SVAs virksomhet 2021

mønster av fargete sekskanter

2021 i tall:

SVAs resultater viser at det forskningssenteret OsloMet har etablert, er blitt en robust organisasjon, med stor evne til å levere gode prestasjoner også under de helt spesielle omstendighetene som pandemien har innebåret. SVAs publiseringsaktivitet, og senterets evne til å vinne nye prosjekter i 2021 er imponerende. – Christen Krogh, styreleder fram til mars 2022
Christen Krogh

Koronaforskning ved SVA

Oppdragsforskningsinstitutter måles ikke på kvalitet og relevans alene, men også på evnen til å snu seg raskt og levere kunnskap når dramatiske hendelser i samfunnet krever det. Dette fikk vi erfare da koronapandemien kom over oss. SVA-forskerne kastet seg rundt og satte i gang flere forskningsprosjekter, og i løpet av 2021 kunne vi se resultatene fra flere av disse. 

Her er et utvalg. 

Covid-19: informasjon, etterlevelse og vaksinasjon blant innvandrere – en kunnskapsoppsummering (oda.oslomet.no)

NIBR har gjennomført en rekke evalueringer av informasjon og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen i forbindelse med Covid-19, blant annet denne kunnskapsoppsummeringen om erfaringer med å nå frem med covid-19 relatert informasjon til innvandrermiljøer, inkludert sivilsamfunnets rolle, erfaringer med etterlevelse av myndighetenes råd, og vaksinasjonsdekning blant personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med resten av befolkningen.

Kommunenes praktisering av smittevernloven under covid-19-pandemien (oda.oslomet.no)

På oppdrag fra Koronakommisjonen undersøkte NIBR kommunenes praksis etter smittevernloven § 4-1. med en gjennomgang av 177 utvalgte kommunale vedtak gjort av 95 kommuner fra alle landets fylker i perioden mars-november 2020. Utredningen er utført på oppdrag fra Koronakommisjonen.

Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager (oda.oslomet.no)

Prosjektet har undersøkt barnehagesektorens håndtering av koronapandemien. Rapporten er et samarbeid mellom By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet, gjennom REACH-nettverket (tverrfaglig forskning på barnehage og barndom i storbyen).

Ungdata og Ung i Oslo  

I 2021 ble det inkludert flere spørsmål om koronatiden i den årlige spørreundersøkelsen Ungdata. 140.000 ungdommer i hele Norge svarte på undersøkelsen. Funnene viser at de fleste ungdommer i Norge taklet pandemien bra. Det betyr ikke at pandemien har gått upåaktet hen. Noen ungdommer har hatt det tøffere under pandemien, og for veldig mange gikk pandemien hardt utover fritidsaktiviteter og det sosiale livet. Pandemien var mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet.   

Krisehåndtering i et polysentrisk nordisk lokaldemokrati: Ulike styringsstrukturer – ulike resultater? (Polygov)  

Hvordan håndterte de nordiske landene koronapandemien? Dette er tema for prosjektet Polygov som undersøker hvordan ulik pandemihåndtering henger sammen med forskjeller i offentlig politikk, styring, organisasjon og ledelse. Prosjektet varer til 2024.  

Familier med funksjonshemmede barn  

Et forskningsprosjekt på oppdrag fra Bufdir viste at koronapandemien og den påfølgende nedstengingen av tjenester rammet familier med funksjonshemmede barn hardt. Verken forvaltningen eller myndighetene kompenserte familiene for bortfallet av tjenester på en god nok måte, mente forskerne.  

Langtidskonsekvenser av korona  

Hvilke langtidskonsekvenser får pandemien for oppvekstsvilkår til barn og unge, likestilling i familier og for enkeltpersoner, inkludert barn og voksne med funksjonsnedsettelser? Dette er tema for et stort prosjekt finansiert av Bufdir. Formålet med oppdraget er å gi ny kunnskap og komme med anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative virkninger av pandemien. Prosjektet består av 12 delstudier og skal være ferdig i 2025.  

Husholdenes økonomi i koronatider 

Den tredje surveyen om folks privatøkonomi under korona viste at korona har forsterket den økonomiske ulikheten i landet. De fleste av oss har klart oss bra økonomisk gjennom krisen, men for de mest utsatte er økonomien enda strammere enn før. 

Bærekraftig koronaliv 

Har korona endret forbruksvanene våre i en mer klimavennlig retning? Mindre reising og mer netthandel er vaner som kan komme klimaet til gode, viser en SIFO-undersøkelse. Korona-perioden har vært et mulighetsvindu for å studere endringer i forbruket vårt og hvilke konsekvenser disse endringene kan ha også utover kriseperioden.  

Pandemien har fått oss til å tenke annerledes rundt mat 

Koronapandemien har endret våre holdninger til mat. Vi vil ha mer lokalprodusert mat, og tilliten til den norske bonden har økt. Det viser en SIFO-studie.

YS Arbeidslivsbarometer 

Koronapandemien og tiltakene for å stoppe smittespredningen introduserte et nytt skille mellom ansatte: mellom ansatte i samfunnskritiske og viktige funksjoner, og andre. AFI-forskere har utforsket hvordan dette skillet opererer i forhold til andre kjente skillelinjer mellom ansatte med høy og lav inntekt og ansatte med og uten utdanning på universitets-/ og høyskolenivå. Når vi ser alle resultatene fra denne rapportens analyser under ett, er forskjellene i arbeidsforholdene til arbeidstakere i jobber med og uten samfunnskritiske funksjoner vanskelig å skille fra forskjellene mellom ulike bransjer.  

Hjemmekontor: Utbredelse og sentrale kjennetegn våren 2021 

Forskere ved AFI har kartlagt omfang, utvikling og kjennetegn ved hjemmekontor. Arbeidet baserer seg på spørreskjemadata samlet inn fra 5038 arbeidstakere i februar og mars 2021. Andelen med mulighet for hjemmekontor økte frem til pandemien eller helt i starten av den. Omfanget av hele dager arbeidet hjemme har økt markant, og det er også en liten økning i arbeid hjemme utenfor ordinær arbeidstid. Dette er første delrapport fra prosjektet. Sluttrapporten ventes ferdig i mars 2022. 

Evaluering av integreringspakke II (KD) 

Vinteren 2020/2021 opplevde Norge en andre bølge i koronapandemien med økt smittespredning, og regjeringen satte da av ytterligere midler til en integreringspakke II på 323 mill. kroner, som blant annet viderefører utvidet norskopplæring og utvidet programtid for deltakere i sluttfasen av introduksjonsprogrammet. I dette tilleggsoppdraget skal NIBR evaluere kommunens og fylkeskommunenes tilbud etter integreringspakke II og tilhørende justeringer i midlertidig lov. 

Fra et samfunnsvitenskapelig ståsted er pandemiens effekter på styringssystem, arbeids- og dagligliv, skole og oppvekst et unikt tilfang av empiri om hvordan ulike samfunnsforhold er skrudd sammen, og hvordan de virker under ekstreme forhold. Det er derfor svært gledelig at SVAs forskere har etablert en solid portefølje av prosjekter hvor ulike sider ved korona-pandemiens samfunnsvirkninger utforskes. – SVAs virksomhetsrapport for 2021
Veggmaleri av en maske og ordet "Covid-19". Foto: Adam Nieścioruk /Unsplash

Last ned SVAs virksomhetsrapport for 2021

Også 2021 ble preget av pandemi, nedstenging og hjemmekontor. Tross hindringer klarte SVAs forskere å levere strålende resultater. Vår virksomhetsrapport for 2021 finner du her.

Last ned virksomhetsrapporten (PDF) her