Prosjektet TREL: Lærerforskningskompetanse - sammenlignende baner i den nordisk-baltiske regionen undersøkte korleis forskingskompetanse blir forstått og utvikla i lærarutdanninga, og korleis vi kan støtte lærarstudentar i å arbeide kritisk og praktisk med forsking. Prosjektet blei leia av Universitetet i Søraust-Noreg og OsloMet.
– Lærarar sin forskingskompetanse handlar ikkje berre om å lære forskingsmetodar, seier prosjektleiar Dina Tsagari, professor ved Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning ved OsloMet.
– Forskingskompetansen inneber også at lærarar skal kunne forstå, vurdere, bruke og gjennomføre forsking på måtar som kan påverke vurderingar og praksis i klasserommet.
Ho forklarer at forskingskompetanse kan hjelpe lærarar med å utforske spørsmål som oppstår i klasserommet, vurdere forskingsbasert kunnskap, reflektere kritisk over eigen praksis, og ta informerte avgjerder som varetar behovet til elevane.
Ei ope tilgjengeleg verktøykasse for lærarar og lærerutdannere
Eit av hovudresultata frå prosjektet er den ope tilgjengelege handboka Teacher Research Literacy Development: A Toolkit for Teachers and Teacher Educators (mau.se). Boka samlar forsking, eksempel frå praksis, refleksjonsaktivitetar og praktiske ressursar. Den er utvikla gjennom samarbeid mellom lærarutdannarar, forskarar og lærarar.
I staden for å framstille forsking som noko som berre blir produsert ved universitet, presenterer handboka lærarar som kritiske brukarar og moglege produsentar av profesjonskunnskap.
– Verktøykassa skal støtte utviklinga av forskingskompetanse gjennom heile lærarutdanninga og gjennom yrkeslivet til lærarane. Boka inneheld praktiske idear som kan tilpassast ulike utdanningskontekster, seier Tsagari.
Ho fortel at handboka er relevant for lærarstudentar, yrkesaktive lærarar, lærarutdannarar, skoleleiarar og andre som er opptatte av å styrke forskingsinformert undervisning og profesjonell læring.
Kva skjer etter at lærarane har begynt å arbeide i skolen?
TREL-prosjektet reiste også eit viktig spørsmål: Kva skjer med forskingskompetansen til lærarane når dei går frå lærarutdanninga til heiltidsarbeid i skolen?
– Nyutdanna lærarar kan ha erfaring med å lese, vurdere og gjennomføre forsking når dei forlèt universitetet. Men det kan vere vanskeleg å halde oppe engasjementet for forsking i møte med krava i lærarkvardagen, avgrensa tid, og varierande tilgang til profesjonell støtte, seier Tsagari.
I eit nytt oppfølgingsprosjekt skal forskarar no undersøke korleis lærarar tidleg i yrkeskarrieren bruker og opprettheld forskingskompetansen sin etter at dei har begynt i læraryrket, og korleis skolar og lærarutdanningsinstitusjonar kan støtte dei.
Det nye prosjektet Forskingskompetanse i praksis: Oppfølging og støtte til nyutdanna lærarar (ReLiP-ECT) starta i august 2026 og varer fram til august 2028.
ReLiP-ECT samlar universitet, skolar, lærarutdannerar, nyutdanna og erfarne lærarar, skoleleiarar og andre utdanningsaktørar frå Noreg, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen.
Støttande profesjonelle fellesskap
Det nye prosjektet skal også etablere praksisfellesskap der nyutdanna lærarar kan samarbeide med erfarne lærarar, skoleleiarar og lærerutdannere.
Fellesskapa skal gi deltakarane høve til å diskutere utfordringar i klasserommet, arbeide med forsking, utvikle prosjekt og dele erfaringar på tvers av skolar og land.
– Vi ønsker å forstå kva kvar enkelt lærar gjer, men også kva som det mogleg for dei å engasjere seg i forsking. Her speler skolar, skoleleiarar og lærarutdanningsinstitusjonar viktige roller, seier Tsagari.
Begge prosjekta er finansierte av Nordplus Horisontal, som støttar samarbeid og innovasjon innan utdanning i Norden og Baltikum.
På bildet er deltakarar i ReLiP-ECT samla til oppstartsmøtet for prosjektet ved OsloMet.
