Vil måle blodsukker uten å stikke

Bilde av elektroingeniørstudent Sindre Lilleseth, som gir en foreløpig demonstrasjon av blodsukkermåling.

Blodsukkernivået hos diabetespasienter må reguleres for å unngå alvorlig sykdom. Hyppige målinger er viktig, men pasientene må fremdeles stikke en nål gjennom huden for å få riktige verdier, og de får ikke kontinuerlig måling av blodsukkernivået.

Kult at det går an å lage en slik innretning med 3D-modellering. – Sindre

Fem studenter i medisinsk teknologi på elektronikkingeniørstudiet på OsloMet prøver ut en metode som kan gjøre det mulig å måle blodsukkernivået kontinuerlig uten å stikke. 

Dette kan gjøres ved å sende vibrasjoner inn gjennom huden ved hjelp av ultralyd til den såkalte interstitielle væsken mellom cellene. På bildet øverst gir en av studentene, Sindre Lilleseth, en foreløpig demonstrasjon. 

Vil måle blodsukkernivået med trådløs sensor

Bilete av studentene framfor tavlen i prosjektrommet.

Medisinsk teknologi-studentene framfor tavlen med plantegninger i prosjektrommet. Fra venstre Sindre Lilleseth, Håkon Dahle, Nikolai Meldre Nordby, John Dahle og Andreas Løvstad. Foto: Olav-Johan Øye

Studentene Sindre Lilleseth, Jon Dahle, Nikolai Meldre Nordby, Andreas Løvstad og Håkon Dahle skulle utvikle en trådløs sensor som kan registrere blodsukkernivået i bacheloroppgaven. 

Men på grunn av Korona-krisen våren 2020, måtte studentene omdefinere oppgaven da loddeverksteder og laboratorier på OsloMet ble stengt. 

For å bli ferdig, måtte de gjøre om prosjektet til en rent teoretisk oppgave, til deres store frustrasjon. 

Fakta om elektronikkingeniør –  medisinsk teknologi

En spesialisert ingeniørutdanning er en fordel når du skal utvikle, produsere, selge og vedlikeholde medisinsk utstyr og teknologi. Ingeniører i medisinsk teknologi trenger innsikt på det medisinske området, og lærer derfor også om anatomi, fysiologi, etikk og sikkerhet.

Løser det med 3D-modell

Dermed går prosjektet gå ut på å utvikle en 3D-modell av den trådløse blodsukkermåleren, og designe elektronikken ved hjelp av dataprogrammer. 

Dette innebærer en litt annen vinkling på prosjektet, men studentene står fortsatt overfor mange utfordringer som må løses basert på beregninger, teoretisk forståelse og faglitteratur. 

– Det er ganske kult at det er mulig å produsere en slik innretning i sin helhet ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer, sier Sindre. 

– Da får oppgaven en praktisk tilnærming, selv om det er kjipt at vi ikke får blodsukkermåleren fysisk i hendene, og kan teste om den faktisk fungerer.

–  Men alt vi gjør nå benyttes til utvikling av sensoren senere, når ting normaliseres, tilføyer Jon.

Fritidsjobber har gitt studentene mulighet låne et stort rom i andre etasje i en bygning på havna i Oslo. Her er det plass nok, lite støy, eget kjøkken og mulig å være lenge av gangen. Det passer godt, for bacheloroppgaven tar mer og mer tid ut over vårsemesteret.

Lager prototype til klinisk testing

De håper bacheloroppgaven kan være utgangspunkt for en prototype som senere kan vise at løsningen fungerer i virkeligheten, og blir god nok til kliniske tester. 

I første omgang er det planlagt testing på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. 

Kan se trender i blodsukkernivået

Når studentene skal måle endringene i blodsukkernivået, får de ikke eksakte verdier, men vil kunne se om blodsukkernivået går opp eller ned. 

Den gamle metoden med å stikke gjennom huden inn i blodårene gir resultat bare der og da, og kan ikke måle endringer kontinuerlig over tid. Du vil jo gjerne se trendene, om blodsukkernivået er på vei opp eller ned.

Ved hjelp av maskinlæring kan det også etter hvert bli mulig å antyde blodsukkernivået mer nøyaktig.

Alle vil måle blodsukker uten å stikke

Veilederne til studentene på OsloMet, professor Peyman Mirtaheri og professor Olga Korostynska, er entusiastiske og spente på resultatet. Å måle glukose (blodsukker) uten å stikke er jo det alle prøver å få til. 

Forskjellig teknologi er prøvd ut. Noen løsninger har alt kommet ut på markedet. Foreløpig er de ikke gode nok, og sikre nok i svarene sine. 

Å stikke er dermed fortsatt mest vanlig ved blodsukkermåling. Det finnes et regelverk å forholde seg til, og i praksis må nye målere med sensorer være like gode som tradisjonelle blodsukkermålere.

I et bachelorprosjekt får ikke studentene tid til å ta hensyn til alt som er av betydning, for eksempel størrelse, ergonomi og strømforbruk på et ferdig produkt som kan måle blodsukkernivået.

