Politiets statistikker viser en økning i antallet anmeldelser, men det betyr ikke nødvendigvis at ungdom begår flere lovbrudd enn før. Det kan også ha andre forklaringer, mener Stian Lid, kriminolog og forsker på By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
– Vi trenger en mer nyansert forståelse av kriminalstatistikken enn det politiet og mediene gir. Får vi ikke det, står vi i fare for å iverksette feil tiltak, sier han.
Lid viser til den store medieoppmerksomheten rundt ung vold i det siste. Det rapporteres om en tilnærmet voldseksplosjon, ofte basert på tall fra Politiets kriminalstatistikk (politiet.no).
Denne viser riktignok en betydelig økning i antallet lovbrudd begått av barn og unge.
I 2023 ble det anmeldt 21 800 straffbare forhold begått av unge under 18 år. Det er en økning på 28 prosent fra året før. Statistikken viser også barn under 15 år står for 36 prosent av forholdene som anmeldes.
– Men det er viktig å få frem at situasjonen ikke er så helmørk som det kan se ut som, sier Lid.
Statistikken må ikke leses blindt
Han understreker at han selvsagt ser noen bekymringsfulle trekk ved ungdomskriminaliteten. Tilfellene av grov vold, for eksempel, hvor ungdom blir skadet av knivbruk eller masseslagsmål med mange involverte.
Likevel mener han altså at situasjonen er langt bedre enn det bildet som blir fremstilt i mediene eller av politiet. Utsagnet baserer han på spesielt en ting: Måten vi leser kriminalstatistikken på og hvordan vi refererer til den.
Han er kritisk til en ensrettet fortelling om ungdom som har blitt mer voldelige, en utvikling som er på vei ut av kontroll.
– Kriminalstatistikk må brukes langt mer varsomt enn andre statistikker. Derfor bekymrer den manglende refleksjonen om hva statistikken egentlig viser meg, forklarer han.
Kriminolog og forsker på NIBR, Stian Lid. Foto: Sonja Balci
Hva vet vi egentlig?
Hva forteller så statistikken oss?
For eksempel er voldstallene tross alt lave, selv om det knapt nevnes av verken media eller politiet, forteller Lid.
– I 2017 ble det registrert at barn under den kriminelle lavalder forårsaket 206 tilfeller av kroppskrenkelse og 22 tilfeller av kroppsskade. Det er ikke noe stort volum. I 2022 var antallet mer enn doblet, og i 2023 økte det ytterligere. Likevel er volumet fortsatt svært lavt.
Presenterer man økningen i prosent, er den på over 100 prosent. Det høres voldsomt ut. Ser man derimot på antallet anmeldelser, oppdager man at det fortsatt er snakk om relativt lave tall.– Forsker Stian Lid
Måten vi presenterer økningen på, vil ha stor betydning for bildet som tegnes, poengterer han.
– Presenterer man økningen i prosent, er den på over 100 prosent. Det høres voldsomt ut. Ser man derimot på antallet anmeldelser, oppdager man at det fortsatt er snakk om relativt lave tall.
Dessuten har økningen i voldskriminalitet blant 15- til 17-åringene vært langt mer begrenset enn den blant de under 15 år. Omfanget blant 15- til 17-åringene er også lavere enn ved det forrige toppunktet som var i årene 2007 og 2008.
– Det er også med på å nyansere bildet. For de forskjellige trendene blant unge under og over den kriminelle lavalder antyder at mange av de yngste barna som siktes for voldslovbrudd, ikke fortsetter inn i en alvorlig kriminell løpebane. For de fleste unge som ender opp i politiets registre, skjer det kun én gang (ssb.no).
Stabile tall
NOVAs Ungdata- og UngVold-undersøkelser (oda.oslomet.no) tegner også et litt annerledes bilde av ungdomsvolden enn politiets statistikker.
Ifølge disse har omfanget av vold blant elever på ungdomsskolen og videregående skole holdt seg relativt stabilt det siste tiåret.
– I 2022 oppga hver fjerde gutt på ungdomsskolen å ha vært i slåsskamp det siste året.
I disse undersøkelsene ser vi at omfanget av vold er klart høyest tidlig i tenårene, for så å reduseres deretter. Sammenligner vi utviklingen av ungdomsvold i spørreundersøkelser med den politiregistrerte volden, finner vi altså ulike tendenser. Det er også viktig å merke seg, forteller forskeren.
Politiets statistikker viser en økning i antallet anmeldelser, men det betyr ikke nødvendigvis at ungdom begår flere lovbrudd enn før. Det kan også ha andre forklaringer, mener Stian Lid. Foto: Sonja Balci
Anmelder vi mer nå?
Selv om politiets statistikk viser at stadig flere unge anmeldes for kriminalitet, betyr det altså ikke nødvendigvis at dagens ungdom er mer kriminelle enn tidligere generasjoner, ifølge Lid.
Det kan se ut til at vi heller har blitt mer villige til å anmelde unge som utsetter andre for vold og trusler enn vi var for få år siden, mener han.
– Samarbeidet mellom politi, skole og foreldre har blitt tettere den siste tiden, og forskning antyder at skoler og foreldre ser ut til å ønske å involvere politiet tidligere enn før.
Det har bidratt til at skolene har styrket registreringen av voldshendelser og utviklet retningslinjer for hvordan forhold skal anmeldes. Det endrer samfunnets håndtering av vold, men betyr ikke at det skjer mer vold, poengterer kriminologen.
– Når antallet saker som registreres av politiet i utgangspunktet er lite, vil det at skoler og foreldre anmelder voldshendelser litt oftere, påvirke statistikken mye.
Kun anmeldte og registrerte saker
Vi må heller ikke glemme at politiets statistikk kun inneholder anmeldte og registrerte saker, understreker han.
Hvilke saker som faktisk anmeldes til politiet, og politiets egne prioriteringer, har derfor stor betydning for bildene som tegnes.
– Dette formidles sjelden av politiets ledelse i pressemeldinger, intervjuer og debatter. Mediene refererer deretter til tallene som den ene og fulle sannhet. Men kun med en nyansert forståelse kan vi sette inn egnede tiltak overfor den mangfoldige gruppen av ungdom i politiets statistikk, avslutter Lid.
Stian Lid og hans forskerkollega Lars Roar Frøyland skal delta på OsloMet-arrangementet «Ungdomskriminalitet – bør vi frykte utviklingen?» 6. mars.
