Slik lykkes du som student

Studenter som jobber på iPad

Studietiden er en tid der du har stor frihet til å forme din egen hverdag. Samtidig kan overgangen fra å jobbe eller være elev på en videregående skole være ganske krevende. Ikke alle takler denne friheten like godt.

34 prosent av de som starter i høyere utdanning i Norge har ikke fullført en grad åtte år etter oppstart, ifølge SSB (ssb.no).

Men hva kjennetegner egentlig studentene som lykkes? Hva er forelesernes beste råd til nye studenter allerede fra første dag? Vi har spurt forelesere fra fire utdanninger ved OsloMet – storbyuniversitetet om dette.

Ingen snarveier

– Å studere er hardt arbeid. Det finnes ingen snarveier for å lære, sier Mona Elisabeth Meyer.

Jobben hennes er å undervise i de naturvitenskapelige og medisinske emnene ved sykepleierutdanningen på Kjeller. For mange studenter er anatomi, fysiologi og sykdomslære tungt å lære.

Aldersspennet blant studentene på sykepleie er helt fra 19 til 50 år.

Mona Elisabeth står forklarer "atferdsendringer" smilende foran en klasse.

Mona Elisabeth Meyer er foreleser ved sykepleierutdanningen på Kjeller.

– Motivasjonen min som underviser er at flest mulig skal lære mest mulig om den syke og friske kroppen, slik at pasienten får den beste behandlingen av en sykepleier som virkelig vet hva de skal observere. Jeg vil ikke at studentene bare skal pugge, men virkelig forstå hva som foregår, understreker hun.

Meyer forteller at studentene som lykkes har et mål og er bevisste på hvordan de skal nå det.

– De forstår betydningen av repetisjon og tester seg selv for å finne ut hvordan de ligger an.

Hun legger til at disse studentene stiller spørsmål til lærerne når det er noe de ikke forstår. De lager en tidsplan. Har et bevisst forhold til tidstyver som for eksempel sosiale medier, og arbeider mye med oppgaveløsning.

Viktig å trives sosialt

Line Christoffersen underviser i markedsføring og samfunnsvitenskapelig metode ved bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon.

Hun sier at for å lykkes som student må du jobbe med fagene, men du må også ha det bra i hverdagen.

– Fysisk aktivitet er viktig, men det aller viktigste er nok å trives sosialt og ha andre studenter å jobbe med. Det er nemlig mye lettere å tilbringe lange dager på universitetet om du har et stort sosialt nettverk.

Å studere er hardt arbeid. Det finnes ingen snarveier for å lære. – Mona Elisabeth Meyer

Christoffersen mener det derfor er lurt å være med på aktiviteter i oppstartsuka for å bli kjent med klassekameratene.

– Mange erfarer at de utover i skoleårene fortsetter å jobbe sammen i gruppen de blir plassert i under denne uka, sier hun.

– Spesielt viktig er dette for studenter som nylig har flyttet til Oslo fra andre steder av landet. De som allerede har et stort sosialt nettverk utenom skolen vil sannsynligvis ikke oppleve behovet like sterkt.

Studier er viktigere enn jobb

For å gjennomføre et studieløp og i tillegg få gode karakter, må du være strukturert, mener Christoffersen.

 – Lag deg gjerne en ukeplan med alle fagene og hva du skal gjøre i hvert fag. I tillegg kan det være lurt å belønne seg selv med en fridag fra å lese hver gang du har lest X antall sider, råder hun.

Christoffersen forteller at studentene som lykkes, går på forelesninger, jobber med oppgaveløsning og bruker studentassistentene jevnlig.

Bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon har et prisbelønnet og populært studentassistentprogram ved Handelshøyskolen på OsloMet, der studenter fra 2. og 3. klasse underviser og veileder førsteårsstudentene. Det bidrar både til det sosiale og til god læring for begge parter.

– Et annet trekk ved de som lykkes, er at de er aktive i forelesningene, stiller spørsmål og er flinke til å oppsøke foreleserne dersom de sliter med et fag.

– Dessuten ser de på det som en jobb å være student, der de legger innen innsats fra seks til åtte timer hver dag med helgen fri. Studiene har førsteprioritet, og ekstrajobben er tilpasset studiene – ikke omvendt, understreker hun.

