NIBRs stipendiater

NIBR-stipendiat Juni Lund. Foto: Joachim Engelstad.

Klimapolitikk og klimaplanlegging 

Fortell litt om prosjektet ditt!

Jeg skriver om klimapolitikk og klimaplanlegging i norske kommuner, med fokus på hvordan kommunene jobber for å kutte utslipp.

Hva fikk deg til å velge å ta en doktorgrad?

Da jeg skrev masteroppgave likte jeg muligheten til å fordype meg i et emne og forsøke å finne ut av noe. Samtidig fikk jeg også litt mer innblikk i forskningsverdenen og syntes det virket spennende.

Hva var det med fagmiljøet på NIBR som tiltrakk deg?

For meg som er opptatt av klima og kommuner var NIBR et åpenbart valg. NIBR skiller seg ut ved å ha flere dyktige forskere som fokuserer på lokal forvaltning og klima-, miljø- og naturspørsmål.

Hva er det beste tipset du har fått som fersk forsker?

Ha det gøy og ikke vær perfeksjonist!

Hva gjør du når du står fast?

Det kommer litt an på dagsformen. Noen ganger gir jeg opp og tar meg en pause. Men jeg har også erfart at man kan få gjort ganske mye også når fokus og motivasjon ikke er på topp, og at jeg heller da bare prøver meg litt fram uten at det må bli så veldig bra i første omgang.

Hvilken bok, artikkel eller podkast skulle du ønske flere leste eller lyttet til?

Alle burde, for egen gledes skyld, lese romanen «Vestlandet» av Erlend O. Nødtvedt.

Er det et sted – en by, et nabolag, en region – som har formet hvordan du tenker om forskningen din?

Jeg var på forskningsopphold i det som har blitt kåret til verdens styggeste by, nemlig den tidligere industribyen Charleroi i Belgia. Med et landskap preget av fabrikker, nedlagte gruver, slagghauger, fraflytting og en god del sosial nød var det et sted man virkelig så industrihistoriens påvirkning på natur og mennesker.

Hva tror du blir den største utfordringen i prosjektet ditt?

Vanskelig spørsmål å svare på …  I og med at jeg er et stykke på vei allerede har jeg kommet meg over den verste kneika med å finne ut hvordan prosjektet skal se ut, hva de ulike forskningsartiklene skal handle om, og hvordan jeg tenker det hele henger sammen. Utfordringen nå ligger i å faktisk få gjennomført det jeg ønsker å gjøre, sy det sammen til et helhetlig prosjekt, og å gjøre dette på tiden.

Hva er det beste med å være stipendiat ved NIBR?

Hyggelige og inkluderende kollegaer og innblikk i mye spennende forskning gjør NIBR til et veldig bra sted å være stipendiat.

NIBR-stipendiat Mona Frank. Foto: Kristin Horn Talgø

Asyl og migrasjon i Tyskland og Norge

Fortell litt om prosjektet ditt!

Jeg skal gjøre en komparativ analyse av utviklingen og operasjonaliseringen av den nye europeiske pakten om asyl og migrasjon i Tyskland og Norge. Planen er å kombinere dokumentanalyse av institusjonelle tekster, intervjuer med byråkrater og grensepersonell, og feltarbeid ved grenseoverganger.

Jeg er særlig interessert i hvilke «problemer» sentrale bestemmelser i den nye pakten skal løse, hvordan norske og tyske byråkrater jobber med å oversette og tilpasse EU-lovgiving til nasjonal kontekst, og hvordan grensepersonell håndterer de nye reglene i praksis.

Hva fikk deg til å velge å ta en doktorgrad?

Jeg liker å lese og lære mer om temaer jeg er engasjert i, og doktorgraden gir meg muligheten til å gå i dybden i et tema jeg virkelig brenner for. Jeg har lenge vært opptatt av hvordan politiske beslutninger og tiltak blir utviklet og påvirker minoritetsgrupper.

Allerede da jeg skrev masteroppgaven min om det norske integreringssystemet som del av mine studier i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, oppdaget jeg hvor meningsfullt forskning kan være, og fikk lyst til å ta en doktorgrad. Etter flere år i praksisfeltet, blant annet i Skeiv verden og SEIF – Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger, ønsker jeg nå å jobbe mer analytisk og overordnet med disse spørsmålene.

Hva var det med fagmiljøet på NIBR som tiltrakk deg?

NIBR har mange spennende prosjekter, særlig knyttet til politikkutvikling, og jeg har brukt instituttets rapporter både i min masteroppgave og i tidligere arbeid. Jeg liker særlig at NIBRs team er tverrfaglig og arbeider med anvendt forskning på dagsaktuelle temaer jeg er interessert i, både i Norge og internasjonalt.

Hva er det beste tipset du har fått som fersk forsker?

Å jobbe litt hver dag og huske at livet ikke kun består av doktorgraden. Dette er en maraton, ikke en sprint!

Hva gjør du når du står fast?

Da går jeg en lang runde i skogen eller langs fjorden og ser på naturen. Dette er kanskje litt klisjé, men det hjelper virkelig. Jeg anbefaler særlig Sognsvann, helst med en termokopp te.

Hvilken bok, artikkel eller podkast skulle du ønske flere leste eller lyttet til?

