Vann gir gode karrieremuligheter

Julie. Maria og Linda i på Pilestredet campus like ved det uttørkede eleveleiet til Bislettbekken. De smiler og har vintertøy på. I bakgrunnen er det bladløse trær.

Overvann er vann som renner på overflaten av veier og grøntområder.

Klimaendringer med kraftig regn har gitt mer overvann som kan gi store skader på bygninger, veier og annen infrastruktur. Det er viktig å finne gode løsninger for å lede bort, og håndtere overvannet på en trygg måte.

Dette har fanget interessen til studentene Maria Snuggerud Grinaker, Linda Urhamar MacLean og Julie Anvik, og her har de også funnet en karrieremulighet.

De går siste året på byggingeniørstudiet, og har valgt teknisk planlegging som studieretning, der de fordyper seg i vann- og miljøteknikk, som de også vil skrive bacheloroppgave om. Og da blir håndtering av overvann viktig.

– Jeg hatt lyst til å fordype meg i overvannshåndtering siden første semesteret, fordi jeg så hvordan overvann påvirker omgivelsene, spesielt ved flom og nedbør. Jeg følte det var veldig framtidsrettet å gå den veien, forteller Linda.

– Det er særlig i tettbygde strøk det blir mye overvann og flom, noe vi også har sett i nyhetene.

– På studiet har vi lært at det kan bli et større problem i årene framover på grunn av klimaendringer, og fordi det er etterslep på vedlikehold av ledningsnettet for vann og avløp, legger Julie til.

Vann og miljøteknikk

I emnet vann- og miljøteknikk får du som student basiskunnskaper og ferdigheter innen planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold av vannforsyning- og avløpsledninger, og rensesystemer.

Du får også en bred innføring i planlegging, prosjektering, analyser og utredning av bærekraftig håndtering og fordrøyningstiltak for overvann og aktuelle renseløsninger.

Lærer å håndtere store vannmengder

– Vann- og miljøteknikk handler jo mye om ledningsnettet for vann og avløp, hvordan det er bygd opp og hvordan man kan sikre god dekning og håndtere overvannproblematikk.

– Vi regner litt på nedbørsfelt, hvor mye vann som kan komme i løpet av en dag, og hvordan det kan håndteres.

– Det har jo vært mye snakk om smart vannteknologi, er det noe dere også lærer om?

– Vi har hatt en del om renseanlegg og hvordan de kan optimaliseres, og ikke dra med seg for mye kjemikalier som for eksempel gjødsel, som kan gå ut i sjøen. Vi sliter med det i Oslofjorden, hvor fisken dør fordi vi ikke klarer å rense vannet, sier Maria.

Gate fylt av rennende vann. Det er biler i gaten, og vennet renner også langs husveggene.

Overvann ses stadig oftere, og kan gjøre stor skade på bygninger og annen infrastruktur. Foto: Pixabay

Fast jobb lenge før studiene er avsluttet

Alle tre studentene har fått fast jobb mer enn et halvt år før de er ferdig med studiene.

Linda har alt begynt i en liten stillingsprosent, mens de to andre skal begynne å jobbe høsten etter fullført ingeniørutdanning.  

De skal jobbe som rådgivere innen vann og avløp i konsulentselskapene Norconsult og Hafslund.

– Da jeg var ferdig med sommerjobben jeg hadde, bad de meg om å søke på stilling hos dem, forteller Linda.

– Jeg så utlyste stillinger i høst. Jeg søkte på dem på vanlig måte, kom inn til intervju og fikk jobben, sier Julie, som begynner i fast jobb i august.

– Jeg gjorde det samme, og viste interesse for at jeg hadde lyst til å jobbe med vann, sier Maria.

Og på vannfeltet har det vært lyst ut mange stillinger.

Myk start for nyutdannede

De får god opplæring og god oppfølging det første året i arbeid, med påfyll i forhold til det de har lært på OsloMet.

De fleste selskaper trenger flere ansatte på dette feltet på grunn av mye utbygging, vedlikehold og klimaendringer.

Praktisk og jobbaktuell utdanning

– Hva slags nytte har dere hatt av utdanningen på OsloMet? Er det veldig matnyttig det dere har lært, eller er det mest teoretisk og kanskje litt langt til praksisfeltet?

– Jeg synes de er veldig flinke til å legge opp oppgaver slik at det er jobbaktuelt, sier Maria.

– Og vi har vært mye ute på befaring innen vann- og miljøteknikk, for eksempel i Asker kommune og renseanlegget MIRA, der vi har sett hvordan de gjør det i praksis. Vi har også sett på kulverter, sier Julie.

– Vi besøker også bedrifter som forteller litt om hverdagen og hvordan det faktisk funker.

– Hvordan er det å være studenter på OsloMet?

– Jeg synes det har gått veldig bra. Det er lett å få kontakt med lærerne hvis man lurer på noe, og vi har jo Trimblelab i åttende etasje, der vi har tilgang når som helst, og kan sitte og jobbe med oppgaver, sier Linda.

– De fleste fagene har vært jobbrettet, slik at vi får innsikt i det vi går til når vi er ferdig med utdanningen.

