Endelig kan du ta en master i radiografi

Anita Fosterud Reitan står foran en skjem og viser et fargerikt CT-bilde av en hjerne.

Radiografi er et høyteknologisk fagområde, som er i en rivende utvikling, og behovet for denne kompetansen i helsevesenet og samfunnet kommer bare til å øke.

Blant annet er AI (kunstig intelligens) på full fart inn i fagfeltet. Ny og oppdatert teknologi er en del av alle radiografers hverdag.

– Derfor er vi ekstra stolte av at vi endelig kan tilby en masterspesialisering innen radiografi her på OsloMet, forteller Anita Fosterud Reitan, som er spesialiseringsansvarlig for radiografi på OsloMet.

Masteren i radiografi er en del av masterprogrammet  i helse og teknologi.

Unik master på OsloMet

– Vi har allerede i dag masteremne i CT. Dette emnet er veletablert og attraktivt, og mange ledere ønsker at deres radiografer skal gjennomføre dette emnet.

Videreutdanning i stråleterapi har også eksistert i mange år. Har du denne videreutdanningen fra før, kan du søke om innpassing og få godskrevet deler av denne inn i masterstudiet.

– Det som er helt nytt er fordypningen i konvensjonell radiografi. Denne er helt unik i Norge. Her er det per i dag ingen tilbud om videreutdanning eller masteremne, noe som har vært etterspurt i flere år. Og nå kommer det!

Det eneste tilbudet innen konvensjonell radiografi har vært kurstilbud, som ikke gir formalkompetanse.

Anita peker på en stor skjerm med et CT-bilde av en hjerne.

Studentene kan bruke Sectrabordet i undervisningen. Her viser Anita hvordan man kan sammenligne et CT-bilde med et tredimensjonalt bilde av ulike snitt i en hjerne.

Ta masteren på heltid eller deltid

– De fleste tar masteren på deltid. Emnene er samlingsbasert og komprimert til to dager her på universitetet, forteller Anita.

– Resten er selvstudium og arbeid mellom samlingene. Mange har vært i jobb i noen år allerede, så det å ta masteren på deltid kan gjøre det lettere å få hverdagen til å gå opp.

En tredje mulighet er å dele masteren opp i enkeltemner, for eksempel bare ta emnet i CT i første omgang, og så bygge videre til du får en master.

– For noen kan det være overveldende å binde seg til to eller tre år på master, så det er fint at vi kan tilby fleksible løsninger.

– Er det en fordel at man har vært noen år i jobb?

– Ja, det er en fordel å ha jobberfaring mellom bachelor og master, for da har man erfaring og noen knagger å henge læringen på. Vi ønsker å bruke det masterstudentene jobber med i hverdagen til diskusjoner i undervisningen.

Men når det er sagt, er det ikke noe i veien for å gå rett fra bachelor til master, heller.

Student som peker på et røntgenbilde på en skjerm.

På Fakultet for helsevitenskap er radiografistudentene i full gang med å vurdere røntgenbilder som en del av i undervisningen.

Stor sannsynlighet for jobb

– Master er etterspurt i fagmiljøet, så det er sannsynlig at du kan få en jobb med større ansvar, og du kan forvente å bli lyttet til i større grad i miljøet. Du kan initiere og lede kvalitetssikringsprosjekter og delta i forskningsprosjekter.

I tillegg kan du få ansvar for prosedyreutvikling og opplæring av andre.

– Du kan få jobber med økt ansvar på sykehus og institutter, men også i industrien som utvikler utstyr. Du kan også jobbe som applikasjonsspesialist. Hvis du ønsker å jobbe innen forskning, åpner masteren for å gå videre til en doktorgrad.

Og det håper vi at flere radiografer gjør. Vi er en ung profesjon, så vi har ikke mange med doktorgrad, forteller Anita. 

Tre gode grunner til å søke master i radiografi

– For det første synes jeg det er viktig at vi tar vår egen profesjon på alvor, og henger med på den teknologiutviklingen som kommer ved å heve vår egen kompetanse.

– I tillegg vil du møte andre radiografer fra ulike sykehus og institutter på samlingene. Det er berikende å høre hvordan andre jobber, slik at man kan lære av hverandre.

– Den tredje gode grunnen er masteroppgaven i seg selv. Å skrive masteroppgave er en veldig fin mulighet til å fordype seg i noe man er interessert i. Og kanskje kan man utgjøre en forskjell i faget.

Studenthistorier

Pierre står på Campus Pilestredet. Han smiler og har hendene i siden.
Bør jeg ta en master?

Møt fem av våre studenter som deler sine tanker rundt det å ta en master.

Cecilie sitter i en sofa og snakker med en student som sitter med ryggen til kamera.
– Skal du ta en master, er forarbeidet kjempeviktig

Planlegger du å bygge på utdanningen din med en master, må du være motivert og ha et ekte ønske om å fordype deg, mener karriereveileder Cecilie Slettvoll ved OsloMet.