Bruk av smertestillende kan være et signal om at ungdom sliter psykisk

Et illustrasjonsbilde av en kvinne som holder et glass med vann og en pille i hånda.

Resultatene fra studien viser at angst og depresjon er seks til ti ganger så vanlig hos ungdommer som bruker smertestillende hyppig, som hos de som bruker det sjelden eller aldri.

Overforbruk er når du over tid tar disse legemidlene daglig og ukentlig. De mest kjente og vanligste reseptfrie smertestillende medisinene inneholder paracetamol og ibuprofen og heter eksempelvis Paracet og Ibux.

– Funnene kan tyde på at disse ungdommene ikke får den profesjonelle hjelpen de trenger, men heller prøver å medisinere seg selv, sier førsteamanuensis Siv Skarstein ved OsloMet, som er en av forskerne bak studien.

– Isteden burde ungdommene få hjelp til å mestre depresjonen og angsten, og det aller beste hadde vært om de ble fanget opp tidligere av foreldre, lærere, fastleger eller helsesykepleiere.

– Unge med angst og depresjon vil også kunne få en langt bedre livskvalitet hvis de får profesjonell hjelp.

Hun mener unge som opplever vedvarende smerte, det vil si over flere uker, må undersøkes av lege og gjerne i samarbeid med helsesykepleier, som også kan bistå med oppfølging ved behov.

Kan gi helseskadelige bivirkninger

I studien har ungdommer på videregående skoler i hele Norge deltatt og svart på spørreskjemaer om bruk av reseptfrie smertestillende midler.

Totalt rundt 18 prosent av ungdommene bruker reseptfrie smertestillende ukentlig eller oftere, ifølge undersøkelsen til Skarstein og kollegene ved OsloMet.

Resultatene bekrefter at hodepine er den vanligste årsaken for ukentlig bruk, og magesmerter er den nest vanligste grunnen. Både hodepine og magesmerter forekommer oftere hos kvinner enn hos menn, og kvinner bruker mer smertestillende.

– Det er uheldig at forbruket er så høyt blant så mange ungdommer, fordi hyppig og vedvarende bruk kan gi helseskader. Disse medisinene er hovedsakelig ment for kortvarig bruk, sier Skarstein.

– Dersom det er behov for smertelindring over lengre tid, bør dette skje i nært samarbeid med helsepersonell.

For eksempel er kronisk medikamentindusert hodepine en form for hodepine som følger av overdreven bruk av smertestillende. Storforbruk kan også både utløse migreneanfall og forverre plagene.

– Over tid er reseptfrie smertestillende medisiner også en belastning for kroppen, spesielt lever og nyrer. Derfor er det så viktig å skille mellom hensiktsmessig bruk og skadelig bruk, understreker hun.

– Dessuten ser det ut til at mange fortsetter med et høyt forbruk inn i voksen alder.

Portrettbilde av Siv Skarstein

Førsteamanuensis Siv Skarstein ved OsloMet er en av forskerne bak studien. Foto: Sonja Balci

Må få riktig behandling

Forskeren mener at fastlegene og helsesykepleiere bør stille ungdom flere spørsmål om psykisk helse, slik at ungdom får den hjelpen de trenger.

– Disse kan ha en viktig rolle med å identifisere ungdom som sliter og sette inn tiltak tidlig. Alt fra hjelp til stressmestring til behandling for psykiske helseproblemer.

– Funnene våre viser at ungdom som ofte bruker reseptfrie smertestillende medisiner, bør kartlegges i forhold til om de sliter med psykiske plager som angst og depresjon, sier Skarstein.

Ungdom som har et vedvarende høyt forbruk, har i en del tilfeller komplekse utfordringer. Det kan være konflikter i hjemmet eller skolemiljøet. De kan ha opplevd høyt stress over tid og noen kan ha hatt traumatiske opplevelser.

Et usunt forbruk

Hun påpeker at en annen ting som er interessant å se nærmere på, er om ungdommene faktisk opplever en positiv effekt av å ta smertestillende medisiner.

– For disse medisinene er jo ikke ment for å hjelpe mot angst og depresjon. Vi må derfor finne ut mer om hva det er som gjør at en del unge tyr til reseptfrie smertestillende istedenfor å oppsøke annen type hjelp.

I Skarsteins tidligere forskning kom det frem at unge mennesker kan bruke smertestillende midler for å stresse ned og for å håndtere krevende situasjoner, som for eksempel skolesituasjonen, eksamener, trening og konkurranser.

Forskeren forklarer at psykiske lidelser som angst og depresjon kan gi symptomer som smerter og kroppslige plager. Denne studien viser at ungdom kan forsøke å lindre slike plager ved hjelp av reseptfrie smertestillende medisiner.

– Det er viktig å få hjulpet disse ungdommene så tidlig som mulig. Riktig behandling kan forebygge skader som man kan få ved å bruke for mye smertestillende.

Referanse

Jonassen, R., Hilland, E., Harmer, C. J., Abebe, D. S., Bergem, A. K., & Skarstein, S. (2021): Over-the-counter analgesics use is associated with pain and psychological distress among adolescents: a mixed effects approach in cross-sectional survey data from Norway (biomedcentral.com). BMC Public Health, 21(1), 1-12.

Om undersøkelsen

Informasjonen er hentet fra ungdomsundersøkelsene Ungdata (ungdata.no) som er en nasjonal datainnsamlingsordning, laget for å gjennomføre undersøkelser av ungdom i Norge på kommunenivå.

Et utvalg av 349 528 ungdommer ble inkludert, og dataene ble samlet inn årlig over fem år mellom januar 2014 og desember 2018.

Ungdom på videregående skoler i alderen 13–19 år deltok.

Kontakt

Laster inn ...
Illustrasjonsbilde av en mann som sitter på bakken og ser utover mot vannet.
Arbeidsgivere er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemer

Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.

Tenksom ung jente med rød genser i bybildet
Oslo-ungdom ble særlig hardt rammet av pandemien

Ung i Oslo: Pandemien har vært mer krevende for unge i Oslo enn for unge i resten av landet.

To smilende 16-åringe gutter med hettegenser ute i landlig miljø.
Ny rapport viser at vi bør tenke nytt for å bekjempe det store frafallet i videregående skole

– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre en veldig stor forskjell, sier OsloMet-forsker Jon Rogstad og viser til livsmestringskurset Flyt.

Tre unge jenter som kommuniserer på smarttelefon. Rødhåret jente med gul genser i forgrunnen.
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år

– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 23.11.2021
Sist oppdatert: 25.11.2021
Tekst: Sonja Balci
Foto: Shutterstock / NTB