Dypere faglig forståelse, og mulighet til å få enda mer kompliserte jobber får maskiningeniørstudentene Jonas, Johannes og Rami til å vurdere det nye masterstudiet i maskinteknologi.
Nå er hullet på OsloMet endelig dekket med en master i maskinteknologi, som kan gi studentene flere jobbmuligheter og dypere fagkunnskaper.
Bredden i maskiningeniørfaget gjør at masteren kan brukes i mange ulike bransjer, og den gir god innsikt i aktuell, avansert teknologi.
Vi snakker med maskiningeniørstudentene Jonas Bryde Hagen, Johannes Aarstein og Rami Knudsen Aboujamous, som er inne i siste semesteret på maskiningeniørstudiet.
Nå vurderer de å søke på masteren i maskinteknologi.
– Den bygger på bacheloren som vi holder på å fullføre. Og entusiasmen lærerne har vist for det nye masterstudiet smitter over på oss, forklarer Rami.
– Den gir oss flere og mer varierte muligheter til jobb etter studiene. Og den gir en dypere forståelse for faget, som kan gi oss mer kompliserte jobber.
– På masteren kan vi gå inn på mer avanserte temaer, legger Jonas til.
– Vi får flere jobbmuligheter og kan gå inn på mer avanserte temaer med masteren i maskinteknologi, sier Jonas. Her på en av labene til OsloMet. Foto: Magdalena Hestholm
– Hva er mest interessant med maskinteknologi?
– At det er så bredt. At du får litt av alt innen ingeniørfag, og ikke bare et enkelt tema, sier Rami.
– Maskiningeniøren kan for eksempel jobbe med konstruksjon. Vi kan jobbe med å bygge en bro, for eksempel, mens en byggingeniør ikke kan å jobbe med å lage en fabrikk med mindre han skal bygge selve konstruksjonen av fabrikkbygningen. Vi får flere jobbmuligheter som maskiningeniører, sier Jonas.
– Og i Norge er det mange maskiningeniørjobber, først og fremst innen olje- og energisektoren, og det finnes også jobber knyttet til produksjonsprosesser i industrien. Og nå det er interessant med de nye mulighetene for gruvevirksomhet.
Du låser deg altså ikke fast til en type jobb, det er mange muligheter.
Professorene på studiet mener det er gode jobbmuligheter både med bachelor- og mastergrad, og Rami, som selv har vært litt på utkikk etter jobb, har kommet godt ut av det på jobbintervju han har prøvd seg på.
– At du kommer i betraktning også med ingen jobberfaring, lover godt, sier Johannes.
– Hva slags nytte har dere hatt av utdanningen på OsloMet så langt?
– Vi har blitt veldig gode til å lære oss nye ting, og fått et godt utgangspunkt for å lære oss mer ganske raskt, sier Jonas.
– Det kan være litt intenst i perioder når du har mange oppgaver på en gang. Da må du effektivt klare å ta til deg ny informasjon, og vi har blitt bedre til det, sier Johannes.
– Fysikken og matematikken er mest spennende. Vi lærer hvordan ordentlige ting fungerer. Det føles ut som det vi lærer er litt magisk, men det er helt ekte, sier Johannes. Foto: Magdalena Hestholm
– Hvis dere skulle velge ut noe, hva er mest spennende innen maskinteknologi?
– Jeg synes det er ganske kult med fluidmekanikk, sier Jonas.
Fluidmekanikk er en gren av fysikk som tar for seg oppførselen til gasser og væsker i hvile og bevegelse. Fluidmekanikk kan ha rekke anvendelser, fra å studere blodstrømmen i kroppen til design av flertrinns raketter.
– Jeg synes definitivt fysikken og matematikken er mest spennende. Vi lærer om hvordan ordentlige ting fungerer, og verden fungerer, på store og små nivå. Det føles ut som det vi lærer er litt magisk, men det er helt ekte, sier Johannes.
– Alt har jo vært veldig spennende og givende. Det er veldig bredt, det er det jeg synes er så fint, at man lærer liksom litt av alt, sier Rami.
– Er dere fornøyd med utdanningen så langt?
– Definitivt, sier Jonas.
– Veldig, sier Johannes.
– Vil dere råde andre til å studere på OsloMet på det studiet dere har gått på?
