Halvparten av befolkningen vil ha mer penger til landbruk

En fersk befolkningsundersøkelse fra SIFO viser at halvparten av nordmenn mener det bevilges for lite penger til landbruket, og at matproduksjon må vurderes som en strategisk ressurs – på linje med nasjonalt forsvar.

– Vi ble overrasket over hvor sterkt dette engasjerer. Mat og landbruk er ikke bare hverdagslige temaer – folk ser det som et spørsmål om nasjonal sikkerhet, sier forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO, OsloMet.

Vil sikre norsk matproduksjon

Undersøkelsen viser høy uro for Norges evne til å forsyne seg selv med mat, og 72 prosent er meget eller ganske bekymret for landets evne til å produsere nok mat i fremtiden.

Kun 7 prosent oppgir at de ikke er bekymret for lav selvforsyning, og hele 62 prosent frykter at gårdsbrukene vil forsvinne i tiden fremover. Over halvparten er bekymret for lønnsomheten i norsk matproduksjon.

– Mange uttrykker rett og slett en frykt for at norsk matproduksjon smuldrer opp, sier Bugge.

Sterkest er bekymringen blant dem som bor i rurale kommuner – de som har landbruket tett på livet. Dette tyder på at uro og engasjement er størst der konsekvensene merkes mest, og hvor framtiden for norsk matproduksjon oppleves som særlig sårbar.

Betale for norsk opprinnelse?

De mest fremtredende begrunnelsene for å foretrekke norsk mat er ønsket om å sikre norsk matproduksjon og beredskap, samt å støtte lokale arbeidsplasser og verdiskaping. Vi har også høy tillit til norsk matproduksjon, og stoler på at norske bønder har god dyrevelferd og begrenser bruken av sprøytemidler og medisiner.

Men hvor mye ekstra er folk villige til å betale for en norskprodusert matvare?

Ikke så altfor mye, viser undersøkelsen. 59 prosent svarte at de foretrekker norskprodusert mat selv om den er dyrere, men det er veldig få som er villige til å betale mye mer for norske matvarer. Vi kan strekke oss lengst for sesongvarer som jordbær eller lammekjøtt, men for hverdagsvarene er prisen viktig.

Det aller viktigste for folk når de kjøper mat er at det er friske og ferske råvarer, og deretter at det er norskprodusert, sunt og godt.

Trygg, naturlig og samfunnsnyttig mat

Undersøkelsen viser at dagens matforbrukere legger stor vekt på verdier som ferskhet, naturlighet, sunnhet, opprinnelse og samfunnsansvar når de handler mat. Dette kommer for eksempel til uttrykk ved at 34 prosent oppgir at de aktivt unngår ultraprosessert mat. Det er også 30 prosent som legger spesielt stor vekt på god dyrevelferd når de kjøper mat.

– Folk er opptatt av ren og minst mulig bearbeidet mat. Forbrukernes matvalg i stor grad er verdibasert, sier Bugge.

Hun mener vi finner igjen idealet om naturlighet i folks skepsis til nye tiltak i matproduksjonen, som for eksempel metanhemmere i dyrefôr. Metanhemmere er foreslått innført som et klimatiltak for å begrense metanutslipp fra drøvtyggere, men har fått mye kritikk.

– Mange ønsker mat som ikke har negative konsekvenser – verken for egen helse, dyrevelferd, naturen eller bondens levekår. Dette understreker den styrkede betydningen av norsk mat i forbrukernes bevissthet, og gir klare signaler om at matvalg i dag handler om mer enn smak og pris – det handler om ansvar, sier forskeren.

Vi vil ha mer lokalmat

Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet FoodStories, hvor forskerne blant annet ser på hvordan kulturarv og mathistorier kan bidra til bedre utnyttelse og større lønnsomhet fra lokale ressurser. Bugge er glad for at undersøkelsen viser at lokalmat har fått solid fotfeste i befolkningen.

– Utviklingen i norske spisevaner preges av en spenning mellom globaliserte impulser og ønsket om å bevare og videreutvikle norsk matarv, sier hun.

77 prosent mener vi bør spise mer lokalmat, og halvparten av oss kjøper lokalmat eller kortreist mat med lokal identitet minst én gang i måneden. Interessen for tradisjonsmat er mer delt. På listen over hva forbrukerne legger størst vekt på når de handler er norskprodusert et viktigere kriterium enn lokalmat og kulturarv.

Bekymret for seterkulturen

Likevel uttrykker et flertall i befolkningen bekymring for at viktige deler av norsk kulturarv kan gå tapt. Norsk seterkultur er et eksempel som engasjerer Bugge. Produktene derfra, som smør, rømme og ost, er nært knyttet til håndverk, lokal kunnskap og kulturhistorie. De siste 150 årene har antallet setre falt dramatisk, fra over 100 000 til under 1 000.

– Med tap av seterkulturen står vi i fare for å miste en over tusen år gammel tradisjon for matproduksjon i områder som ikke kan dyrkes. Når setrene forsvinner, gror landskapet igjen, og biologisk mangfold, historier, kunnskap og tradisjoner går tapt, sier Bugge.

– I 2024 ble norsk seterkultur anerkjent som kulturarv av UNESCO, og det er et tydelig signal om at dette er en levende tradisjon med stor kulturhistorisk verdi, sier hun.

Viktige funn

50 prosent mener at det offentlige bruker for lite penger på mat og landbruk.
72 prosent er meget eller ganske bekymret for Norges evne til å produsere nok mat i fremtiden.
85 prosent mener bonden er avgjørende for matberedskapen.
57 prosent ønsker betydelig økt støtte til bøndene.
61 prosent er meget eller ganske bekymret for tempoet i nedleggelsen av gårdsbruk.
62 prosent uroer seg for at antallet norske gårdsbruk vil fortsette å synke.
53 prosent er meget eller ganske bekymret mangelfull rekruttering til mat- og landbruksfag
74 prosent er bekymret for tap av levende bygder og arbeidsplasser.
Kun én av fem har tro på en lys fremtid for norske bønder og matproduksjon.
Fire av ti mener Norge bør øke produksjonen av kjøtt, melk og meieriprodukter for å styrke leveringssikkerhet, selvforsyning og beredskap.
Syv av ti sier det samme om korn(-varer) og grønnsaker.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av SIFO i juni 2025 blant et representativt utvalg av befolkningen. Rapporten er laget som en del av forskningsprosjektet FoodStories: Heritagisering for bærekraftig verdiskaping, finansiert av Norges forskningsråd.