Fengselsbetjenter er avhengig av alle sanser på jobb

Fengselsbetjent i gang ved celler i Kriminalomsorgen.

Organisasjoner som håndterer risiko, som for eksempel høysikkerhetsfengsler, vektlegger ofte at de ansatte følger planer og regelverk. Ifølge denne tenkemåten innebærer sikkerhet at ledelsen bestemmer hva som skal gjøres, og så følger de ansatte deres instrukser.

– Men da jeg var på feltarbeid i fengsel, oppdaget jeg at virkeligheten ikke var akkurat sånn, sier kriminolog Grethe Midtlyng. I mai disputerte hun ved Senter for profesjonsforskning (SPS), OsloMet med avhandlingen «Between chaos and control: Embodied performance of operational work in a high security prison».

Oppdaget fare gjennom lukt, lyder og synsinntrykk

I nesten fem måneder observerte Midtlyng fengselsbetjenter og vaktsjefer i et høysikkerhetsfengsel. Og hun ble overrasket over i hvor liten grad de fulgte reglene.

Midtlyng utdyper:

– I noen tilfeller visste de ikke at det fantes regler. I andre tilfeller var det ikke praktisk mulig å følge reglene – eller de ansatte mente at de gjorde bedre risikovurderinger selv.

portrettbile av forskeren.

Kriminolog og doktor i Profesjonsstudier, Grete Midtlyng Foto: Benjamin A. Ward/OsloMet

I stedet var det noe annet som var viktig for måten de utøvde sikkerhetsarbeid på:

– Jeg oppdaget hvor viktig kroppen var som kilde til kunnskap og informasjon for de ansatte. De snakket mye om «magefølelse». Gjennom lukter, lyder og synsinntrykk hadde de antennene ute, og var veldig raske til å oppdage endringer i miljøet.

På den måten kunne fengselsbetjentene føle at noe var i ferd med å skje, og dermed stanse farlige situasjoner og begynnende konflikter før de skjedde.

Gir sikkerhetsteknologi egentlig bedre sikkerhet?

Når de ansatte hadde begrensede muligheter til å bruke alle sanser, for eksempel der tykke vegger stengte lyder ute, ble det også vanskeligere å ivareta sikkerheten, fant Midtlyng ut. Hvis det da oppstod slåsskamp mellom innsatte, kunne det ta lenger tid før betjenter fikk varslet kollegaene.

Fengselsbetjent og innsatt ved celle i fengsel.

Fengselsbetjent og innsatt ved celle i Kriminalomsorgen i Romerike fengsel. Foto: NTB / Gorm Kallestad

– Det samme problemet gjaldt ved bruk av sikkerhetsteknologi, som kameraer, ifølge Midtlyng.

– I noen grad ble kameraovervåkning brukt i stedet for at de ansatte var fysisk til stede. Men kameraene fanger ikke opp lyder, og heller ikke alt som er mulig å se med øynene.

På den måten kunne tiltak som var ment å bedre sikkerheten, paradoksalt nok føre til dårligere sikkerhet, forteller Midtlyng.

– Fengsler bør organiseres ut fra hvordan de ansatte faktisk jobber

Når man organiserer fengselsarbeid framover må man gå bort fra ideen om at sikkerhet handler om å lage og følge regler, mener Midtlyng:

– I praksis er sikkerhetsarbeid mer komplekst enn det.

Hun fortsetter:

– Jeg mener absolutt at regler og planverk er viktig. Samtidig bør fengsler organiseres ut fra hvordan ting faktisk blir gjort. Og tiltakene som blir satt inn må fungere i praksis – ikke bare på papiret.

Relaterte saker

Kvinne og mann samarbeider sammen på et evrksted
Bedre samarbeid kan få folk lettere i arbeid

Kan det «å snakke bedre sammen» være nøkkelen til bedre arbeidsinkludering i bedriftene? Svært mange bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig står altfor mange utenfor arbeidslivet. Ny rapport viser at et nytt mentorsamarbeid kan være en del av løsningen.

En gruppe mennesker går nedover en gang, tre mennesker foran snakker samme, en kvinne med langt brunt hår og rød skjorte, en kvinne i hvit genser og mørkt krøllete hår og en man med mørkt hår, skjegg og briller i stripete genser.
Samarbeid + ledelse = sant?

Et nytt prosjekt utforsker nye former for ledelse, for å gi bedre tjenester i kommunene og dermed økt livskvalitet for innbyggerne.

Publisert: 24.06.2024
Sist oppdatert: 24.06.2024
Tekst: Anniken Fleisje
Foto: Gorm Kallestad / NTB