Løser det med 3D-modell
Dermed går prosjektet gå ut på å utvikle en 3D-modell av den trådløse blodsukkermåleren, og designe elektronikken ved hjelp av dataprogrammer.
Dette innebærer en litt annen vinkling på prosjektet, men studentene står fortsatt overfor mange utfordringer som må løses basert på beregninger, teoretisk forståelse og faglitteratur.
– Det er ganske kult at det er mulig å produsere en slik innretning i sin helhet ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer, sier Sindre.
– Da får oppgaven en praktisk tilnærming, selv om det er kjipt at vi ikke får blodsukkermåleren fysisk i hendene, og kan teste om den faktisk fungerer.
– Men alt vi gjør nå benyttes til utvikling av sensoren senere, når ting normaliseres, tilføyer Jon.
Fritidsjobber har gitt studentene mulighet låne et stort rom i andre etasje i en bygning på havna i Oslo. Her er det plass nok, lite støy, eget kjøkken og mulig å være lenge av gangen. Det passer godt, for bacheloroppgaven tar mer og mer tid ut over vårsemesteret.
3D-modell av blodsukkermåleren.
Lager prototype til klinisk testing
De håper bacheloroppgaven kan være utgangspunkt for en prototype som senere kan vise at løsningen fungerer i virkeligheten, og blir god nok til kliniske tester.
I første omgang er det planlagt testing på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
3D-modell: Slik kan blodsukkermåleren komme til å se ut ferdig.
Kan se trender i blodsukkernivået
Når studentene skal måle endringene i blodsukkernivået, får de ikke eksakte verdier, men vil kunne se om blodsukkernivået går opp eller ned.
Ved hjelp av maskinlæring kan det også etter hvert bli mulig å antyde blodsukkernivået mer nøyaktig.
Den gamle metoden med å stikke gjennom huden inn i blodårene gir resultat bare der og da, og kan ikke måle endringer kontinuerlig over tid. Du vil jo gjerne se trendene, om blodsukkernivået er på vei opp eller ned.
Alle vil måle blodsukker uten å stikke
Veilederne til studentene på OsloMet, professor Peyman Mirtaheri og professor Olga Korostynska, er entusiastiske og spente på resultatet. Å måle glukose (blodsukker) uten å stikke er jo det alle prøver å få til.
Forskjellig teknologi er prøvd ut. Noen løsninger har alt kommet ut på markedet. Foreløpig er de ikke gode nok, og sikre nok i svarene sine.
Å stikke er dermed fortsatt mest vanlig ved blodsukkermåling. Det finnes et regelverk å forholde seg til, og i praksis må nye målere med sensorer være like gode som tradisjonelle blodsukkermålere.
I et bachelorprosjekt får ikke studentene tid til å ta hensyn til alt som er av betydning, for eksempel størrelse, ergonomi og strømforbruk på et ferdig produkt som kan måle blodsukkernivået.
Lærer mye av høye kvalitetskrav
Studentene synes de har lært mye. Det er nå de virkelig får dykke ned i det de har lært litt om tidligere.
Det mest nyttige med utdanningen er at du lærer mer om å lære, og ikke nødvendigvis bare det du har lært. Og her lærer du noe av deg selv, og ikke bare av en foreleser, understreker de.
En utfordring er at det blir gjort på så kort tid at de må ha veldig høy kvalitet på produktene og høy sensitivitet, slik at det de gjør egentlig er i det ekstreme hjørnet av elektronikken. Det er mye som må læres. Studentene har for eksempel lært en del om klokking av prosessorer.
Fant fram til oppgaven selv
De gikk selv ut og prøvde å finne et prosjekt til bacheloroppgaven, og tok kontakt med Norway Health Tech, en paraplyorganisasjon for medisinsk-tekniske firmaer.
– Vi fikk sende e-post til flere av firmaene, og fant fram til MecSense, som passet bra å samarbeide med. I utgangspunktet er det deres prosjekt, og de syntes det er veldig bra å kunne samarbeide, forteller Jon.
Det er viktig å være tidlig ute med å kontakte firmaer for å få tak i de mest interessante oppgavene, mener studentene.