Engasjér deg

Emilia Andersson-Bakken underviser i fagene pedagogikk og elevkunnskap ved grunnskolelærerutdanningen.

– Mange opplever nok at det er vanskelig å trekke med seg de teoretiske sidene ved læreryrket når de kommer ut i praksis og vice versa å ta med seg praksiserfaringene tilbake til universitetet, og reflektere over dem med utgangspunkt i teori.

Portrettbilde av Emilia Andersson-Bakken.

Emilia Andersson-Bakken underviser studenter som skal bli lærere. Foto: Sonja Balci.

– Men de studentene som klarer å koble disse sidene ved studiet, er de som vil få mye ut av utdanningen og også i mange tilfeller gjøre det godt på eksamen, sier Andersson-Bakken.

Hennes beste råd for å gjøre det bra på studiet, er å være engasjert, både i det faglige og det sosiale.

Hun mener det er viktig å tenke på at studietiden er en tid der du møter mange nye mennesker, og at du som student tar deg tid til å bli kjent med dine medstudenter og skaper et godt læringsmiljø sammen.

Lag en personlig kalender

– Hva er å lykkes? Gode karakterer eller å trives med studiet? spør Kyrre Begnum.

Han underviser i IT-fag ved masterutdanningene på OsloMet.

Portrettbilde av Kyrre Begnum.

Kyrre Begnum underviser i IT-fag. Foto: Sonja Balci.

– Jeg kjenner mange studenter som fullførte studiet med middels karakterer, men som sikkert vil se tilbake på tiden som noe positivt.

– Alle toppstudenter er vanligvis engasjerte, men ikke alle engasjerte studenter er toppstudenter. De trives allikevel, og i noen tilfeller kommer de gode prestasjonene senere i studietiden når de har knekt en kode eller to, sier han.

Lag eller finn en kollokviegruppe som passer deg. Det kan være godt å arbeide med andre som har samme ønsker og ambisjoner. – Kyrre Begnum

Begnums beste studietips er å lage eller finne en kollokviegruppe som passer deg.

Et annet tips er å lage deg en egen personlig kalender hvor du ikke bare skriver opp tidspunkt for forelesning, men også hva temaet skal være.

– Slik blir man fristet til å forberede seg i forkant, dersom telefonen minner deg om forelesningen en dag i forkant, sier Begnum.

Forelesernes ti beste studietips

1. Ta studieteknikk på alvor! Gå for eksempel på kurs i regi av Universitetsbiblioteket.

2. Nyt disse årene av ditt liv hvor du kan gå i dybden på fagstoff.

3. Vær aktiv og tilstede på alle læringsaktiviteter (forelesninger, seminarer, samarbeidsgrupper, tilbud om studentassistenter og quizkvelder) som studiestedet arrangerer. Jo, mer du engasjerer deg, desto bedre går det ofte både faglig og sosialt.

4. Møt forberedt til forelesninger, seminarer og de ulike læringsaktivitetene.  Det gir mer effektiv læring. Fagstoffet fester seg lettere når man har noen knagger å henge dette på.

5. Ta notater under forelesningene. Da holder du lettere fokus og konsentrasjon, i tillegg til at du da er mer enn en passiv tilhører. Mye hjerneforskning peker i retning av at å skrive med hånd, gjør at man husker bedre.

6. Lag en leseplan. Få overblikk over pensum ved studiestart. Ha et bevisst forhold til læringsutbyttebeskrivelser som er laget til hvert fag.

7. Det holder ikke å bare lese pensum. Følg opp forelesninger og pensumlesing med å besvare oppgaver.

8. Lag deg en egen personlig kalender hvor du ikke bare skriver opp tidspunkt for forelesning, men også hva temaet skal være.

9. Å delta i studentforeninger med ulike verv kan være nyttig både for å bygge et sosialt nettverk og som en inngangsdør til fremtidige jobber.

10. Belønn deg selv med en fridag hver gang du har lest X antall sider.

 

Opprinnelig publisert på hioa.no/24_7 den 3. april 2018.