Lærer å bruke dataverktøy som brukes i bransjen

Studentene får også lære å jobbe med dataverktøy som brukes i bransjen.

– I sommerjobben arbeidet jeg veldig mye i programmene AutoCAD og Revit med plantegninger og diagrammer, og da var det jeg hadde lært her veldig nyttig, sier Linda.

– Hva er mest interessant med vannfaget?

– Planlegging av anlegg, og se det i digital 3D-modell. Du kan tegne, og så ser du liksom alt om hvordan planen kan realiseres, sier Julie. 

Byggingeniør virket mest spennende

– Hvorfor valgte dere byggingeniørstudiet?

– For min del gikk veien sakte dit. Nå er jeg litt mer voksen student, og de jobbene jeg har hatt, har vært litt rettet mot bygg, så det føltes mest naturlig, sier Linda.

– Jeg har en bachelor i sykepleie fra før. Så følte jeg for å velge noe helt annet, og vurderte mange studier i Oslo, og da var det til slutt byggingeniør som virket mest spennende. Og jeg har familie innenfor bransjen, så det var ikke helt ukjent, sier Julie.

– Jeg har tre brødre som er tømrere, og har hørt mye fra dem. Jeg fant fort ut at bygg ikke kun handlet om "bygg", og at det var mange mulige veier å gå, derfor valgte jeg å se på byggingeniør-studier, og så hvor mye forskjellig man kunne bli og jobbe med etter dette studiet, sier Maria.

– Hvorfor valgte dere OsloMet?

– Delvis fordi jeg hadde bodd i Oslo, og så hadde de det studiet jeg ville gå på, og det virket som et bra studiested faglig sett, sier Julie.

– Jeg hadde lyst til å bo sentralt, og jeg kjenner folk som jobber innen bygg, og de sa at OsloMet var et veldig godt sted å ta utdanning innen bygg. Og da ble førstevalget mitt OsloMet, sier Linda.

Jentene står ved det uttørkede eleveløpet til Bislettbekken. Trær og gress i bakgrunnen

Maria, Linda og Julie ved løpet til Bislettbekken som er tørr for vinteren. Foto: Olav-Johan Øye

Fornøyd med valgfagene

– For meg var det valgfagene. Det var såpass mange fag man kunne velge i som virket veldig gode og interessante, sier Maria.

– Vil dere råde andre til å studere på OsloMet på det studiet som dere har gått på?

– Ja, svarer alle.

– Fordi jeg har vært veldig fornøyd med mange av valgfagene, og for en som ikke har jobbet innen bygg direkte, var det veldig god innføring uten kunnskaper fra før av, sier Linda.

– Jeg føler at OsloMet og NTNU er de beste studiestedene i ingeniørfag. Jeg kjenner folk som går på andre studiesteder som ikke har den samme kvaliteten i det faglige innholdet og forelesere, og den samme tilgangen på ressurser, nettsider og lisenser på digitale tjenester, sier Julie.

Byggingeniør er mye mer enn å jobbe med bygg

– Har dere noe råd å gi til andre som ønsker å studere det samme som dere gjør?

– Det er jo masse muligheter. Hvis man har litt lyst så sjekk det ut, sier Julie.

– Hvis du tenker at det kun er å jobbe med bygg, stemmer ikke det i det hele tatt. Du kan jobbe med vei og anlegg, og infrastruktur. Det er mange muligheter, sier Linda.

I det nest siste semesteret på byggingeniørstudiet blir det mye forberedelse til bacheloroppgave, ved siden av pensum.

– I november leverte vi problemstilling til oppgaven som vi skal begynne på i siste semester. Vi har også samtaler med potensiell veileder, sier Julie.

– Linda jobber litt ved siden av studiet, har du tid til det?

– De fleste arbeidsgivere har forståelse for at vi prioriterer studiet, i alle fall er det slik for meg, sier Linda.

På bildet øverst i artikkelen ser du fra venstre Julie, Maria og Linda på Pilestredet campus i Oslo.

Flere studenthistorier

Martin Steinsland står i en rørgate under jorden.
- En ettertraktet og samfunnsnyttig utdanning

Trigges du av ny teknologi, bruke avanserte dataprogrammer og løse viktige oppgaver for samfunnet? Da skal du bli med under jorda sammen med Martin Steinsland.

Bilde av Amne og Hussna ved et vindu på OsloMet. Hvit tavle og stumtjener i bakgrunnen.
Vil bruke byggematerialer om igjen

Amne og Hussna prøver å finne ut hvordan byggematerialer kan brukes om igjen. Ombruk er miljøvennlig, men ikke uten utfordringer.

Bilde av Dina, Thea og Elise i en av labene på OsloMet. I bakgrunnern ser vi rør, radiatorer og målere.
Vil gjenvinne varme fra gråvann

Energisparing og miljøvennlige løsninger i bygg er hyperaktuelt. Dina, Elise og Thea undersøker om varmen fra vannet du vasker hendene i kan brukes på nytt.

Publisert: 08.12.2023 | Olav-Johan Øye