– Ja, jeg har noen venner som jeg har anbefalt det til, som vurderer det nå, sier Jonas.
Studentene synes kontakten med lærerne er tett og god.
– Jeg tror det er et fåtall studenter i Norge som får så konkrete og gode tilbakemeldinger på oppgaver som vi har fått på en innlevering i fluidmekanikk, med flere paragrafer om hvorfor vi ikke fikk poeng, og hva som var bra og hva som var dårlig. Det var ganske overraskende, og jeg har ikke hørt om noe lignende, sier Rami.
– Lærerne er vanvittig imøtekommende. Det er liksom ingenting i veien for å ta en telefon og ringe professoren når du lurer på noe. Det er ikke noe skummelt å spørre om hjelp. Du føler deg ikke dum hvis du må gjøre der. Det setter jeg setter veldig pris på, sier Johannes.
Selv om studentene er godt fornøyde med den teoretiske undervisningen, kunne laber og verksteder vært i litt bedre stand for tiden, synes de.
– Det er teoretiske har vært veldig bra, sier Jonas.
Det er det samme fagmiljøet som har både maskiningeniørstudiet og masterstudiet i maskinteknologi.
– Jobb hardt fra starten av. Finn ut hvor nivået ligger. Og så tar du det derfra, sier Rami. Her sammen med førsteamanuensis Behrouz Arash. Foto: Magdalena Hestholm
– Har dere noe råd å gi til andre som ønsker å studere det samme som dere? Som har bestemt seg for at nå skal de ta maskiningeniørstudiet eller vurderer masterstudiet i maskinteknologi?
– Få dere venner med en gang. Ikke vent med å bli kjent med folk. Det er viktig å ha en god gjeng med folk du kan stille spørsmål til og studere sammen med. Det vil jeg si er nøkkelen. Du kan ikke gjennomføre et studium som dette helt solo. Du må diskutere med andre og få en gjeng. Finne ut hvem folk er. Det er viktig å starte tidlig med det, sier Johannes.
– Bli kjent med alle. Men jeg vil også si at du bør jobbe ganske godt fra starten av. Det er en del som har falt fra på studiet, og det har hovedsakelig vært folk som kanskje har tatt det litt med ro i første semester, og så har det bare blitt vanskeligere og vanskeligere. Da mangler man fort noen mursteiner, sier Jonas.
– Jobb hardt fra starten av. Finn ut hvor nivået ligger. Og så tar du det derfra, sier Rami.
Studentene synes studentmiljøet har kommet seg mye etter korona, særlig det siste halvåret. Til å begynne med var det ganske begrenset.
– Vi har blitt veldig mye mer sammensveiset det siste halvåret. Vi som har hengt med siden starten må liksom hjelpe hverandre å komme i mål, sier Johannes.
De synes det er fint å kunne være student sentralt i Oslo.
– Det er jo veldig fint å ha mulighet til å studere i hovedstaden, med alle kulturtilbud og uteliv, sier Rami.
– Det er bare bra at det er i sentrum. OsloMet ligger sentralt i forhold til alt annet.
Nå skriver de tre studentene bacheloroppgave for Equinor sammen, noe de synes er veldig spennende og svært relevant.
– Vi skal optimalisere vindfarmer i Nordsjøen, og se på hvordan vi kan få mest mulig energi ut av hvordan vindmøllene plasseres, sier Jonas.
– De har tidligere hatt litt større mellomrom, og vi skal prøve å få de nærmere hverandre, og se om vi kan få like mye energi ut av det, sier Rami.
– Vi skal vurdere hvordan kan vi sette dem opp slik at de ikke stjeler vind fra hverandre, sier Jonas.
Oppgaven fikk de ved hjelp av førsteamanuensis Arvind Keprate.
Bak seg har de nylig et spennende høstsemester.
– Da hadde vi anvendt fluidmekanikk, matematikk 3000 og «prosess piping». Det var kanskje det mest spennende semesteret vi har hatt så langt, spør du meg, sier Rami.
– Fagene er veldig generelle i starten, og så blir de mer og mer og mer spesifikke, og mer konkrete, sier Johannes.
– Det har vært spennende hele veien, men det som er mest avansert føles mest spennende, sier Jonas.
Da har det gått den veien at det har blitt mer interessant, mer konkret og mer jobbrelevant.
