– Folk prøver å finne praktiske digitale løsninger på komplekse problemer. Derfor satses det på universell utforming av IKT, sier Faisal.
Faisal Ahmed jobber som programvareutvikler i Cegal, et norsk selskap som spesialiserer seg på energisektoren.
Han fikk jobben kort tid etter masterstudiene i anvendt data- og informasjonsteknologi ved OsloMet, og kunne raskt ta i bruk det han hadde lært om universell IKT.
– Jeg jobber som utvikler i et prosjekt som skal gi mer effektiv forvaltning av ressurser internt i selskapet. Det jeg har lært om universell, inkluderende design i studiene hjelper meg i arbeidet mitt, forteller han.
Universell utforming av IKT handler om å utvikle løsninger som er nødvendige for noen, for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne, men som kan være fordelaktige for alle.
– For å sikre at det vi gjør er inkluderende, følger vi retningslinjene for tilgjengelighet av nettinnhold (WCAG) når vi utvikler løsninger.
Universell utforming kan hjelpe mennesker med oppgaver de er nødt til å løse.
– På et av masteremnene på OsloMet ble vi tatt med på en ekskursjon for å se universell, inkluderende design i praksis. For å få innsikt i hvordan det brukes, og hvordan vi kan utvikle tilgjengelige applikasjoner.
– For eksempel møtte jeg to blinde som brukte inkluderende applikasjoner på telefonene sine. De hjalp dem med å navigere, og lot dem kjøpe billetter selv.
Universell design hjelper mennesker slik at de ikke lenger er avhengige av andre, og kan føle seg som en del av samfunnet.– Faisal Ahmed
Faisal delte masteroppgaven sin i to deler:
Den ene delen gikk ut på å utvikle et produkt. Den andre delen dreide seg om å få tilbakemeldinger fra brukere og forstå brukerbehov, noe som muliggjør utvikling av programvare og løsninger som er enkle å bruke uten forkunnskaper. Og det betyr at flere kan bruke dem.
– Hvis du ønsker å utvikle deg i IKT-sektoren, er universell utforming av den beste spesialiseringen å ta, sier Faisal. Foto: Olav-Johan Øye
Nå kan han se at universell utforming av IKT dukker opp overalt.
– Universell utforming av IKT er populært i de fleste bedrifter. Jeg tror det blir et samlingspunkt i framtiden; alle de store teknologiselskapene legger vekt på det.
Faisal mener det har blitt slik fordi universell utforming er nyttig for alle.
– Hvorfor er det mer interessant, og mer aktuelt nå enn for noen år siden?
For ti år siden brukte vi ikke teknologi så mye. I dag er folk mer avhengige av ulike typer teknologi. Alle ser etter løsninger som kan gjøre livet og jobben enklere.
– Universell design er populært fordi folk blir mer vant til informasjonsteknologi. Før var det veldig få som visste om det, og de brydde seg ikke så mye.
– I dag er folk mer avhengige av ulike typer teknologi enn tidligere. Alle leter etter løsninger for å gjøre livet og jobben enklere, sier Faisal. Foto: Olav-Johan Øye
– Hvem passer masterstudiet i universell utforming av IKT for?
– Det er nyttig for folk som vil ha en karriere som programvareutvikler eller konsulent i IKT-sektoren.
– Det gir deg en fordel om du allerede har litt kunnskap om programmeringsspråk om du vil ha en slik jobb.
– Hva slags jobber er mest tilgjengelige for dem som har spesialisert seg på universell utforming av IKT?
– Du kan bli programvareutvikler eller UI/UX-designer, og gi råd til kunder om nye applikasjoner og hvordan et mer mangfoldig spekter av brukere kan bruke programvaren.
– Hvilke planer har du for fremtiden nå som du har fått din første jobb?
– I utgangspunktet ønsker jeg å utvikle meg i denne sektoren og ser meg selv som leder om noen år.
– Å studere ved OsloMet kan være bra for å komme i gang med karrieren.
– Lærerne var alltid støttende og ga gode råd når jeg møtte utfordringer, og jeg følte meg alltid komfortabel med å komme med kommentarer og si min mening.
– Mitt beste minne fra masterstudiene er å jobbe i grupper. Vi hadde det gøy. Vi jobbet sammen, ulike mennesker fra forskjellige steder. Vi delte våre kulturer. Det var interessant, sier Faisal. Foto: Olav-Johan Øye
– Har du noe råd å gi til dem som allerede vet at de vil studere det samme som deg?
– Jeg vil råde dem til å velge en kort masteroppgave. Den korte oppgaven lar deg ta ekstra emner, noe som gir deg mer mangfoldig kunnskap og flere muligheter til å velge ulike emner for å berike kunnskapen din. OsloMet har fantastisk gode emner.
Før han tok masterstudiet ved OsloMet, fullførte Faisal en bachelorgrad i informatikk og ingeniørfag på BRAC University i Bangladesh.
En kort masteroppgave er 30 på studiepoeng, og gjennomføres i siste semesteret av masterprogrammet.
Emnet for oppgaven kan initieres av deg som student eller du kan velge fra en liste over tilgjengelige prosjekter. Du kan velge en kort oppgave hvis du vil ta flere valgfrie emner.
