– Stort behov for familieterapeuter

Portrett av Irene Rekkbø.

Gjennom hele studietiden har Irene hatt jobb. Først i en barnevernsinstitusjon, og nå som kontaktperson (saksbehandler) i barneverntjenesten.

– Jeg kan bruke mye av det jeg lærer på studiet i jobben min, som grunnleggende forståelse for familien, og det å kunne snakke med folk i ulike situasjoner.

Master i sosialfag med familiebehandling som studieretning gir undervisning og trening i familiebehandling i et tverrfaglig perspektiv, med en omfattende praksis på 30 studiepoeng.

Irene valgte å gå videre på masterstudiet fordi det har blitt et krav i barnevernstjenesten, og fordi hun ønsker en dypere forståelse.

Hun mener det er viktig å se på samspillet i familien, og finne ressursene som er der, i stedet for å sykeliggjøre barn og unge.

– Jeg liker veldig godt å se familien som en helhet, observere samspill og mønstre.

– Det har stor betydning at man ser på foreldre og søsken som viktige personer rundt et barn med utfordringer, i stedet for å være så opptatt av diagnoser. «Han har jo ADHD, det er derfor han er sånn» eller «Hun har jo opplevd noe traumatisk, så det er nok derfor hun reagerer sånn».

– Med en slik måte å tenke på kan man fort bli låst, mener hun.

Portrett av Irene Rekkbø.

Irene Rekkbø elsker jobben hun har som kontaktperson i barnevernet, men tenker at spesialiseringen hun tar med masterstudiet i sosialfag vil kunne åpne nye muligheter, både innen barnevernet og som familieterapeut.

Kvantitativ masteroppgave om konflikter i hjemmet

Masterstudiet i sosialfag går over tre år på deltid og består av obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.

De obligatoriske emnene gjennomføres i løpet av første og andre studieår.

Masterklinikken går parallelt med teoriemnene, og de ulike behandlingsmetodene blir integrert gjennom praksis med veiledning.

Irene har full jobb ved siden av og en travel hverdag, men trives godt med det. Hun har et år igjen av studiet, og er allerede i gang med masteroppgaven.

– Jeg skriver en kvantitativ oppgave om konflikter i hjemmet, der jeg sammenlikner data fra to år før pandemien med situasjonen under pandemien, og ser på hvordan konfliktnivåene har påvirket ungdom.

– Grunnlaget er hentet ut av Osloundersøkelsen. Oppgaven kan bidra til å belyse hvor prisgitt vi er det som skjer rundt oss.

– Pandemien førte blant annet til økonomiske problemer, frykt og helseutfordringer, som igjen kan påvirke konfliktnivået i en familie, forteller hun.

Høyt faglig nivå på studiet

Irene er veldig fornøyd med studiet, og mener det holder et høyt faglig nivå.

– Jeg er synes det er helt fantastisk, og jeg har vokst veldig faglig. Veilederen min er knallgod, og vi blir tatt på alvor ute i praksis.

– Jeg liker at fagene er lagt opp rundt masterklinikk. Vi har en del psykologi og lærer om sosiologiske perspektiver, som bidrar til en helhetlig forståelse. Og jeg har stor sans for at vi blir oppfordret til å tenke kritisk.

Hun setter pris på miljøet også, selv om de ikke har mye kontakt hele tiden.

– I masterklinikk har vi fysisk oppmøte. Da trener vi mye, er åpne og viser sårbarhet, for å lære av hverandre. Vi møtes ikke så ofte, fire-fem ganger i semesteret, men samholdet er godt.

– Studiet er praksisnært hele tiden selv om vi også leser mye interessant faglitteratur. Man blir kjent med seg selv og finner ut av hvordan man vil jobbe. Kunnskapen gjør at vi blir mindre låst i gamle tankemønstre.

Og ikke minst for å motvirke sementerte sannheter og måter å tenke på, mener hun flere burde ta dette studiet.

– De som mener de vet best, bør lære mer, i tillegg til alle som jobber med barn og familier. Studiet er interessant fordi det ikke er et område med to streker under svaret.

Portrett av Maria på sykkel.

Maria Stensvik Eriksen jobber som familieterapeut og planlegger å søke spesialistgodkjenning når masteren er vel i havn.

– Interessant å få inn de teoretiske perspektivene

En annen masterstudent med en ganske ulik bakgrunn, er Maria Stensvik Eriksen som bor i Fredrikstad.

Hun har siden 2018 jobbet som familieterapeut og klinisk barnevernspedagog i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Sykehuset i Østfold, hvor hun i tillegg er godkjent faglig veileder. 

For å kunne søke spesialistgodkjenning, har hun valgt å ta master i familiebehandling.

– Siden jeg har utdannelse som familieterapeut fra RBUP, er jeg fritatt fra praksis og noen av delemnene, forteller Maria.

Hun har tidligere jobbet i barnevern, på psykiatrisk sykehus, og har studert blant annet religionsvitenskap, psykologi og barnevern, samt at hun som nevnt har tatt en klinisk videreutdanning på RBUP.

– Jeg liker godt å studere og synes det er interessant å få inn de teoretiske perspektivene, sier hun.

Skriver om familiens rolle for ungdommer

Det Maria synes er mest spennende med å jobbe som familieterapeut, er at hun kan få ta del i mange menneskers liv.

– Det er ofte en overvekt av psykologer som jobber på BUP. Jeg tror at jeg som familieterapeut kan bidra med at annet perspektiv.

– Det er synd at det ikke blir utdannet flere familieterapeuter, for behovet er veldig stort, sier hun.

I masteroppgaven skal Maria skrive om ungdommene som strever aller mest i livet. «Unge stemmer fra Gamle Oslo» har hun kalt den.

– Jeg synes det er veldig interessant å forske nærmere på hvilken rolle familien spiller for disse ungdommene. Det de veldig ofte sier er at fattigdomsproblematikken er minst like viktig som familien, sier hun.

Les flere studenthistorier

To videregåendestudenter snakker med en jente med OsloMet-genser
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal ta

Lurer du på hvilket fag du skal velge? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks.

Pierre står på Campus Pilestredet. Han smiler og har hendene i siden.
Bør jeg ta en master?

Visste du at OsloMet har over 30 masterstudier? Dette tenker studentene våre om hva en master kan bety for deg og karrieren din.