Furuset har fremdeles store utfordringer

Furuset i Oslo

Forskere ved OsloMet gjennomførte høsten 2019 en stedsanalyse av Furuset. Rapporten avdekker at området har høy fraflytting og scorer dårlig innen inntekt, levekår, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidslivet.

I rapporten «Spenninger og harmoni - Sosiokulturell stedsanalyse for Furuset» (NIBR-rapport 2019:18) drøftes også utfordringer, muligheter, lokale interesser, behov og ressurser på Furuset.

Usikkerhet knyttet til nærskolene fører for eksempel til at flere velger å flytte vekk fra området. Mange beboere trives imidlertid på Furuset, og forskere fremhever betydningen fysiske omgivelser, møtesteder og aktiviteter har for lokalmiljøet. Funn både fra denne rapporten og tidligere studier viser imidlertid at det alltid trengs flere tilbud til ungdom – særlig de yngre.

For å motvirke den negative utviklingen foreslår forskerne følgende tre strategier:

Stor tilflytting fra Øst-Europa

Rapporten inneholder også analyser av flyttemønstre. Forskerne finner at de lave boligprisene på Furuset fører til høy innflytting av personer med annen landbakgrunn enn Norge, mens de som flytter ut av Furuset i større grad er personer med landbakgrunn fra Norge. 

Det er en tydelig negativ nettoinnflytting av personer med norsk landbakgrunn i alle årene fra 2008 til 2018. Høyest var nettoinnflyttingen fra østeuropeiske EU-land. 

– Om dette er en uønsket utvikling, så er vi langt mer usikre på at lokale tiltak vil endre på situasjonen, sier forsker Bengt Andersen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.

Flyttemønstrene og endringene i befolkning påvirker særlig innbyggernes syn på barnas oppvekstmiljø og skolehverdag.

Oppvekstmiljø og skolehverdag en utfordring

– Flere foreldre, både med minoritets- og majoritetsbakgrunn, er bekymret for deres barns skolegang på Furuset. Andelen minoritetsspråklige elever er høy, og flere av elevene har ikke gått i barnehage, sier prosjektleder Marit Ekne Ruud. Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Nær hundre prosent av elevene ved barneskolen på Furuset har innvandrerbakgrunn.

– For mange foreldre er antallet og andelen elever med synlig minoritetsbakgrunn et hint om at det totale akademiske nivået i klassen er lavt, særlig når det gjelder språk, og dermed vil kunne påvirke eget barns læring negativt. Viktigheten av synlighet må understrekes – jeg har ikke sett forskning som viser at norske majoritetsforeldre er bekymret hvis barna har foreldre fra for eksempel USA, sier Bengt Andersen.

Foreldre i området er også engstelige for det sosiale miljøet. Andersen mener at en høy andel minoritetsspråklige blir sett på som et tegn på sosiale eller kulturelle problemer, og at foreldrene er bekymret for at deres barn kan risikere å ikke få venner, eller ikke ha medelever med felles interesser.

Minoriteter kobles også til uro, og mange er bekymret for at uro og støy vil gå ut over både undervisningen og barnas sosiale liv på skolen. Flere husholdninger som vurderer å flytte fra området oppgir læringsmiljø og påvirkningskraften nærområdet kan ha på barnas oppvekst som grunn.

Skal bygge  ny barneskole

Forskerne har også avdekket at barnefamilier flytter ut av området nettopp på grunn av skolen.

Om noen år vil Furuset få en ny barneskole, noe som det knyttes forventninger til i lokalmiljøet. Skolen skal også fungere som et «grendehus» for nærmiljøet. Forskerne mener det er viktig at beboere med små barn, og da særlig foreldrene til barnehagebarna, trekkes inn i prosessen slik at lokalbefolkningen får eierskap til den nye skolen.

Andersen påpeker også at etniske minoriteter selv har vektlagt at de ønsker at egne barn skal få «norske» venner. Derfor er det all grunn til å satse på bred inkludering av foreldre mens byggingen av den nye skolen pågår.

Flere foreldre, både med minoritets- og majoritetsbakgrunn, er bekymret for deres barns skolegang på Furuset. – Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet
Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Utrygghet

Statistikkene viser at Bydel Alna oppleves som mer utrygg enn andre ikke-sentrumsnære steder i Oslo. Disse funnene bekreftes av beboeres erfaringer fra Furuset. Det er særlig ansamlinger av ungdom ved senteret på kveldstid som skaper utrygghet. 