Jeg vil anbefale to podcaster: TransNorge om transliv, erfaringer og politikk i Norge, og The Way Out is In, som handler om buddhistisk filosofi og mindfulness.

Er det et sted – en by, et nabolag, en region – som har formet hvordan du tenker om forskningen din?

Det er vanskelig å trekke fram ett sted. I arbeidet med masteroppgaven min gjorde jeg feltarbeid i en liten kommune, hvor jeg lærte mye av informantene mine. Senere, i min rolle som prosjektleder i Skeiv verden, har jeg møtt både personer med innvandrerbakgrunn og fagpersoner fra integreringsfeltet på våre kontorer og over hele landet. Disse erfaringene har gitt meg verdifulle innsikter i deres arbeid og levde erfaringer.

Hva tror du blir den største utfordringen i prosjektet ditt?

Å bevare oversikt og motivasjon i møte med store mengder institusjonelle dokumenter – bare regelverket til den nye Pakten er på over 2000 sider.

Hva er det beste med å være stipendiat ved NIBR?

Å jobbe med et tema jeg er opptatt av, i et engasjert, hyggelig og faglig sterkt miljø. Og å ha et kontor med nok plass til å henge opp favorittbildene mine.

NIBR-stipendiat Konstantinos Skenteris. Foto: Tone Thorgrimsen

Autoritære staters overvåkning og trusler

Fortell litt om prosjektet ditt!

Prosjektet mitt skal undersøke hvordan autoritære staters overvåkning, press, trusler og vold mot dissidenter i eksil påvirker viljen til å fortsette å yte regimemotstand. Politisk eksil har tradisjonelt sett blitt regnet som et relativt trygt sted å drive opposisjonsarbeid fra.

Samtidig nøyer ikke autoritære regimer seg lenger med å slå ned på opposisjon og protester hjemme. De følger, i større grad enn tidligere, etter politiske flyktninger over landegrensene, og bruker en rekke metoder for å kontrollere dem og få dem til å tie om forholdene i hjemlandet.

Eksil har blitt et sted der undertrykkelsen fortsetter. Jeg lurer på hva dette har å si for evnen og viljen til å fortsette å motstå regimet i hjemlandet, dokumentere menneskerettighetsbrudd, bistå hjemlige protestbevegelser, formidle informasjon til det internasjonale samfunnet og drive påvirkningsarbeid overfor beskyttelseslands myndigheter.

Jeg lurer også på hva autoritære staters evne til å forfølge dissidenter over landegrensene gjør med tilliten internt i diasporamiljøer og med tilliten til asylinstituttet.

Hva fikk deg til å velge å ta en doktorgrad?

Først og fremst fordi det er en tematikk som opptar meg, og fordi akademia er det stedet som lar meg prøve å finne ut noe om tematikken på mest mulig grundig og etterrettelig vis. Det var også for å gi meg selv en skikkelig utfordring, og var så heldig å få tilliten her på OsloMet.

Hva var det med fagmiljøet på NIBR som tiltrakk deg?

Det var forskningsgruppen innen internasjonale studier og migrasjon som tiltrakk meg. Prosjektet mitt handler om hva autoritære regimer gjør mot egne borgere i utlandet og hva institusjonene i vertslandet klarer, eller ikke klarer, å stille opp med.

Forskningsgruppen driver både med områdestudier og med migrasjons- og integreringspolitikk, og begge deler berører det jeg er opptatt av.

Hva er det beste tipset du har fått som fersk forsker?

Foreløpig har jeg fått allmennyttige tips og noen veldig tekniske råd som går på metode og sånn. Ellers fikk jeg en gang kjeft av Bernt Hagtvet i heisen på Blindern for å gå hjem for tidlig. Det var da jeg studerte, men det fungerte, og fungerer vel fortsatt som et råd.

Hva gjør du når du står fast?

Jeg har arvet en sliten lenestol på kontoret fra en tidligere forsker. Når jeg står fast, noe jeg ofte gjør, setter meg ned i den og leser en artikkel eller bok som handler om noe helt annet, men som forhåpentlig gir litt inspirasjon.

Hvilken bok, artikkel eller podkast skulle du ønske flere leste eller lyttet til?

Akkurat nå leser jeg en bok som heter «Stolen Revolution» om forholdene i Iran. Den er veldig god, men knyttet til forskningsprosjektet mitt. Og så hører jeg en del på podcasten «The Rest is History» på trikken på vei til og fra jobb.

Som småbarnsfar klarer jeg dessverre ikke lese så veldig mye utenom, men tar gjerne imot tips fra andre om en bok eller artikkel flere burde lese.

Er det et sted – en by, et nabolag, en region – som har formet hvordan du tenker om forskningen din?

Jeg er veldig opptatt av hva som foregår i hodet på diktatorer, hvis det kan kalles et sted? Eller så er jeg opptatt av atferden til de pluss-minus 90 statene (steder!) som klassifiseres som autokratier på V-Dems demokratiindeks.

Hva tror du blir den største utfordringen i prosjektet ditt?

Data!

Hva er det beste med å være stipendiat ved NIBR?

Det er et privilegium å være stipendiat. Og NIBR har et trygt og veldig behjelpelig miljø, med kollegaer jeg føler at heier på meg.