I Trøndelag jobber 60 yrkesfaglærere med yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Målet er å gjøre opplæringen mer praktisk og relevant for elevenes yrkesinteresser – og på sikt få flere kvalifiserte søkere til læreplass.
Bakgrunnen er Trøndelag fylkeskommunes arbeid med Samfunnskontrakten for flere læreplasser 2022–2026 (regjeringen.no). Samfunnskontrakten skal bidra til at kvalifiserte søkere får læreplass, og at opplæringen i større grad møter arbeidslivets behov for kompetanse.
I samarbeid med fylkeskommunen gjennomfører OsloMet studiet Yrkespedagogisk utviklingsarbeid hvor lærerne planlegger og gjennomfører utviklings- og endringsarbeid på egen arbeidsplass.
I Trøndelag har erfaringer fra arbeidslivet pekt på en utfordring: Det er ikke alltid mangel på læreplasser som hindrer gjennomføring. Noen steder mangler det søkere som er godt nok forberedt og motiverte for læretiden. Samtidig er situasjonen ulik mellom fagområdene i fylket.
– Det har vært utfordrende å få nok søkere til læreplasser innenfor helse- og oppvekstfag i distriktene, mens det for informasjonsteknologi og medieproduksjonsfagene har vært utfordrende å få nok læreplasser til alle søkere sier Anette Ege rådgiver i Seksjon fagopplæring i Trøndelag fylkeskommune.
Omtrent 60 lærere fra 16 videregående skoler i fylket deltar på Yrkespedagogisk utviklingsarbeid. Gjennom studiet skal de videreutvikle egen praksis knyttet til tilpassing av elevenes yrkesinteresser og erfaringer.
Et mål er at elevene i større grad skal lære gjennom praktiske oppgaver som ligner arbeidet de møter i en bedrift.
– Vi ønsker at elevene skal møte flere praktiske oppgaver på skolen som henger sammen med yrkene de er interessert i. Det kan gi dem større motivasjon og et bedre grunnlag for læretiden.
– Dette skal bidra til lærelyst og motivasjon, samt bygge yrkesstolthet gjennom opplæringen på vg1 og vg2, sier Ege.
Skolene/lærerne bestemmer selv hva de jobber, innenfor prosjektets mål. Flere arbeider med nye undervisningsplaner, slik at elevene kan få mer praksis og opplæring tilpasset ulike yrkesinteresser. Noen tester ut oppgaver i bedrift, mens andre først styrker kontakten med lokalt næringsliv. Flere skoler ser også på hvordan lærings- og dokumentasjonsverktøyet FIFF kan støtte endringer i undervisningen.
– Skolene velger selv hvor de starter, men vi følger arbeidet tett og veileder dem mot målene i prosjektet, sier Ege.
Fagpersoner fra OsloMet følger lærerne gjennom studiet og tilbyr digital veiledning ved behov i tillegg til samlingene i Trøndelag. Også Trøndelag fylkeskommunes prosjektleder følger skolene tett. Planen er å samle erfaringer fra arbeidet på en fylkeskommunal erfaringsdelingskonferanse våren 2027.
Målet er at utviklingen ikke skal stoppe når studiet er gjennomført. Skolene skal kunne dele hva de har prøvd, hva som fungerte, og hva som må justeres før nye arbeidsmåter kan bli en del av den ordinære opplæringen.
– Resultatene av utviklingsarbeidene skal måles både gjennom intervju med elever, lærere og ansatte i bedrift, samt spørreundersøkelser. Gjennomføring ved termin 1 og standpunkt vil også brukes som måltall. På sikt vil vi også se på andel formidlet elever til læretid, og enda lengre frem i tid; fullføring til fag- og svennebrev. Vi har et lengre perspektiv på utviklingsarbeidet, avslutter Anette Ege.
OsloMet har lange tradisjoner for samarbeid med fylkeskommuner om gjennomføring av desentraliserte studier for yrkesfaglærere, blant annet i Rogaland og Vestland. Erfaringene derfra ga et godt utgangspunkt for å utvikle tilbudet i Trøndelag.
