Om lag 140 medstudentar, representantar frå skolar, opplæringskontor, fagleg råd, fagforbund og andre samarbeidspartnarar hadde møtt opp for å få med seg ferske funn frå studentanes
forskingsarbeid.
Utviklar ny kunnskap
I arbeidet med bacheloroppgåvene har studentane identifisert og utforska problemstillingar der yrkesutøvinga er i fokus, med utgangspunkt i eige utdanningsprogram.
– Eit krav i oppgåva er at dei også skal drøfte det undersøkte temaet i lys av kva det kan bety for dei som framtidige yrkesfaglærarar. Med utgangspunkt i «det doble praksisfeltet» vil bacheloroppgåva dermed vere retta mot å utvikle kunnskap som kan bidra til å knyte saman og utvikle yrkeskompetanse og lærarkompetanse, seier førsteamanuensis og emneansvarleg Else Marie Johansen.
Helse- og oppvekstlærarar må ha breiddekompetanse
Avgangsstudentane representerte seks av dei sju programområda på vg2 nivå innan utdanningsprogrammet for helse- og oppvekstfag, som fører til yrkeskompetanse, med eller utan fagbrev, i 11 ulike yrke. Else Marie Johansen forklarer:
– Gjennom bacheloroppgåva skal studentane opparbeide seg breidde- eller djupnekunnskap innanfor eit av yrka innan helse- og oppvekstfag. Dei skriv i grupper, og då kan det vere at nokon ikkje har fagbakgrunn innan det yrkt dei vil utdjupe, men dei opparbeider då såkalla breiddekunnskap.
– Kunnskap om andre yrke vil vere nyttig som yrkesfaglærar på vg1 helse- og oppvekstfag. Kunnskap om alle yrka i helse- og oppvekstfag vil gjere det lettare for yrkesfaglæraren å legge opp til differensiert undervisning tilpassa kvar enkelt elevs ønske for vidare utdanning på vg 2.
Viktige funn
Gjennom intervju og observasjonar i ulike verksemder har studentane utvikla eigen yrkes- og lærarkompetanse innanfor temaa språkutvikling og utfordringar, framtidas helsefagarbeidarar, viktigheita av barne- og ungdomsarbeidaren, og dessutan reisa til yrkesutøvaren frå skole til karriere.
Utvalde funn:
Helsesekretærars språkutfordringar påverkar kommunikasjon med pasientane, og god språkkompetanse er nøkkelen til kvalitet i helsetenestene
- God kommunikasjon er helsefremjande – det skaper tryggleik, respekt og løfter pasientane.
- Språkutfordringar kan gjere det vanskeleg å delta fullt i samtaler, og kan svekke helsesekretærars sjølvtillit og meistringskjensle.
- God bemanning og rettleiing kan bidra til vekst. Leiarar har ansvar for dette.
Høgt tempo og stort ansvar gjer overgangen til arbeidslivet krevjande for helsefagarbeidarar
- Elevane manglar praktisk erfaring med for eksempel legemiddelhandtering, sårstell og kommunikasjon med pårørande.
- Lærarar må vere faglege oppdaterte og ha tett kontakt med arbeidslivet for å styrke den praksisnære undervisninga.
Korleis påverkar utbreidd skjermbruk helsefagarbeidarars kommunikasjon med brukarar?
- Helsefagarbeidarar med god digital kompetanse er meir positive til helseteknologi, enn dei med mindre kjennskap og mangelfull opplæring, som oppfattar digitalomsorg som kaldare.
- Bruken av mobiltelefon i pasientmøte må vere bevist og forklarast som loggføring av journal, kommunikasjon med kollegaer og liknande.
- Yrkesfaglærarar treng styrkte digitale ferdigheiter og samarbeid med bedrifter for å få innsikt i og kunnskap om bruk av ny teknologi.
Frileiken er ikkje like fri som før. Nøkkelbarna går på SFO/AKS, og leik i skogen er erstatta med organisert frileik
- Mange barn treng barne- og ungdomsarbeidarar for tilrettelegging, gjennomføring og deltaking i leik.
- Barne- og ungdomsarbeidarar snakkar med elevane om kva dei skal leike, korleis og med kven. Dei legg fram leikar, kan delta og trekker seg ut når leiken er i gang.
På bildet ser du: Kaija-Liisa Magnusen, Karianne Engebakken (konferansier), Håvard Haga (konferansier) og Else Marie Johansen.
