Eldreomsorgen under pandemien: Norge og Danmark skiller seg ut

Illustrasjonsbilde av ansatte på sykehjem under pandemien.

– Norge kommer godt ut av sammenligningen, men det er nå et stort behov for å tilføre ressurser til sykehjemmene. Mange av de ansatte har vært gjennom en periode med et stort arbeidspress og mentale belastninger, sier NOVA-forsker Heidi Gautun ved OsloMet. 

Hun og en rekke eksperter fra andre land i Europa har bidratt med informasjon til en stor kartlegging som Det nasjonale senteret for ekspertise om langtidsomsorg i Nederland har gjennomført (se faktaboks).  

Norge og Danmark skiller seg ut 

Norge og Danmark skiller seg ut blant de europeiske landene. Begge landene har hatt få dødsfall - både i befolkningen som helhet og i institusjonene for eldre.  

De viktigste forskjellene mellom landene

Landene gjorde mye likt i starten av pandemien, men nivået på restriksjonene i langtidsomsorgen var forskjellige og de ble lettet på ulike tidspunkt.

Norge og Danmark skiller seg ut med mindre smittespredning og få covid-19-dødsfall i eldreomsorgen. Begge landene innførte nasjonal lock down raskt, noe som kan være en del av forklaringen til at disse landene kom heldig ut.

Storbritannia var det eneste landet som ikke innførte nasjonalt besøksforbud i sykehjemmene, og kun ga råd om å unngå besøk. I de andre landene var det nasjonalt besøksforbud i starten av pandemien, men forbudet ble lettet på ulike tidspunkt.

Testkapasiteten ble oppskalert i de fleste landene, men det var forskjeller i testpolitikken. I land som Belgia og Storbritannia ble alt personell og beboere testet, mens i Nederland og Tyskland gikk politikken ut på at kun folk med symptomer skulle testes.

– Norge og Danmark handlet raskt og gjennomførte nasjonal lock down i en tidlig fase av pandemien. Dermed forhindret de store smitteutbrudd i samfunnet som helhet, og også i eldreinstitusjonene. 

Dette var spesielt heldig i starten av pandemien da sykehjemmene i mange land hadde stor mangel på smittevernutstyr og testutstyr.  

Har avlastet sykehusene  

Gautun påpeker at det også kan være andre årsaker til at Norge kommer såpass godt ut.  

– Norge skiller seg ut ved at vi i stor grad har overført oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og sykehusene til kommunenes helse- og omsorgstjenester. Vi har kompetente kommuner, som også er vant til å omstille seg raskt og utføre nye oppgaver.  

Portettbilde av forskeren foran bokhylle.

NOVA- forsker Heidi Gautun ved OsloMet er en av flere eksperter som har bidratt i kartleggingen. Foto: StudioVest / NOVA

Sykehjemmene har dermed avlastet sykehusene under pandemien. Sammenlignet med andre land er det flere sykepleiere i eldreinstitusjonene, og Norge har også en fordel med at sykehjem har fast tilknyttede tilsynsleger.  

– Det er store forskjeller i bemanning, kompetanse og utstyr mellom kommuner og sykehjem, men mange norske sykehjem har hatt bedre forutsetninger for å gjennomføre smitteverntiltak, teste, isolere og også behandle  koronapasienter sammenlignet med andre land.  

De høye dødstallene i eldreinstitusjonene i Sverige har for eksempel ikke bare blitt forklart med at det har vært et høyt smittetrykk i samfunnet, men også at det er en svært lav kompetanse og dårlig kvalitet i eldreomsorgen.  

For lite opptatt av sykehjemmene 

Det er likevel flere ting Norge kunne ha gjort annerledes i eldreomsorgen under pandemien. 

– Både i Norge og andre land var sentrale helsemyndigheter i starten lite opptatt av eldreinstitusjonene. De var først og fremst opptatt av sykehusene, forteller Gautun.  

Hun understreker at det, spesielt i starten, var et stort behov for å sørge for at ikke bare sykehus, men også sykehjem fikk nok smittevernutstyr og testutstyr. Kommunene og eldreinstitusjonene hadde også et behov for kunnskap og veiledning om hvordan de skulle håndtere pandemien.  

– Dette var en nasjonal krise. Selv om kommunene har ansvar for eldreomsorgen, burde myndighetene tatt mer sentral styring og ikke overlatt alt til den enkelte kommune. 

– Store konsekvenser av besøksforbudet 

Alle landene, med unntak av Storbritannia, innførte etter noen uker eller måneder et nasjonalt besøksforbud. 

I alle landene har det, spesielt fra etter sommeren 2020, vært debatt om konsekvensene av nasjonale besøksforbud i sykehjemmene.  

Lærdommer til neste pandemi

Se hele helse- og omsorgstjenesten under ett. Ha god beredskap for sykehjemmene også på nasjonalt nivå, ikke kun ha tiltak rettet mot sykehusene.

Ha lagre av smittevernutstyr for sykehjemmene

Bedre grunnbemanning generelt og sykepleierbemanning spesielt. Slik at sykehjemmene er mer fleksible til å håndtere uforutsette situasjoner

Heve stillingsprosenten i sykehjem for å forhindre at ansatte må jobbe flere steder og dra med seg smitte mellom institusjoner. Knytte faste vikarer til sykehjem.

