Øker menneskers livskvalitet

I musikkrommet på Conrad Svendsen Senter sitter vernepleier Håvard Angelsen og Sajid og jammer på gitar og trommer. Selv om Sajid er døv, hindrer det ham ikke i både å synge av full hals og å spille trommer. Det er dette Håvard jobber for. Å se livsgleden til Sajid.

– Det er så fint å se hvordan man kan gjøre en forskjell i livet til brukeren sin.
Målet er å forbedre livskvaliteten og hverdagen deres ved å bistå dem med ulike behov og med å styre hverdagen sin slik de blir mer selvstendige.

Vernepleieren tilrettelegger for mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsvansker i dagliglivet. På Conrad Svendsen Senter bor mennesker med ulike funksjonsvansker, i tillegg til at de har hørselshemninger eller er døve. Men Håvard hadde aldri pratet tegnspråk før han startet i jobben.

– Mange av de andre ansatte her er døve, så da har man på en måte ikke noe annet valg enn å lære tegnspråk, sier han og ler.

Et hav av muligheter

Arbeidsoppgavene til en vernepleier varierer mye, alt etter hvor du er ansatt. Man kan for eksempel jobbe med mennesker med rusproblemer, utviklings­hemninger, psykiske lidelser, aldersdemens, på skole eller i fengsel.

– Det som appellerte meg til å utdanne meg til vernepleier var det brede spekteret av jobber man kan ha. Hvis du blir mettet på én type arbeid, kan du bytte til noe ganske annet, forklarer Håvard.

I vernepleiestudiet er det fokus på praktisk erfaring, og hvert år har de flere måneder med praksis på potensielle fremtidige arbeidsplasser.

– Under praksisene fikk vi prøve ut de forskjellige retningene vi kan ta i yrket. Det var veldig interessant, for da vet du hva du går til. Det gjorde det også lettere å finne ut hva som passet for meg.

Håvard viser Sajid at hørselshemningen hans ikke er et hinder for mestring.

Fokus på atferd

Håvard forteller at over­raskende mange han møter, ikke vet hva en vernepleier er eller gjør.

– Når jeg forteller hva jeg jobber med, er den vanlige reaksjonen: «Hva er det?». Noen hører feil og sier: «Åja! Hjelpepleier mener du?».

Et annet spørsmål Håvard ofte får, er forskjellen på en vernepleier og sykepleier.

– Vi gjør mye av det samme. Vi kan for eksempel også gi medisiner og sprøyter. Forskjellen er at vi ikke arbeider med å gjøre folk friske. Vi arbeider med å gjøre det lettere å leve med den lidelsen pasientene har. For å gjøre nettopp dét er atferdsproblematikk en sentral del av jobben.

– Det er veldig spennende å lære mer om atferd. Man kommer veldig tett på brukeren, og blir jo veldig glad i dem.

Mestringens mester

Håvard forteller at en viktig del av å forbedre livskvaliteten til brukeren er å få dem i aktivitet og å utfordre brukeren slik at de kan mestre.

– Her om dagen skulle vi spille fotball. Jeg var nervøs fordi Sajid ikke hadde spilt fotball siden han ble syk. Tenk om det ble en vond påminnelse på hvordan sykdommen har påvirket livet hans. Men da jeg så at han koste seg og turte å gjøre noe han ellers ikke ville gjort, ble gevinsten så mye større for at jeg hadde utfordret ham til det.

Glad i mennesker

Da Håvard startet studiene, var 16 av 94 studenter i klassen hans gutter. Da han gikk ut, var de ti. Han synes det er leit at så få menn velger å bli vernepleier.

– Jeg tror mange menn ser på det som et feminint yrke fordi det handler om omsorg, men det er det absolutt ikke. Det kan være ganske tøft hvis man for eksempel jobber i psykiatrien.

Jeg tror mange menn ser på det som et feminint yrke fordi det handler om omsorg, men det er det absolutt ikke.

Når Håvard skal fortelle hvilke egenskaper som er viktige for en vernepleier, er det én ting som trumfer lista.

– Som vernepleier bør man være tålmodig og omsorgsfull, men også klare å være grensesettende overfor brukeren. Det viktigste er allikevel at man er glad i mennesker. Det er egenskap nummer én.

Opprinnelig publisert på Hioa.no/24_7 23.02.2016