De fleste barn og unge har det bra – men mange opplever også utfordringer

– Hovedbildet av hvordan det er å vokse opp i Norge er sammensatt, sier forsker Anders Bakken. 

Undersøkelsen viser at det store flertallet rapporterer om gode og aktive liv. De fleste har sterke nettverk rundt seg, både hjemme, på skolen og i fritiden. Samtidig er det også mange som strever med psykiske og fysiske plager, mistrivsel på skolen, mobbing, vold eller trakassering.

– Funnene reflekterer nok at mange unge kan ha det både bra og vanskelig på én gang, sier Bakken. De negative og positive sidene ved oppveksten trenger ikke nødvendigvis utelukke hverandre.

Virkeligheten er kompleks

Bakken mener vi for ofte leter etter enkle svar om hvordan det står til med barn og unge, når virkeligheten alltid vil være innviklet og full av motsetninger.

– Når man snakker om hvordan det er å vokse opp i Norge, blir det ofte forenklet til et spørsmål om det enten går bra eller dårlig, sier Bakken. 

– Men realiteten er at ofte at man kan ha det både bra og vanskelig samtidig. Det kan virke selvmotsigende, men sånn er livet for de aller fleste. Virkeligheten er kompleks, men bildene som tegnes av at oppveksten til barn og unge er ofte unyanserte. 

Gode relasjoner gir god livskvalitet

Årets undersøkelse viser at ni av ti sier at livet deres er bra, og like mange oppgir at de har nære og fortrolige venner. Nesten alle har noen å være sammen med, både i skoletiden og på fritiden. 

Mange har en aktiv fritid med trening, organiserte aktiviteter, tid med venner og familie, sosiale medier og gaming. 

– At så mange rapporterer om høy livskvalitet, henger sannsynligvis sammen med at de fleste har det bra med foreldrene sine, på skolen og i nærmiljøet, sier forsker Frøydis Enstad. 

– Vi vet at tilgang på sosial støtte, fellesskap og tilhørighet betyr mye for barn og unges livskvalitet. 

Ungdata tyder på at mange har disse tingene på plass i livene sine, og viser at på mange av disse områdene har utviklingen de siste årene vært preget av stabilt høye tall.

Flertallet har tro på et godt og lykkelig liv

Flertallet rapporterer om god fysisk og psykisk helse og om framtidsoptimisme. 

– Med tanke at vi de siste årene har vært gjennom en pandemi, pågående dyrtid, klimakrise og uro mange steder i verden, er det nesten overraskende at ikke flere unge uttrykker framtidspessimisme, sier Bakken.

Etter en økning i omfanget av selvrapporterte psykiske plager gjennom 2010-tallet, viser årets tall ingen ytterligere vekst. For guttene har utviklingen stabilisert seg, mens andelen jenter som rapporterer om psykiske plager og om ensomhet, har gått ned. 

Mobbing fortsetter å være en utfordring

– Selv om resultatene fra Ungdata viser at veldig mye er på plass når det gjelder barn og unges oppvekstsvilkår, er det også mange som rapporterer om utfordringer som må tas på alvor, sier Enstad. – Mobbing, vold og seksuelle krenkelser er alvorlige samfunnsproblemer som krever oppmerksomhet. 

Mange opplever at de jevnlig utsettes for mobbing i form av plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende på skolen eller i fritiden, særlig på mellomtrinnet. 

Mobbetallene blant ungdom er sammen med fjorårets de høyeste siden Ungdata startet kartleggingen for over ti år siden – både for de som mobbes og de som mobber andre. Tallene viser at også mange ungdommer opplever å være utsatt for vold og seksuell trakassering.

I tillegg rapporterer mange om andre utfordringer i hverdagen, enten det handler om fysiske og psykiske plager, stress og press eller manglende skoletrivsel.

Ambivalent forhold til skolen

– Selv om ni av ti sier at de trives i skolen, er det likevel mange som har et ambivalent forhold til skolehverdagen, sier Bakken. – Sju av ti kjeder seg og tre av ti gruer seg ofte til å gå på skolen.

Trenden de siste ti årene viser at stadig flere ungdommer har et negativt forhold til skolen. Denne utviklingen startet rundt midten av 2010-tallet. Noen av utviklingstrekkene videreføres i årets resultater, men bildet er ikke helt entydig.

Barne- og ungdomstiden er sammensatt

– Årets resultater fra Ungdata illustrerer hvor viktig det er å ha flere tanker i hodet samtidig, og at man ikke må trekke forhastede konklusjoner basert på enkelttall, sier Enstad. 

Undersøkelsen viser på flere områder slike tilsynelatende motstridende tendenser. Andelen som trener minst én gang i uka, har så lenge undersøkelsene har pågått aldri vært høyere, samtidig som andelen som bruker mye tid på skjerm, også har nådd sitt høyeste nivå. 

Forskerne mener det er viktig at det gis rom for flere fortellinger, både i formidlingen av forskning og i den offentlige debatten om hvordan det står til med dagens barn og unge.

– Vår jobb som forskere er å formidle mønstre i et landskap av trender som peker i flere retninger. Vi snakker om titusenvis av barn og unge med ulike, mangfoldige og komplekse liv. Undersøkelsen tyder på at de fleste har det bra, men vi må ikke overse at en betydelig andel står overfor store utfordringer som vi må ta på alvor, sier Bakken. 

Last ned rapportene

Bakken, A. (2025). Ungdata 2025. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 4/25 (oda.oslomet.no)

Enstad, F. og Bakken, A. (2025). Ungdata junior 2025. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 3/25 (oda.oslomet.no)