Unngå å overlesse kommunene med nye regler og retningslinjer som skifter fra dag til dag

Viktigheten av bedre bygg for å kunne skille mellom rene og urene soner, samt legge bedre rette for besøk. Fast kjøkken og renholdspersonale i den enkelte institusjon som læres opp i smittevern er også lurt.

– Beboere og pårørende har opplevd store negative konsekvenser av besøksforbudet. Veide disse opp for de positive effektene, nemlig å hindre smitteutbredelse, sykdom og død? spør Gautun.  

Hvor lenge landene har hatt et nasjonalt besøksforbud varierer, viser kartleggingen. I Norge varte det nasjonale besøksforbudet fra 1. april til 27. mai 2020.  

– Besøksforbudet fortsatte imidlertid noen steder etter at det nasjonale forbudet var opphevet. Samtidig har sentrale helsemyndigheter gjennom hele pandemien, også i dag, pålagt kommunene å gjennomføre besøk i henhold til smittevernrutiner, sier hun. 

Det varierer hvor strenge regler de ulike sykehjemmene har praktisert.  

Kun Danmark tilbake til normalen 

I det siste ekspertgruppemøtet før sommeren kom det fram at det kun var Danmark som har gått helt tilbake til normalen i sykehjemmene. De har lettet alle besøksrestriksjonene. I Norge er det fortsatt føringer på nasjonalt nivå, men lokale variasjoner.  

– Det kan diskuteres om disse føringene gjør mer skade enn at de er et gode for sykehjembeboerne, sier Gautun.  

Hun forteller at vi vet heller ikke nok om når og hvor mye ulike kommuner har lettet på tiltak i sykehjemmene.  

– Det er behov for en kartlegging av dette. Vi må passe på at dette ikke blir den nye normalen.  

Må få ressurser til å komme seg 

Gautun understreker at sykehjemmene nå må få mulighet til å komme seg.  

Hun viser til en rapport fra Senter for Omsorgsforskning i 2021 (omsorgsforskning.brage.unit.no). Den slår fast at det ikke bare har vært behov for ekstra ressurser på grunn av smitteutbrudd og behandling av smittede beboere, men også fordi sykehjemmene har brukt mye tid på smitteverntiltak og å legge til rette for besøk.  

Flere kartlegginger har vist at det allerede før pandemien var en stor mangel på personell i sykehjem.  

– Arbeidsbelastningene var allerede da store. Det er en fare for at enda flere ønsker å slutte å jobbe i sykehjem etter det de har vært igjennom det siste halvannet året.  

Ikke bonus til sykepleiere i Norge 

I mange av landene i kartleggingen har sykepleierne fått bonuser eller koronatillegg på grunn av de ekstra belastningene under pandemien. Det gjelder ikke sykepleiere på sykehjem i Norge. 

– Det finnes ikke slike ordninger på nasjonalt nivå i Norge, men enkelte kommuner har innført ordninger, avslutter Gautun. 

Fakta om kartleggingen 

Det nasjonale senteret for ekspertise om langtidsomsorg i Nederland (Vilan) har sammenlignet ulike europeiske land sin tilnærming til eldreomsorgen gjennom covid- 19 pandemien.  

Nederland, Belgia, Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Norge inngår i kartleggingen. Den er gjennomført fra november 2020 til juni 2021.  

Senteret har samlet inn data ved å gjennomgå publikasjoner som er publisert i internasjonale fora. I tillegg har eksperter fra de åtte landene blitt invitert til å samle inn og bidra med informasjon som kan gi en større forståelse av myndighetenes eldreomsorgspolitikk i de ulike landene

Referanser  

Henk Nies, Elsbeth Zielman, Else Stapersma, Monique Bressers, Noëlle Sant (2021). Covid-19 in long-term care. Examination COVID-19 information gathering Europe. Vilans, Centre of Expertise for Long-term Care in the Netherlands. 

Gautun, Heidi (2020). En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. NOVA Rapport 14/20 (oda.oslomet.no). ISBN: 9788278947517. 

Jacobsen, F.F. mfl. (2021). Erfaringer med COVID 19 i norske sykehjem. Rapport 1/2021, Senter for Omsorgsforskning. 

Melby, L. m.fl (2020). Sykepleieres erfaringer med første fase av koronapandemien. SINTEF Rapport 

SOU (2020). Aldreomsorgen under pandemien. Delbetankande av Coronakommissionen. 

SOU 2020:80. Stockholm: Statens Offentliga utredningar. 

Kontakt

Laster inn ...
Helse- og omsorgsminister Bent Høie, helsedirektør Bjørn Guldvog og Geir Bukholm, smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet er til stede under en pressekonferanse om vaksiner.
Mange innvandrere sliter med å forstå helseinformasjon

I flere innvandrergrupper mangler fire av ti sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny rapport. Vaksineskepsis er også mer utbredt i innvandrergruppene.

Helsepersonell bruker en pipett med åtte kanaler for å forberede prøver som skal undersøkes.
Mer treffsikker smittesporing i jakten på muterte koronavirus

Metode for raskere og bedre smittesporing av muterte koronavirus viser lovende resultater, ifølge ny studie.

Illustrasjonsbilde av en eldre kvinne som sitter på en stol og ser ut av vinduet.
– Mange eldre føler seg som pakker i systemet

Forsker har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo.

Publisert: 16.08.21
Sist oppdatert: 24.08.21
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Berit Roald / NTB og StudioVest / NOVA