Ny cyber-spesialisering: Student sikter mot toppjobb

Omar ved PC mens han jobber med et problem på dataskjermen.

Mange bedrifter trenger nå denne kompetansen for å kunne forsvare seg mot digitale angripere, cyberkriminelle og hackere. Mulighetene på arbeidsmarkedet er dermed enorme og lønningene høye for de som spesialiserer seg på feltet.

OsloMet starter til høsten opp en ny spesialisering i cybersikkerhet, som en del av masterprogrammet Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT). 

Her lærer studentene både defensivt og offensivt sikkerhetsarbeid, sikring av personopplysninger, risikoanalyse og nettverkssikkerhet.

Det er også mulig å velge mellom ulike frie emner i for eksempel cyberkrig og beskyttelse mot hybridkrig. 

Hvordan bygge en god CV innen cybersikkerhet

Ebenezer Offei Paintsil, førsteamanuensis og tidligere student ved OsloMet, har erfaring med cybersikkerhet fra ulike sektorer. Her deler han sine beste tips til studenter som vil å bygge en god CV innen cybersikkerhet:

  • Skill deg ut i mengden gjennom ferdigheter, kunnskap og erfaring.
  • Om du mangler erfaring, fokuser på ferdigheter og kunnskap.
  • Nyttige ferdigheter: penetrasjonstesting, skyteknologi, skysikkerhet, sikkerhetsarkitektur, automatisert systemarkitektur og gode programmeringsevner.
  • Nyttig kunnskap: Databeskyttelse og personvern, risikostyring og «compliance» og kunnskapsverktøy til informasjonssikkerhetsarbeid, for eksempel SecDevOps, risikostyringsverktøy og sikkerhetsmonitorering (SIEM).
  • Øv deg på å formidle kunnskapene og ferdighetene i søknader og på jobbintervjuer.
  • Alle må ikke kunne alt. Bli heller skikkelig god på det du er interessert i.

Vil jobbe ved bransjens frontlinje

Mohammad Omar Babakarkhail er masterstudent på ACIT-programmet. Nå vurderer han å utsette masteren sin for å ta noen av emnene i den nye spesialiseringen. 

Den store drømmen er å jobbe ved bransjens frontlinje.

– Nå som de åpner en sikkerhetsspesialisering, er det ikke utelukket at jeg utsetter masteren min, slik at jeg kan skrive nettopp innenfor sikkerhet. Det er såpass interessert jeg har blitt i feltet, sier han.

Det har tidligere vært mulig å ta enkeltemner innenfor cybersikkerhet på OsloMet. Det var gjennom disse emnene at Babakarkhail ble bitt av basillen.

– I utgangspunktet var det mest for å tilegne meg ny kunnskap, men jeg fikk virkelig øynene opp for feltet, forteller han.

Han oppfordrer bachelorstudenter til å gripe muligheten. 

Portrett av Mohammad Omar Babakarkhail, på gangen på OsloMet foran glassdører.

Mohammad Omar Babakarkhail har som mål å komme til spissen av sikkerhetsmiljøet. – Innen fem år har jeg forhåpentlig fått jobb i «en av de store»: Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller etterretningstjenesten. Foto: Helle Johanne Moen Larsen

Sikret seg jobb

At kompetansen er etterspurt, har han selv fått erfare når han har søkt jobber.

– Jeg tror ikke jeg har sendt mer enn sju jobbsøknader siden juni i fjor. Av disse har jeg blitt innkalt til fem intervjuer. 

Babakarkhail sikret seg en deltidsjobb som junioranalytiker i cybersikkerhetsselskapet Defendable.  

Både under intervjuer og i sin nåværende jobb har han erfart at kunnskapen fra valgfagene i cybersikkerhet har vært direkte relevant.

– Pensum fra faget ACIT4050, «Applied computer and network security», (student.oslomet.no) har dukket opp på flere praktiske tester som vurderer jobbsøkerens kompetanse. 

– Og jeg har hatt stor nytte av arbeidsoppgaver fra fag som ACIT4025 «Cybersecurity and privacy» (student.oslomet.no) når jeg strukturerer informasjon til kunder.

Han tror de som velger spesialiseringen går en lys fremtid i møte.

– Når en med bakgrunn fra en annen spesialisering kan få jobbtilbud, tror jeg en spesialist vil oppleve enda større etterspørsel, sier han.

