Bilde fra kjemishowet i vitenshowet i Ungforsk

Inspirerende Ungforsk!

Årets Ungforsk på OsloMet lover godt for rekrutteringen til teknologifagene.

Ungforsk på Fakultet for teknologi, kunst og design kunne by på spesielt utvalgte smakebiter på teknologi, og samlet mange interesserte spørsmål fra besøkende ungdomsskoleelever.

Ungforsk skal inspirere ungdom til å velge realfag og naturvitenskaplig utdanning gjennom å skape nysgjerrighet og opplevelser tett på forskningen.

864 skoleelever fra Oslo og Akershus tok turen til OsloMet 24. og 25. september 2019.

Bide fra demonstrasjonen av roboter og droner

Roboter og droner... Mange nysgjerrige spørsmål og stor interesse.

Gnisten ble tent med et Vitenshow

Har du noen gang lurt på hvorfor himmelen er blå, selv om verdensrommet er svart? Eller hvordan en bil kan kjøre feilfritt omkring uten et menneske bak rattet? Vi fikk innblikk i dette og mye mer, under Vitenshowet.

Fullskala kjemishow

Vi kunne møte kjemiker (MSc) og overingeniør Tine Fauskanger fra Institutt for maskin, elektronikk og kjemi (MEK), som serverte et fullskala, fargerikt kjemishow, med gode forklaringer på de ulike kjemiske prosessene (se bildet øverst).

Ingeniørstudiet i bioteknologi og kjemi kan være noe for de interesserte.

Roboter i svermer

Mathias Stensrud er utdannet elektronikkingeniør på OsloMet. Han er nå masterstudent på Universitetet i Oslo, og skriver masteroppgave om svermrobotikk for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

Han ga oss innblikk i roboter som samvirker i svermer inspirert av biologiske organismer i naturen.

Honningbiers adferd har for eksempel vært til inspirasjon for systemer som får roboter til å bevege seg og samhandle.

Vi fikk se en dokumentasjonsvideo av Håkon Roen og Vako Varankian som er med i et prosjekt på OsloMet, og er tidligere studenter på henholdsvis elektronikkingeniørstudiet og masterstudiet i estetiske fag.

Droner som flyr sammen i svermer, systemer for selvkjørende biler og roboter med menneskelige bevegelser er alt en realitet. En robot som tar salto er ikke lenger noen umulighet, fikk vi se. 

Bilde av droner i sverm.

Dette er droner i sverm, ikke fyrverkeri, kunne Mathias Stensrud fortelle.

Det var ellers mulig å ta del i en rekke forelesninger, omvisninger og workshops i klasserom, laber og verksteder.

Automatisering, robotikk og intelligente systemer

En av omvisingene gikk til ARIS-lab for automatisering, robotikk og intelligente systemer.

Overingeniør Espen Olsen viste fram et god utstyrt laboratorium som brukes flittig av elektronikkingeniørstudenter, labingeniører og vitenskapelig ansatte. Vi fikk se blant annet miniatyrer av prosessanlegg og roboter i arbeid.

Bilde fra omvisning i ARIS-lab

På ARIS-lab for automasjon, robotikk og intelligente systemer. Overingeniør Espen Olsen viser alt utstyret.

Laserkutting

Laserkutting er en mye brukt teknikk i utviklingen av prototyper, samt til produksjon av sluttprodukter.

På denne workshopen fikk vi innblikk i designprosessen digitalt til selve produksjonen på laserkutteren, og alle som var med fikk lage sin egen nøkkelring. Dette ble gjort på OsloMets tverrfaglige verksted og samarbeidsarena, Makerspace.

Bilde av nøkkleringer printet ut på Makerspace

Nøkkelringer printet ut med laserprinter på Makerspace.

Droner og roboter av OsloMet-studenter

Det var også mulig å se noen av dronene og robotene som studenter på OsloMet har utviklet: Selvflyvende droner, automatiserte maskiner og kjørende roboter som styres via internett.

Dennis Larsen, bachelorstudent ved Institutt for maskin, elektronikk og kjemi, ga oss et interessant overblikk, med mange spørsmål fra tilhørerne.

Fra demonstrasjonen av roboter og droner

Innføring i dronenes verden. Dennis Larsen demonstrer.

Kunstig intelligens

OsloMets lab for kunstig intelligens, AI-lab (Artificial Intelligence lab), har knyttet til seg unge forskere som doktorgradsstipendiater.

De kunne vis fram eksempler fra sine prosjekter på hvordan kunstig intelligens kan være nyttig for å løse viktige, og noen morsomme oppgaver, i og med at den er i stand til å lære selv, og tilpasse seg problemer som oppstår.

Innen for eksempel helsetjenesten kan disse løsningene etter hvert bli sentrale.

Bilde fra AI-lab

Fra Ungforsk på AI-ab

Fingeravtrykkframkalling

Det var også mulig å drive litt etterforskning i kjemilab. Her kunne du avsette egne fingeravtrykk på papir, og framkalle dem etterpå ved hjelpe av hjelp av spesielle fargereagenser.

Førsteamanuensis Per Ola Rønning ingeniørstudiet i bioteknologi og kjemi viste hvordan. 

Bilde fra fingeravtrykkframkalling

Slik vi får vi synliggjort fingeravtrykkene. Per Ola Rønning viser med strykejernet.

Fingeravtrykk skyldes unike mønster i huden. De oppstår ved avsetting av fett, oljer og svette fra fingertuppene.

Det er viktig å kunne avsløre fingeravtrykk ved politietterforskning av forbrytelser, og pulvermetode og kjemiske metoder for å framkalle dem har blitt brukt svært lenge.

Rønning viste oss en framgangsmåte der han til slutt kunne gjøre fingeravtrykkene synlige på papir med et strykejern. Et spennende forsøk i kjemilaben.

Fra hacking til smarte byer

Ungforsk på OsloMet inneholdt også en rekke andre spennende innslag, blant annet forelesninger:

Et eget Vitentorg i Pilestredet 52 kunne også vise eksempler fra de ulike fagområdene.

Bilde fra Vitentorget

Fra Vitentorget.

Publisert: 30.09.2019 | Olav-Johan Øye (tekst og foto) | Helen Eckersberg (foto)