Samtidig forteller ungdommen selv at de ikke føler seg utrygge. Dette har endret seg i en positiv retning de senere årene. I første halvdel av 2019 ble det imidlertid registrert en høy andel straffbare forhold blant barn mellom 10 og 17 år i bydelen, som ligger som nummer tre etter Bydel Gamle Oslo og Sentrum når det gjelder kriminalitet. Dette er en negativ utvikling.

– Etter 2006 ble det bygget opp en rekke tilbud til ungdom, noe som kan ha bidratt til å dempe kriminaliteten. Nå øker dette igjen, og Furuset har størst antall gjengangere sammenlignet med andre bydeler. I tillegg har alderen på unge kriminelle sunket. Vi må dermed være varsomme med å fastslå den forebyggende effekten av ungdomstilbud, sier Andersen. 

Trenger flere trygge voksne

Funn både fra denne rapporten og tidligere studier viser at det alltid trengs flere tilbud til ungdom – særlig de yngre. Det å ha nok trygge voksenpersoner rundt seg er viktig av flere grunner. I ungdomsklubbene ser forskerne at behovet for å ha noen ledere å snakke med fyller et behov som mange ikke får hjemme. 

Voksne som er tilgjengelige i nærmiljøet, enten det er i uterommene om kvelden eller i den organiserte fritiden, skaper dessuten trygghet. Forskerne foreslår derfor å rekruttere flere natteravner med minoritetsbakgrunn.

Forskerne peker også på at uteområdene i området må ivaretas, for å unngå negativt omdømme og opplevd utrygghet.

– Til tross for at det tidligere er lagt store ressurser i å ruste opp uterom og grøntområder på Furuset, ikke minst Verdensparken, bør ikke tidligere etablering og opprusting av grøntområder og møtesteder bli en «sovepute» - gjort en gang for alle, sier Ruud.

Rapporten påpeker at uteområder krever jevnlig skjøtsel og vedlikehold, og ikke minst fornying etter noen års bruk. Dersom uteområder og fysiske omgivelser fremstår som forfallent bidrar dette til negative oppfatninger av stedet.

Etter 2006 ble det bygget opp en rekke tilbud til ungdom, noe som kan ha bidratt til å dempe kriminaliteten. Nå øker dette igjen, og Furuset har størst antall gjengangere sammenlignet med andre bydeler. I tillegg har alderen på unge kriminelle sunket. Vi må dermed være varsomme med å fastslå den forebyggende effekten av ungdomstilbud. – Forsker Bengt Andersen, AFI, OsloMet
Forsker Bengt Andersen, AFI, OsloMet

Gode møteplasser en styrke

Gjennom en spørreundersøkelse og informasjon innsamlet på feltarbeid avdekker forskerne at Furuset i stor grad er en sosialt bærekraftig delbydel, at beboerne trives i området, og at de gjerne bidrar i lokalmiljøet. 

– Ikke minst har det første områdeløftet bidratt til dette gjennom tiltak som har gitt befolkningen gode møtesteder innendørs og utendørs, og aktiviteter som favner folk i alle aldersgrupper, med ulike interessefelt og ulik bakgrunn, påpeker Ruud.

Forskerne mener at disse tiltakene har gitt grobunn for å utvikle sosiale nettverk og styrke den sosiale kapitalen i nærmiljøene. 

– Vi vil særlig løfte fram betydningen av Fubiak (Furuset bibliotek og aktivitetshus) og Verdensparken. Dette er lavterskeltilbud som favner bredt i lokalmiljøet. Det samme gjelder Alnaskolen og Furuset IF, fortsetter hun. 

Forskerne fremhever videre viktigheten av å bygge videre på de positive aktivitetene og stedene som allerede finnes, som idrettsarenaer, uteområder i boligmiljøene og ikke minst alle aktivitetene som foregår på Alnaskolen. 

Forskerne fremhever at dette er tiltak som har fått godt feste gjennom flere års drift, og at modellen med å lære opp ungdom til å bli ledere også har blitt kjent langt utenfor Furusets grenser. 

