– Tegnspråk er mye mer enn et språk

Eirin og to andre jenter sitter rundt et bord på café. Eirin gjør en håndbevegelse og snakker tegnspråk.

Siden hun var barn har hun vært fascinert av tegnspråk, og da pandemien kom gjorde hun alvor av drømmen.

Eirin er halvveis i bachelorstudiet tegnspråk og tolking, som nå har endret navn til norsk tegnspråk. Fra i fjor ble det nye opptakskrav for å komme inn på bachelorstudiet.

Nå er det en praktisk opptaksprøve som krever at studentene kan føre enkle samtaler på tegnspråk. Enten må studentene kunne noe tegnspråk fra før, eller så er det mulig å ta et årsstudium i tegnspråk, før de kommer inn på bachelorprogrammet.

Denne endringen heier Eirin på. 

– Det er veldig bra at man har hevet kompetansekravet, slik at studentene behersker noe tegnspråk når de starter. Vi kunne nesten ingenting. I tillegg vil endringen tilrettelegge for at døve studenter kan få utbytte av studiet, sier hun. 

Det nye bachelorprogrammet er delt i to. En studieretning for de som vil bli tegnspråktolker, og en studieretning for de som vil undervise i og på tegnspråk.

Hvorfor valgte du å studere tegnspråk?

– Egentlig var jeg i gang med en master i antropologi da pandemien kom og gjorde alt av feltarbeid og forskningsprosjekter umulig. Jeg måtte ta en pause og ble tvunget til å tenke nytt.

- Og da kom en gammel drøm om tegnspråk tilbake, jeg har nemlig vært nysgjerrig på tegnspråk veldig lenge. 

- Jeg var så heldig å få se bittelitt tegnspråk da jeg var liten, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg, forteller Eirin. 

- Antropologistudiet og tegnspråkstudiet har ganske mye til felles; som forståelsen av kultur, kommunikasjon og mennesker, men tegnspråk er mer konkret. Det liker jeg.

Beskriv en uke på studiet

– Det er mye obligatorisk undervisning. Vi har fire-fem dager med undervisning i uka, hver av dem er på mellom én og tre timer. To dager i uka har vi praktisk tolkeøving, og vi har mye gruppearbeid og diskusjon.

Vi er cirka 15 i klassen, og vi jobber sammen hele tiden.

- Må dere øve mye?

– For å bli god må du bruke hele deg. Du må være forberedt på å øve mye utenom undervisningen. Det er mye man skal gjennom for å lære språket godt nok til å tolke i reelle situasjoner. 

– Jeg jobber mye sammen med to gode venninner, og vi bruker alltid tegnspråk når vi snakker sammen. Det er blitt vårt sosiale språk, og det ligger mye tilhørighet og øving i det.

– I tillegg prøver vi å henge litt med døvemiljøet i Oslo, og flere i klassen har relevante jobber ved siden av.

Hva skal til for å trives som tegnspråktolk?

–  Jeg opplever det som en fordel at jeg er ekstrovert og utadvendt, og at jeg får energi av å være sammen med folk.

Tolking er mye mer enn å oversette fra ett språk til et annet. Du må forstå kontekst, kunne lese folk og forstå de sosiale og kulturelle spillereglene til både hørende og døve.

I tillegg skal man jo kommunisere med kroppen, så det er en fordel å være trygg i egen kropp.

Hva skal du bruke utdanningen til? 

– Jeg har lyst til å jobbe som tolk, enten som ansatt eller som frilans. På sikt har jeg lyst til å gjøre ferdig masteren i antropologi, og kanskje begynne å forske. Jeg er veldig opptatt av videreutvikling av tolkeprofesjonen, så det hadde det vært spennende å forske på.  

Hvilke andre jobbmuligheter finnes det?

– Det er lett å få jobb, det er altfor få tolker i Norge. Du kan enten jobbe som frilanser, eller få fast stilling hos Nav, i helsevesenet, i skoleverket eller på en arbeidsplass der det jobber flere døve. 

- Også selve tolkearbeidet er variert. Det er mulig å jobbe som tegnspråktolk, skrivetolk, skjermtolk eller man kan jobbe med tolking og ledsaging for døvblinde. Man kan tolke alt mulig, for eksempel i legetimer, bryllup, innen utdanning etc.

Det er behov for tolker i hele landet, men det er nok enklest å få jobb i de store byene.

Hva har vært høydepunkter hittil?

– Hele studiet består av små høydepunkter, synes jeg. Særlig når man skjønner litt mer og klarer å kommunisere, og skjønner hvordan man skal rette opp misforståelser i en samtale. 

– Et stort høydepunkt var et besøk på Ål folkehøyskole, som er Norges eneste tegnspråklige folkehøyskole. Det var veldig gøy å få bruke tegnspråk i en naturlig setting, og henge med elevene som studerer der. 

Hva er det beste med å studere norsk tegnspråk?

– For meg handler det om folk. Tegnspråk er mye mer enn et språk, det er også en kultur og et miljø. Gjennom studiet har jeg fått en økt forståelse for en språklig og kulturell minoritet som mange nesten ikke er klar over at finnes.

– Jeg har lært å se menneskene rundt meg, og føler meg flinkere til å lese sosiale situasjoner og kroppsspråk. Jeg trives veldig bra på studiet, og jeg både gleder og gruer meg til å bli ferdig. 

– Som tolk må man være ganske hardhudet, tror jeg. Det er et stort ansvar, og et krevende yrke – særlig i starten.

Eirins beste tips til ferske studenter

– Forvent å bli overrasket underveis i studiet, og reager med nysgjerrighet på det som blir sagt.

Nærbilde av hendene til Eirin, som bruker tegnspråk

Studenthistorier

Tre studenter sitter rundt en PC. Gutten i midten peker på skjermen mens hans snakker.
Ti tips til deg som er usikker på hvilken utdanning du skal ta

Er du usikker? Da bør du gjøre som en student, finne frem penn og papir og gå systematisk til verks. På den måten blir det lettere å finne fordeler og ulemper ved de ulike mulighetene du vurderer.

Marthe står foran kameraene i et studio på NRK.
Marthe snakker med hendene

Med en bachelorgrad i tegnspråk og tolking har Marthe Ødegård Olsen en variert hverdag.