Det digitale cyberrisikobildet er mer usikkert enn noen gang tidligere. Nå er ikke tiden for å bli hengende etter. Nå må vi brette opp ermene. – Nasjonalt digitalt risikobilde 2023 (NSM)

«En av de store»

Selv er Babakarkhail mest interessert i defensiv sikkerhet, altså hvordan man kan forsvare seg mot inntrengere.  

– Målet er å komme til spissen av sikkerhetsmiljøet. Innen fem år har jeg forhåpentlig fått jobb i «en av de store»: Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) eller etterretningstjenesten.

Han påpeker samtidig at feltet er bredt, og at det derfor er trygt å velge ut ifra interesse.  

– Mange sikkerhetsorganisasjoner har også etiske hackere. Dette er offensive hackere, som spiller rollen som angriper for å avdekke sårbarheter i systemer, forklarer Babakarkhail.

– Du kan velge ut ifra hva som interesserer deg. Det er det som gjør cyberfeltet så spennende, sier han. 

– Aldri vært enklere å bli hacker

Bruno Dzogovic har gjennom sin karriere opparbeidet seg bred kompetanse innen cybersikkerhet.

Han har en doktorgrad i mobile kommunikasjonssystemer fra OsloMet, og han jobber i dag både som forsker i Telenor og universitetslektor ved Institutt for IT på OsloMet.

– Jeg mener det er viktig å forstå konsekvensene av moderne motstridende aktivitet, men samtidig er det viktig å forstå at det er noe vi kan gjøre noe med.

Dzogovic peker på at cybertruslene har utviklet seg betydelig de siste 20 årene.

– Det har aldri vært enklere å bli hacker, ettersom mer og mer pedagogisk materiell er tilgjengelig på nettet, forklarer Dzogovic.

Portrett av Bruno Dzogovic utendørs på Campus Pilestredet. Det er snø på bakken og røde mursteinsbygninger i bakgrunnen.

– Om flere får kunnskap om datasikkerhet kan flere stå på riktig side av hendelsene og bidra til den generelle tryggheten i samfunnet vårt, mener Bruno Dzogovic. Foto: Helle Johanne Moen Larsen

Mener flere bør få kunnskap

Motgiften, ifølge Dzogovic, er mer kunnskap. Han er derfor svært positiv til at OsloMet nå tilbyr spesialiseringen.  

– Jeg er tilhenger av at flere bør få kunnskap om temaet. På den måten kan flere stå på riktig side av hendelsene og bidra til den generelle tryggheten i samfunnet vårt.

Han legger til at arbeidet lønnes godt.    

– Bidragene fra sikkerhetsekspertise er høyt verdsatt, så forventningene til inntekt bør derfor være meget god.

Et felt i stadig utvikling

Dzogovic forteller at dette er en bransje som er i stadig utvikling, og at det derfor alltid er noe nytt å lære.

– Det er mye spenning og moro. Fellesskapet av stipendiater på OsloMet er vennlige og lidenskapelige, noe som gjør det enkelt å lære og forbedre seg selv. 

Først og fremst vil Dzogovic at studenter skal forstå betydningen denne ekspertisen har for samfunnet.

– De bidrar til noe stort og viktig. 

Flere studenthistorier

Malik viser figurer på en skjerm til professoren. De er i et møterom på OsloMet.
Skreddersydd master

Muligheten til å skreddersy masterutdanningen med valgemner fikk Malik til å ta robotikk og kybernetikk på OsloMet.

Bilete av Anne Batzeri med laptop-skjerm som viser kalulatoren. I bakgrunnen er det ei kvit tavle.
Vil gjere det lettare for alle å bruke datateknologi

Når Anna gjer informasjon om sunn mat tilgjengeleg for matprodusentar, lærer ho òg korleis IKT lettare kan brukast av folk flest.

Portrett av Maryam Lotfigolian fra OsloMets campus i Pilestredet.
– Jeg vil være i spissen av den kommende teknologiske revolusjonen

Kvanteberegning er fremtiden, mener OsloMet-student Maryam Lotfigolian. Hun har ingen planer om å la kvanterevolusjonen, som hun er sikker på vil komme, gå fra seg.

De tre teknologistudentene i et spesialklasserom med spesialverktøy og -maskiner.
– Spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom helse og teknologi

Et framtidsrettet studium, få studenter og godt samarbeid gjør at masterstudentene Håkon Dahle, Elias Kvamme og Sindre Lilleseth trives veldig godt med spesialisering innen medisinsk teknologi.