Lærer mye av høye kvalitetskrav

Studentene synes de har lært mye. Det er nå de virkelig får dykke ned i det de har lært litt om tidligere. 

Det mest nyttige med utdanningen er at du lærer mer om å lære, og ikke nødvendigvis bare det du har lært. Og her lærer du noe av deg selv, og ikke bare av en foreleser, understreker de.

En utfordring er at det blir gjort på så kort tid at de må ha veldig høy kvalitet på produktene og høy sensitivitet, slik at det de gjør egentlig er i det ekstreme hjørnet av elektronikken. Det er mye som må læres. Studentene har for eksempel lært en del om klokking av prosessorer.

Fant fram til oppgaven selv

De gikk selv ut og prøvde å finne et prosjekt til bacheloroppgaven, og tok kontakt med Norway Health Tech, en paraplyorganisasjon for medisinsk-tekniske firmaer. 

– Vi fikk sende e-post til flere av firmaene, og fant fram til MecSense, som passet bra å samarbeide med. I utgangspunktet er det deres prosjekt, og de syntes det er veldig bra å kunne samarbeide, forteller Jon.

Det er viktig å være tidlig ute med å kontakte firmaer for å få tak i de mest interessante oppgavene, mener studentene.

Vil lære mer om mennesker og teknologi

Bilde av elektronikk som studentene har satt sammen

Teknologi som kan bli nyttig for mennesker: Glimt inn i elektronikken studentene fikk laget før Korona-krisen. Foto: Olav-Johan Øye

– Hvorfor valgte dere medisinsk teknologi på elektronikkingeniørstudiet på OsloMet? 

– Det var personlige interesser og verdier. Jeg har jobbet med byggautomasjon, og ville ha flere ben å stå på. Jeg ville jobbe med komponenter, og lære mer om hvordan de ble laget og fungerte. – Håkon

– Jeg kommer nærmere inn på det enn ved å ta automatisering på elektronikkingeniørstudiet, som handler mer om prosesser og hvordan fabrikker henger sammen, og hvordan du kan produsere ting ved at du setter sammen enheter for å lage noe. 

–  Med medisinsk teknologi er du i skjæringspunktet mellom det analoge mennesket og elektronikk. Vi kan måle ting som fysisk skjer i kroppene våre og få det oversatt til digitale signaler. Vi har blant annet laget en EKG. – Nikolai

Dette er imidlertid ikke bare enkelt, og kan gjøre utdanningen i medisinsk teknologi utfordrende. 

– Det er ikke bare – bare med signaler fra mennesker. Det følger med støy, og det er ikke alltid så lett å omdanne signalene når du skal måle noe. Det er ikke bare av og på med signaler fra kroppen, du vet ikke alltid hva du får. – Sindre

Godt studiemiljø

Et godt studiemiljø i en relativt liten klasse på OsloMet har vært til hjelp, og studentene vil anbefale utdanning i medisinsk teknologi.

Det satses på medisinsk teknologi

Det er et voksende marked, og det satses mye på det. Derfor føles det veldig riktig for studentene å satse på det nå. 

Oslo begynner å få et ganske solid miljø innen medisinsk teknologi. I Forskningsparken satses det stort på mange firmaer. 

Ettertraktet i jobbmarkedet

Studentene har fått inntrykk av at de er ettertraktet i jobbmarkedet. I bunnen er de elektronikkingeniører, og i tillegg til medisinsk-tekniske jobber, kan de ta vanlige elektronikkingeniør-jobber, også innenfor automasjon, selv om de ikke alltid vil være like gode på alt som automatikere kan.

På vei inn i bransjen

To av dem er alt på vei inn i den medisinsk-tekniske bransjen. Jon jobber allerede på Rikshospitalet som medisinsk-teknisk ingeniør, og Andreas har fått jobb på Ullevål. De skal jobbe på medisinsk-teknisk avdeling med service, reparasjon, vedlikehold og hjelp til brukerne av utstyret på sykehuset. 

To elektrikere, en automatiker og en bilmekaniker blir medisinsk-tekniske ingeniører

Studentene kjente hverandre fra Forkurs til ingeniørutdanning som de tok for å kvalifisere seg til elektronikkingeniørstudiet. Alle har tatt yrkesfaglig tidligere, og fire av dem har fagbrev. Her er det altså to elektrikere, en automatiker og en bilmekaniker. 

–  Vi har jobbet noen år, og det gir teknisk forståelse og «hands on»-erfaring. På Ullevål sa de at de er glad i kombinasjonen fagbrev og ingeniørutdanning da vi søkte jobb der, sier Andreas.

Et alternativ til forkurs kan også være Tre-terminsordning til ingeniørutdanning for dem som har allmenn studiekompetanse, men mangler fysikk og matematikk.

Kan bli masteroppgave også

Studentene opplever at bachelorprosjektet er interessant, men krevende. Litt vanskeligere for hver dag. Jo mer de graver seg ned i det, jo vanskeligere har det blitt. Midt i semesteret var det er travelt, og det kan bli enda mer å gjøre på slutten. 

Kanskje kan det bli masteroppgave av det, også, hvis noen av studentene søker på Masterstudiet i anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT), studieretning for medisinsk teknologi.