Lærerstudenter utviklet database for skjønnlitteratur

Martin og Geir sitter på en benk inne i Pilestredet 42 og ser mot kamera.

OsloMet-studentene Martin Flatmoen og Geir Kanestrøm har sammen med Josefine Brinck Mulvad, som studerer ved Københavns Professionshøjskole, laget en skjønnlitterær database der lærere kan hente inspirasjon til arbeidet med nordisk skjønnlitteratur. Databasen har de kalt NordFik (nordfik.com). Foreløpig er det kun en publisert prototype, så siden er under utvikling.

 Hvordan kom dere på tanken om å lage NordFik? 

– Det hele startet på Nordisk Sommerskole 2018 der lærerstudenter fra de nordiske landene møttes. Formålet med sommerskolen er å tilegne seg faglig og fagdidaktisk kunnskap innenfor nabospråk. Martin og jeg kjente hverandre fra før, og her møtte vi også Josefine, forteller Geir Kanestrøm.

De tre lærerstudentene fant raskt ut at de hadde en felles interesse for skjønnlitteratur, men at de manglet kunnskap om viktig litterære verk fra deres respektive naboland.

Viktig å kjenne nabolandenes litteratur

– Hvis jeg som lærer ikke har kjennskap til nabolandenes litteratur, hvordan skal jeg da kunne bruke det i undervisningssammenheng? Hvordan skal jeg da få tak i den gode litteraturen? Og dermed skape god litteratur- og nabospråksundervisning? spør Martin Flatmoen retorisk.

Den avsluttende oppgaven på Nordisk Sommerskole ble starten på det som senere skulle bli til NordFik.

– Da vi jobbet sammen med oppgaven fikk vi ideen til å lage en database med oversikt over god og relevant skjønnlitteratur på svensk, dansk og norsk som egnet seg for undervisning, forteller Flatmoen.

Og etter det har det gått slag i slag. 

– Nettsiden er nå bygd opp med en temabank slik at lærer kan finne gode forslag til titler på skjønnlitteratur når elevene skal lære mer om demokrati, konflikt, rus eller utenforskap. For å nevne noen eksempler, forklarer Kanestrøm.

I starten hadde de en visjon om å kunne legge ut hele tekstutdrag, men det viste seg å bli vanskelig grunnet opphavsrettighetsproblematikk. 

– Hvis vi skal få på plass det, så krever det at NordFik ikke kun lenger kun drives av frivillig arbeid slik vi gjør det nå, legger han til.

Lærerstudentene kan fortelle at de blir invitert til konferanser for å presentere produktet NordFik, nå så senest som i september.

– Tilhørerne var fascinert av nettsiden. Det er en database der en stor del av jobben for læreren allerede er gjort. 

– Deltakerne på konferansen opplevde at det ble lettere å finne relevant litteratur på nabospråkene. Vi er utrolig glade for og stolte av å ha laget et verktøy som blir tatt i bruk og som fungerer i praksis, sier Flatmoen.

Hvilke kriterier er lagt til grunn for utvelgelse av litterære verker til NordFik?

– Slik den foreligger nå så er den basert på egne lesererfaringer. De litterære verkene som vi selv mener er gode og som har et potensiale til å bli brukt i et klasserom er de som er valgt ut. Det er det enkle svaret, forklarer Flatmoen.

Kobler litterære verker til undervisningsmetode

De understreker begge at all skjønnlitteratur innehar didaktiske muligheter, men at egne leserfaringer har vært førende for utvelgelsen. I tillegg har de forsøkt å koble verkene til metode. Her tipses det blant annet om undervisningsmetodene stedsbasert og stedslignende lesing. 

– Stedsbasert lesing går rett og slett ut på å lese en novelle, eller roman eller dikt på det stedet det handler om eller der handlingen foregår, forteller Kanestrøm. 

– En lignende metode kalles stedslignende lesning – der handlingen foregår i en skog så leses litteraturen i skogen. Målet er å være i en omgivelse som er lik den i litteraturen du leser, legger Flatmoen til.

Ved å ta i bruk disse nevnte metodene kan elevene potensielt få en annerledes leseropplevelse og større utbytte av undervisningen. 

Både svensk, dansk, bokmål og nynorsk litteratur er representert i databasen. Og nettsiden er laget slik at lærere med ulikt utgangspunkt og kunnskapsgrunnlag skal kunne finne fram.