Fra kopiering til bevisste valg
Mange av deltakerne på norskkurs i voksenopplæringen er flerspråklige når de kommer til Norge, og har med seg en rekke ulike erfaringer med å tilegne seg språk gjennom skole eller samhandling med andre.
– Når man lærer et nytt språk begynner man med å kopiere og herme etter andre, før man går over til å omformulere og ta språklige valg basert på erfaringer og strategier, sier universitetslektor Tatjana Bru Blixen. Hun jobbet selv som lærer i norsk som andrespråk i voksenopplæringen i 15 år, før hun startet ved OsloMet hvor hun er fagansvarlig for norsk som andrespråk.
– Lærerne er en viktig del av språkopplæringen, både som veiledere og som formidlere av innhold og lesestrategier for å fremme språkforståelsen. Deltakerne er i starten helt avhengige av norsklæreren for å forstå mer enn selve innholdet i teksten. Og for å få til dette, må lærerne i voksenopplæringen ha kunnskap om norsk som andrespråk som et dynamisk og levende felt i utvikling, fortsetter Bru Blixen.
Deltakerne er i starten helt avhengige av norsklæreren for å forstå mer enn selve innholdet i teksten– Tatjana Bru Blixen
Må ha formell kompetanse i norsk som andrespråk
Kvalitet i undervisningen av voksne innvandrere i norskopplæringen har vært sentralt i den nye integreringsloven som ble innført i 2021. Det er nå krav om at alle som underviser i norsk på voksenopplæringen i introduksjonsprogrammet skal ha 30 studiepoeng i norsk som andrespråk.
Bru Blixen uttrykker at som aktører i et mangfoldig samfunn, må både deltakere i voksenopplæringen og deres lærere forstå språk i krysningspunktet mellom grammatikk og pragmatikk. Hun mener derfor det er helt sentralt at lærerne får større forståelse av språkets meningsbærende funksjon. Kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk, andrespråksteorier og flerspråklighet, samt lese- og skriveteorier er også viktige deler av denne videreutdanningen.
