– Den norske matpakka skaper forskjeller

Bilde av en lilla matboks med to brødskiver med egg og servelat, to pannekaker og melonbiter.

– Matpakka synliggjør hvor du kommer fra, både økonomisk og etnisk. Den kan være fryktelig stigmatiserende for enkelte elever, som helst ikke vil skille seg ut, sier forsker Silje Elisabeth Skuland ved SIFO på OsloMet.

Hun står bak den norske undersøkelsen i en stor europeisk studie om matfattigdom og har skrevet et kapittel om det hun kaller matpakkefattigdom i en ny bok som heter Inclusive Consumption.

– Det å sitte der som barn og ha den matpakka som ikke passer inn eller som ikke ligner på de andre matpakkene, det er å oppleve matpakkefattigdom, forklarer forskeren.

– Noen har heller ikke med seg mat hver dag, fordi familien ikke har kjøpt inn brød og pålegg hjemme. Andre barn skammer seg over hva de har med i matboksen, fordi klassekameratene har mer forseggjorte matpakker med middagsretter og salater.  

 

Om studien

Forsker Silje Elisabeth Skuland ved SIFO på OsloMet står bak den norske delen av det europeiske prosjektet Families and Food in Hard Times, finansiert av European Research Council (ERC) og ledet av Rebecca O’Connell ved University College of London.

Skuland har skrevet et av kapitlene i antologien Inclusive Consumption: Immigrants’ Access to and Use of Public and Private Goods and Services.

Antologien springer ut av SIFOs satsingsområde Inkluderende forbruk, med mål om å utvikle og formidle kunnskap om hvordan forbruk kan fremme og hemme samfunnsdeltakelse og sosial inkludering av sårbare grupper via økt medvirkning i, tilgang til og bruk av markedsplasser, varer og tjenester.

Portrettbilde av Silje Elisabeth Skuland

– En skolematordning kan viske ut forskjeller, sier Silje Elisabeth Skuland, forskeren bak den norske delen av en stor europeisk studie om matfattigdom. Foto: Eivind Røhne.

Ønsker ikke å skille seg ut

I studien har Skuland snakket med 28 lavinntektsfamilier med innvandrerbakgrunn fra Øst-Afrika, Sør-Amerika, Sentral-Asia, Midtøsten og Russland. Hun har intervjuet foreldre og barn i alderen 9 til 16 år om matpakka.

Skuland ønsket å finne ut mer om hvordan matpakka organiseres hjemme. Hvem er det som lager den, hvem handler og hvor mye koster det å lage den?

I tillegg har forskeren vært interessert i barnas fortellinger om skolemåltidet. Snakker de om matpakka? Går det an å ta med seg en matpakke som blir feil – for eksempel om det lukter av maten? Hva er normalt, og i hvilken grad tilhører det normalen eller ikke?

– Noe som har vært tydelig i denne studien, er at for mange av barna er matpakke helt normalt. Gjengangeren er brødskiver med ost.

– Det jeg synes har vært spennende, er at den tradisjonelle norske matpakka er standarden for barn som går på multietniske skoler i Oslo.

Hennes forklaring på det er at barn har et behov å fremstå som alle andre på skolen.

– De vil ha lik skolesekk og de samme klærne som de andre. Det samme gjelder matpakka. De ønsker ikke å spise annerledes mat enn medelevene.

– Mens vi voksne ofte bruker forbruk til å skille oss ut og skinne, bruker barn forbruk til å passe inn.

Dyrt for barnerike familier

Skuland påpeker at matpakka er utfordrende når man kommer fra en annen matkultur.

– Matpakkematen er ikke egentlig inkludert i familiematen. Likevel strekker foreldrene seg langt for at barna skal få med seg matpakker på skolen.

En av familiene i studien hadde åtte barn som enten gikk i barnehagen eller på skolen. Denne familien brukte tre brød om dagen til matpakker på ukedagene, der ett brød kostet mellom 28 kr og 36 kr.

– Jeg fant ut at brødet utgjorde mellom 15 og 20 prosent av matutgiftene til denne familien. Pålegg kommer jo i tillegg, sier Skuland.

– For en familie med to barn er det ikke dyrt å lage matpakke, men når du har åtte barn, blir matpakka en stor kostnad.

Barnerike innvandrerfamilier fortalte at skoleferiene ga et økonomisk pusterom fra matpakka.

– I land med skolematordninger, er det motsatt. I England snakkes det om «Holiday Hunger», som betyr mer press på økonomien til lavinntektsfamiliene når barna har ferie fra skolematen.  I Norge er den økonomiske byrden størst i løpet av skoleåret – og det skyldes matpakka.  

Et viktig måltid

Denne undersøkelsen er en del av en stor europeisk studie, som Silje Elisabeth Skuland har holdt på med en god stund. Prosjektet går ut på å sammenligne matfattigdom i Storbritannia, Portugal og Norge.

– Da blir dette med hvordan barna spiser på skolen veldig viktig. I både Storbritannia og Portugal er det skolematordninger, men i Norge har vi matpakke, sier hun og tilføyer:

– Det har jo vært en sterk politisk diskusjon i Norge om vi skal innføre en gratis skolematordning. Selv synes jeg det burde ha vært gratis skolemat til alle. Jeg synes det er på sin plass, og det har vi råd til.

Forskeren mener vi burde se til land som Storbritannia og Portugal. De er i utgangspunktet ikke så gode til å gi penger til folk med dårlig råd som Norge er, men har likevel klart å opprettholde en skolematordning som kan viske ut forskjeller.

– På en helt annen måte enn det norske skolebarn opplever, poengterer Skuland.

Hun mener at vi bør prioritere maten på skolen og påpeker at det er et viktig måltid, samtidig som det er et måltid hvor skolebarna får lov til å gjøre noe annet sammen utenom undervisningen.

– Det er en bred oppfatning om at den norske grunnskolen bygger på idealer om likhet for alle. Det gjelder ikke for matpakka, sier forskeren.

– Matpakka gjør økonomiske og etniske forskjeller synlige. 

Referanse

Silje Elisabeth Skuland: Packed Lunch Poverty: Immigrant Families’ Struggles to Include Themselves in Norwegian Food Culture (ekstern lenke) i Borch, Harsløf, Klepp og Laitala (red.): Inclusive Consumption. Immigrants’ Access to and Use of Public and Private Goods and Services (ekstern lenke). Oslo: Universitetsforlaget 2019.

Publisert: 23.04.19
Sist oppdatert: 24.04.19
Tekst: Sonja Balci
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix