Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunn

Er det kjønnsforskjeller i synet på sykefravær i situasjoner der fraværet strengt tatt ikke er legitimt ut fra sykemeldingsreglene? Og er dette en faktor som kan bidra til å forklare at kvinner har høyere sykefravær enn menn?

Svaret på begge spørsmålene er ja, ifølge en ny studie av forskere ved OsloMet, Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Universitetet i Oslo.

Studien viser at kvinner i noe større grad enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb.

«Kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær», skriver forskerne Tale Hellevik, Ottar Hellevik og Kjersti Misje Østbakken i artikkelen Søkelys på arbeidslivet.

Liten forskjell

- Riktignok er forskjellen liten, men den er robust over tid og til stede i alle aldersgrupper, sier Tale Hellevik, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

- I tillegg viser et annet holdningsspørsmål at menn er strengere enn kvinner i synet på om ulike arbeids- og familieproblemer kan være rimelige grunner til sykefravær, og hvor lenge man da kan være borte, sier hun.

Det er minst forskjell mellom kjønnene når det er snakk om sykefravær for å ta seg av syke barn.

– Resultatene åpner opp for muligheten for at holdningsforskjeller kan være noe som bidrar til kjønnsforskjellene i det faktiske sykefraværet, sier Hellevik.

Folk er ikke mer liberale nå enn før.

Har spurt om folks holdninger

Forskernes analyse bygger på data fra Norsk Monitor, en serie spørreundersøkelser som er gjort av meningsmålingsinstituttet Ipsos annenhver høst siden 1985. Spørsmålet om sykefravær har vært med siden 1995.

I undersøkelsene blir deltakerne spurt om sin holdning til ulike mindre alvorlige brudd på regler eller lover.

De blir blant annet bedt om å ta stilling til hvorvidt det å bli hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå, er en handling som kan godtas, som kan godtas under tvil, eller som ikke kan godtas.

Svært få av de spurte, 2,5 prosent i 2015, mener dette uten forbehold er greit. Betydelig flere, 29,3 prosent, mener det kan godtas under tvil.

Det er flere tusen deltakere i hver undersøkelse, så forskerne har et stort datamateriale å bygge på. Dette bidrar til å gi funnene tyngde, påpeker Hellevik.

Høyere aksept blant kvinner

I alle årene har det vært flere kvinner enn menn som mener det er akseptabelt å være hjemme selv om man er frisk nok til å gå på jobb.

Fra 1995 til 2015 varierer kjønnsforskjellen mellom 3,9 og 8,8 prosentpoeng.

Forskerne har undersøkt om forskjellen i holdning mellom kjønnene kan henge sammen med forhold som alder, utdanning, familiesituasjon eller arbeidssituasjon.

Det er bare når det kontrolleres for lengde på arbeidsuke og stillingsnivå at den opprinnelige kjønnsforskjellen reduseres noe særlig i omfang.

«Som forventet gjør det å ha lange arbeidsuker eller en lederstilling det mindre sannsynlig at sykefravær godtas. Når det også er vanligere for menn enn for kvinner å ha lange arbeidsuker eller lederstillinger, betyr det at disse to variablene kan forklare noe av den høyere aksepten av sykefravær blant kvinner», skriver forskerne i Søkelys på arbeidslivet.

Holdningsforskjeller kan være noe som bidrar til kjønnsforskjellene i det faktiske sykefraværet.

Ikke nødvendigvis skulk

For å ha rett på sykepenger i Norge må arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade. Å være hjemme selv om man er frisk nok til å gå på jobb, er dermed i strid med regelverket.

Det betyr ikke at de som godtar dette, mener det er greit å skulke, poengterer Tale Hellevik.

– Det er et veldig generelt spørsmål som er stilt, så svarene betyr ikke nødvendigvis at man går god for skulk, sier hun.

– Det kan for eksempel være at man tenker seg en situasjon der man ikke føler seg helt i form, og tror at man vil komme seg raskere hvis man er hjemme en dag. Eller det kan være at man vil unngå å smitte kolleger. Det kan også være at man tenker på situasjoner der man må ta seg av syke barn eller andre som trenger omsorg.

Mer akseptert blant yngre

Studien fra Hellevik og hennes forskerkolleger viser at aksepten for illegitimt sykefravær er større i de yngre aldersgruppene enn blant de eldre.

Svarene har imidlertid ikke endret seg nevneverdig i årenes løp.

Det er ingen tegn til at befolkningen har blitt mer tilbøyelig til å akseptere sykefravær i en situasjon der det ikke er en reell sykdomsgrunn.

Har ikke blitt mer liberale

– Folk er ikke mer liberale nå enn før. Det betyr at forskjell i holdninger mellom ulike aldersgrupper henger sammen med livsfase og ikke avspeiler generasjonsforskjeller, forteller Hellevik.

Mens det faktiske sykefraværet øker med økende alder, trolig på grunn av dårligere helse, går altså holdningen til «uberettiget» sykefravær i motsatt retning.

– Kanskje ville eldre hatt enda høyere sykefravær sammenlignet med yngre aldersgrupper hvis det ikke var for at de har mer restriktive holdninger, sier Hellevik.

Det er et veldig generelt spørsmål som er stilt, så svarene betyr ikke nødvendigvis at man går god for skulk.

Sykefraværsmysteriet

Kjønnsforskjellen i sykefraværet har vært omtalt som sykefraværsgåten, eller som det store sykefraværsmysteriet.

Statistikken viser at kvinner har høyere fravær enn menn, men ingen har kommet med en fullgod forklaring på forskjellen.

– To vanlige hypoteser er at kjønnsforskjellen i fraværet henger sammen med at kvinner har mer belastende jobber eller større belastninger med å kombinere arbeid og familieliv. Men det er lite støtte i forskningen for disse forklaringene, forteller Tale Hellevik

– Helseforskjeller og graviditet forklarer en del, men på langt nær alt.

Holdninger kan forklare sykefraværsforskjeller

En tredje mulig forklaring er at forskjellen i fravær henger sammen med kjønnsforskjeller i holdningen til sykefravær.

Den nye studien kan gi støtte til denne forklaringen, mener Tale Hellevik.

Hun understreker samtidig at Norsk Monitor ikke inneholder spørsmål om folks faktiske fravær, og det ikke er gitt at holdninger og handlinger henger sammen.

Artikkelen er en redigert versjon som tidligere er publisert i Velferd (velferd.no).