Ny undersøkelse: Hver tredje ukrainer har opplevd luftangrep

Mann bærer datter i armene med mange personer i bakgrunnen.

– Ukrainere flest merker krigen tett på kroppen, sier NIBR-forsker Aadne Aasland ved OsloMet.

Han har sammen med forskerkollegene Oleksandra Deineko og Marthe Hånda Myhre gjennomført en unik undersøkelse i samarbeid med det ukrainske meningsmålingsinstituttet Operatyvna Sotsiologija.

Drøyt 3.000 ukrainere i hele landet er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i mars (se faktaboks).

Hver tredje har opplevd luftangrep

– Undersøkelsen viser at et stort flertall ukrainere er direkte berørt av krigen. Nesten hver tredje har opplevd luftangrep på stedet der de bor, mens en av fire har opplevd artilleribeskytning, forteller Aasland.

Samtidig forteller hele 14 prosent om kamper i sitt eget nabolag, mens en av fire melder om kamper i utkanten av byen eller landsbyen sin.

Om undersøkelsen

OsloMets forskere har, sammen med det ukrainske meningsmålingsinstituttet Operatyvna Sotsiologija, gjennomført en representativ befolkningsundersøkelse i Ukraina.

Drøyt 3.000 ukrainere i hele landet er stilt spørsmål om blant annet hvordan krigen har påvirket dem, hvilken hjelp som er mest akutt og hva de tenker om fremtiden.

Meningsmålingsinstituttet har samlet inn svarene, mens de norske forskerne har bidratt med utforming av spørreskjemaet og analysen av svarene.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 13.-23. mars 2022.

– Vi vet at mange er blitt skadet og drept i løpet av krigen hittil. Selv om svært få av dem som svarte på undersøkelsen er blitt såret selv, rapporterer mer enn tre prosent at de har slekt eller venner som er drept, sier NIBR-forskeren.

Det er store geografiske forskjeller i svarene.

– De østlige og sørøstlige delene av landet er hardest rammet, altså der den russiskspråklige delen av befolkningen bor, forklarer Aasland.

Tror Ukraina vil vinne

De materielle skadene i landet er store. Samtidig er det stor optimisme blant ukrainerne som har svart. De aller fleste, nesten 80 prosent, tror Ukraina vil vinne krigen. Bare en halv prosent har tro på russisk seier.

Frivilligheten blomstrer også i landet. Hele 84 prosent sier de gjør en eller annen innsats, enten forsvar av byen eller landsbyen, organisert frivillig arbeid eller ulike former for hjelp til egen familie og fremmede.

Ikke fornøyd med den militære hjelpen

Er ukrainere fornøyd med hjelpen og støtten de får fra andre land?

– Bare én av tre er svært eller ganske fornøyd med den militære hjelpen fra det internasjonale samfunnet. To av tre er altså ikke fornøyd. Flertallet synes tydeligvis at de er for mye overlatt til seg selv mot Russland, sier Aasland.

Samtidig er et klart flertall enten ganske eller svært fornøyd med den humanitære bistanden. Også økonomisk bistand er nesten seks av ti fornøyd med.

Vil ikke gi etter for russiske krav

– Undersøkelsen viser at ukrainerne ikke er innstilt på å gi etter for russiske krav, forteller Aasland.

Mer enn tre av fire mener at en fredsavtale med Russland må innebære full retur av både Krim og de selverklærte republikkene i Donetsk og Luhansk. I tillegg mener de at Russland må betale for gjenoppbyggingen etter krigen.

Bare seks prosent vil inngå en fredsavtale med Russland for enhver pris.

Mangel på medisiner

De fleste har fortsatt tilgang på mat og vann, men 12 prosent sier de mangler medisiner.

– De fleste har foreløpig umiddelbare behov dekket, muligens takket være at folk deler med hverandre. Det største problemet er tilgang på medisiner, forteller Aasland.

22 prosent forteller at de ikke har noen penger igjen, mens sparepengene vil ta slutt innen en måned hos nærmere seks av ti.

– Vi vet at behovet for informasjon om situasjonen for den ukrainske befolkningen er stort både internt i Ukraina og blant internasjonale hjelpeorganisasjoner. Vi håper at vi kan bidra med denne undersøkelsen.

Forskerne har også planer om å gjennomføre en ny undersøkelse om en stund, hvis det blir mulig.

– Vårt største ønske er selvsagt at denne forferdelige krigen tar slutt og at folk kan vende tilbake til et liv som er minst mulig forandret fra det de levde før invasjonen, avslutter Aasland.

Seminar: Hvorfor ble det krig i Ukraina?

Forstå mer av krigen i Ukraina og hvilke konsekvenser den vil få. Fredag 22. april inviterer OsloMet til Ukraina-seminar.

Du kan lese mer om seminaret og påmelding her.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Ukrainske flytkninger står i kø ved passkontroll i Polen.
Fem utfordringer for å få ukrainere raskt i arbeid

Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

ukrainsk soldat på et jorde
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapen

Pandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise.

En bombet bygning ved Universitetet i Kharkiv som står i brann.
– Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sitt

De har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet.

Publisert: 04.04.22
Sist oppdatert: 04.04.22
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Fadel Senna / AFP