammen. Nyutdannede læreres profesjonslæring i veiledning og kollegial samhandling. Jakhelln, R. (2011).
• Anerkjennelse i kroppsøving - et teoretisk rammeverk. Jordet, A. N. (2023).  I K. M. Moen & A. N. Jordet (Red.), Et anerkjennende kroppsøvingsfag (s. 23-52). Cappelen Damm Akademisk
• Anerkjennelse i skolen - En forutsetning for læring. Jordet, A. N. (2020).  Cappelen Damm Akademisk
• Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning. Andreasen, J. K., Andreasen, E. M., & Kovac, V. B. (2020).
• Organisasjoner som begeistrer. Hauger, B., Højland, T. G. & Kongsbak, H. (2008). Kommuneforlaget. (Appreciative inquiry) Honnet, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Pax forlag.
• Samarbeid og konflikt. Hartviksen, M., & Kversøy, K. S. (2018). Fagbokforlaget.
• Veiledning og praktisk yrkesteori. Lauvås, P., & Handal, G. (2000). 
• Veiledning-mer enn ord. Tveiten, S. (2002). (Vol. 2). Fagbokforlaget.

Faglig kontaktperson – barnehage:

Faglig kontaktperson – grunnskole:

Faglig kontaktperson – videregående skole, yrkesfag:

kommer

Administrativ kontaktperson – grunnskole og videregående skole (yrkesfag):

Kontakt oss hvis du har spørsmål knyttet til veiledning av nyutdannede lærere i de estetiske fagene i hele grunnopplæringen (1.-13.trinn):