Behov for økt integreringsinnsats

Den tredje strategien forskerne mener det bør jobbes videre er integrering. Det dreier seg både om å fortsette med bistand til foreldre som har behov for hjelp til å bli gode familieforsørgere, eller bli kvalifisert for arbeidslivet, og integreringsarbeidet i tilknytning til barn og unges fritid.

– Når vi løfter frem dette som forslag til egen strategi, er det fordi vi ser behovet for spesifikk og mer samlet innsats overfor blant annet beboere med innvandrerbakgrunn som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet, og grupper som sliter med sammensatte problemer der det psykiske er sentralt, forteller Ruud.

For alle som av ulike årsaker befinner seg utenfor eller så vidt henger med i utdanningsløp eller arbeidsliv, så er det ifølge NAV også behov for kvalifisering til å kunne forstå og mestre normer, oppfølging og kulturelle koder i samfunnslivet. 

– Vi dokumenterte at rundt en av fem i alderen 16-66 år på Furuset av ulike årsaker har såkalt redusert funksjonsevne - en høyere andel enn i bydelen som helhet, sier Ruud. 

Med redusert funksjonsevne menes personer med nedsatt arbeidsevne, i tillegg til de som mottar sykepenger eller uførepensjon. Nedsatt arbeidsevne omfatter personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid.

Språkbarrierer en grunnleggende årsak

For innvandrere er språkbarrierer en grunnleggende årsak til utenforskap. Forskerne peker på at norskopplæring basert i nærområdet kan fungere godt. Kurstilbudene bør være gratis og språkopplæringen bør være en integrert del av fritidsaktiviteter eller barnehage/skole/fritidsaktiviteter. Forskerne mener imidlertid at kursene bør tilføres flere ressurser dersom dette skal lykkes.

Arbeidslivskvalifisering utover det språklige er et felt hvor det allerede gjøres mye. Likevel mener de beboerne som forskerne har vært i kontakt med at det trengs en forsterket innsats her. 

Forskning viser også at det er mange unge som ikke mestrer videre utdanningsløp, og voksne som enten ikke har hatt tilknytning til arbeidslivet eller bare har vært sysselsatt i perioder, for så å falle utenfor igjen. 

De eksisterende tiltakene for økt sysselsetting bør derfor intensiveres, mener forskerne. Det er for eksempel et klart behov for flere praksisplasser, der unge følges opp slik at de klarer å stå i jobben. 

Tøft for ildsjelene

– Vi ser både på Furuset og andre områder vi studerer at det å engasjere seg i nærmiljøet oppleves om givende, men også slitsomt. Beboere forteller om utbrenthet, og ser at det er vanskelig å få med seg andre til å stille opp, sier Ruud. 

Hun forteller at det er mange av de samme som engasjerer seg, og at de samme gjerne er med som tillitsvalgte i flere foreninger og aktiviteter. Det er stor slitasje på enkelte. 

Flere av de vellykkede tiltakene på Furuset har vært avhengig av enkeltpersoners engasjement, noe som gjør det sårbart når gløden hos den enkelte forsvinner.

– Det er vanskelig å få frivillige til å stille opp som ledere eller trenere til for eksempel idrettslag. Dette er noe vi finner i alle stedsanalysene som vi har gjennomført i Groruddalen og Søndre Nordstrand, forteller Ruud. 

Andersen legger til at de nå også ser tegn til at ildsjeler flytter ut av slike «satsingsområder», så det å basere politikken på slik innsats kan føre til problemer. 

Eldre en uutnyttet ressurs

Forskerne mener at det kan være uutnyttede ressurser i bomiljøene, men at disse personene kanskje ikke vet hvordan de skal komme på «innsiden» av frivillig arbeid. I rapporten avdekkes det at flere beboere kan tenke seg å bidra, og rapporten påpeker at eldre også kan være en verdifull ressurs i nærmiljøarbeid.

Eldre kan for eksempel brukes som voksenkontakter i barne- og ungdomsmiljøet. Forskerne foreslår derfor at bydelen etablerer et rekrutteringsprogram for frivillig arbeid, samt at kommunikasjonen rundt frivillig arbeid styrkes.

Erfaringene viser også at det er behov for å mobilisere flere trenere eller ledere i miljøer der ungdom med minoritetsbakgrunn dominerer. Disse ungdommene har ofte språklige utfordringer, og de trenger noen å snakke med om kulturelle forhold som kjønn eller religion.

Kontakt

Laster inn ...