Fridas eksamensarbeid til Nasjonalmuseet

Frida Catarina Rodrigues som smiler foran utsikten over Lisboa.

«Haralds vinternatt» er en flippbok som består av 81 tegninger gjort for hånd med tusj. Boka var Fridas eksamensoppgave på 2. året av faglærerutdanningen i design, kunst og håndverk og viser Harald Sohlbergs reise og opplevelse i Rondane.

– Det føles veldig stort at flippboken min er til salgs i Nasjonalmuseets (nasjonalmuseet.no) museumsbutikk, smiler Frida.

– Da jeg fikk besøke butikken i april for overlevering av bøkene, ble jeg helt overveldet av hvor fint det var der inne. Jeg kikket rundt på så mye fin kunst og design og klarte ikke helt å forstå at min lille bok skulle få stå der i så godt selskap. Det er helt fantastisk!

En hånd holder boka Haralds vinternatt. Boka er liten og hvit, med en strektegning av et fjell med en stjerne over på forsiden.

Forelsket i Harald Sohlberg

Bokas reise begynte noen år tidligere, da Frida hadde en praktisk eksamen på faglærerstudiet. Temaet for oppgaven var «Forenkling - fordypning» med utgangspunkt i et av Harald Sohlberg sine verk. 

– Den gang hadde det gamle Nasjonalgalleriet en utstilling med Harald Sohlberg, forteller Frida.

– Et eget rom med alle arbeidene hans fra han første gang opplevde Rondane i måneskinn under en skitur påsken 1899, til han ferdigstilte «Vinternatt i Rondane» i 1914. Utstillingen besto en rekke arbeider i ulike medier, alle knyttet til denne opplevelsen.

– Slik som Sohlberg forelsket seg i fjellet i Rondane, forelsket jeg meg i hans reise og opplevelse.

– Sohlberg lot den subjektive opplevelse påvirke hvordan han fremstilte fjellet, og det handlet om hva øyets bakside opplevde, mer enn hva øyets fremside så. Det var dette jeg ønsket å formidle, forklarer Frida.

– I mitt arbeid tok jeg utgangspunkt i Harald Sohlbergs bilde «Vinternatt i Rondane», og prosessen fra han så fjellet for første gang til han flere år senere ferdigstilte maleriet. 

Harald Sohlberg brukte ulike virkemidler som kontraster, farge, lys, symboler og ulik tilstedeværelse av mennesker i sine komplekse malerier. Gjennom tolkning av bildene hans vil betrakteren oppleve at bildene forteller en større historie. Frida ville undersøke om en tegning som forenkles ned til det helt grunnleggende også kan fortelle en historie.

– Hva skjer når en fjerner farger og detaljer og kun den enkle streken blir igjen? spurte Frida.

Slik som Sohlberg forelsket seg i fjellet i Rondane, forelsket jeg meg i hans reise og opplevelse. – Frida
Maleriet Vinternatt i Rondane. Et fjell dekket med snø i måneskinn og med blå nattehimmel over. På himmelen skinner en stjerne.

Haralds vinternatt

– Ideen om å lage en flippbok kom til meg med en gang. Det er en fin og leken måte å gjøre historiefortelling på.

– Som barn likte jeg å tegne på post-it-lapper og bla i dem med tommelen for å se tegningen komme til live. Jeg liker kunst man kan ta på, der det visuelle og taktile jobber sammen for å skape en større opplevelse. 

– Og med en flippbok styrer betrakteren selv hvordan en vil «lese» historien, om det skal skje fort som i en film og skape en optisk illusjon av en animasjon, eller om en vil studere hvert enkelt bilde hver for seg, sier hun entusiastisk.  

Resultatet ble «Haralds Vinternatt».

– Historien er enkel, og viser Harald på ski gjennom skoglandskap og deretter fjellandskap, før han kommer frem til fjellet. Det er flere pek mot nyromantikken, der Harald ser på fjellet gjennom en kikkert som former seg til et hjerte, og i slutten av boken der stjernen på himmelen som en fantasi gradvis overtar motivet. 

– Hvis du blar sakte gjennom boka vil du kunne oppdage at Harald mangler skiene sine på det ene bildet. Jeg glemte rett og slett å tegne de, og da jeg oppdaget det valgte jeg å la feilen bli værende for å gi den mer tålmodige betrakter en liten overraskelse, smiler Frida.  

En hånd som holder boka slått opp på en av sidene inn. Der er det en tegning av en mann som går på ski i skogen.

Vinternatt på museet

– Men hvordan havnet boka på Nasjonalmuseet?

– Det var lærer og mentor under arbeidet, professor Ingeborg Stana, som oppfordret meg til å ta kontakt med museet.

– Jeg sendte en e-post med prosjektbeskrivelse og en filmsnutt av boka til butikkansvarlig Cathrine Grønnerød, og spurte om hun var interessert i å ta en titt på den. Og det var hun!

Ingeborg Stana er stolt av sin tidligere student.

– Frida utmerket seg som en meget god tegner i min undervisning og jeg ble spesielt imponert over Fridas arbeid med eksamen i tegning som tok utgangspunkt i hennes møte med Harald Sohlbergs kunst.

– Hun er en kreativ og engasjerende formidler og jeg var aldri i tvil om at prosjektet kunne selges inn til et seriøst forlag, sier Stana. 

Frida forteller at hun stortrivdes på studiet.

– Studenten jobbet tett sammen i verkstedene nesten daglig. Miljøet var veldig bra, og vi hadde det veldig gøy sammen.

– Jeg fikk mye støtte fra medstudenter under arbeidet med boka.

– Da jeg skulle begynne å tegne til boka, fikk jeg god hjelp. Jeg skulle jo tegne Harald på ski, men jeg står ikke på ski selv. En sporty medstudent demonstrerte for meg med to stolper i hendene hvordan man beveger seg når man går langrenn, slik at jeg skulle få de riktige bevegelsene til tegningene, ler hun.

En hånd som holder mange ulike skisser til boka.

Vil jobbe med kunstformidling

Etter studiene flyttet Frida til Lisboa.

– Jeg bodde der et år for å bli bedre kjent med språket og kulturen, jeg er jo halvt portugisisk. 

– Nylig flyttet jeg tilbake til Oslo. Jeg har akkurat startet i fast jobb som lærer i kunst og håndverk ved en ungdomsskole i Oslo. 

– Ved siden av driver jeg med andre småprosjekter innen tegning. Jeg ønsker å fortsette å jobbe med samme format og funksjon som flippboken, der betrakteren spiller en viktig rolle i hvordan kunsten oppleves. Tidligere har jeg laget en fotobok med tekst, og utforsker nå tekst og tegning i kombinasjon, forteller hun.   

– Jeg trives veldig godt med det jeg holder på med nå! På lang sikt ønsker jeg å jobbe enda mer innen kunstformidling, gjerne for barn og unge. 

– Skal jeg avsløre min store drøm? Kunstformidling på Nasjonalmuseet. Det blir ikke bedre enn det!

Les mer om femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk

Tre faglærerstudenter sammen med studieleder og undervisningsleder samlet i et av verkstedene for kunst- og håndverk.
Nytt studietilbud for deg som vil bli kunst- og håndverkslærer

Drømmer du om å jobbe kreativt og skapende med elever? Fra høsten 2022 tilbyr OsloMet en femårig lærerutdanning i design, kunst og håndverk som gjør det lettere å få fast jobb og som gjør deg tryggere i klasserommet.