IT gjør grensene mellom jobb og familieliv uklare

Mann som sitter foran PC-en hjemme med en baby på fanget.

Denne måneden går startskuddet for det Forskningsråd-finansierte prosjektet Flex-IT, som ledes av dr. Wendy Nilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.

Nilsen og hennes tverrfaglige prosjektgruppe skal både studere jobbrelatert IT-bruk etter endt arbeidstid og IT-bruk til private formål i arbeidstiden. Forskerne skal også undersøke hvordan uklare grenser mellom jobb- og familiesfærer påvirker arbeidende foreldres familieliv og helse.

Faktaboks

Prosjektdeltakere:
Wendy Nilsen (leder)
Vilde Hoff Bernstrøm
Ida Drange
Tanja Haraldsdottir Nordberg
Eirin Pedersen
Cathrine Egeland
Laurence Marie Anna Habib
Halla Bjørk Holmarsdottir

Fleksible jobber ikke lenger like attraktive?

Et av spørsmålene Flex-IT vil undersøke, er hvor attraktive såkalte «fleksible» jobber, der arbeidet kan utføres hvor som helst og når som helst, egentlig er nå.

– Man har tradisjonelt tenkt at fleksible jobber er et gode, fordi fleksibilitet gir oss mulighet til å kontrollere vår egen tid. Fleksibilitet kan dermed gjøre oss mer autonome, sier Wendy Nilsen.

– Men hva hvis fleksitid og kveldsarbeid ødelegger kveldene, hviletiden og kanskje også nattesøvnen vår? Eller hva hvis fleksibiliteten kan ha negative ringvirkninger for forholdet til partner og barn?

Portrettbilde av forskerne Wendy Nilsen og Nina Junker med mobiltelefoner.

Dr. Wendy Nilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet (t.h.) og hennes tyske kollega Nina Junker, som er gjesteforsker ved AFI høsten 2019. Foto: Katrine Ziesler / AFI

Forskerne peker på flere faktorer som kan gjøre at fleksitid blir synonymt med en forventning om overtid. Forskjellige bransje- og bedriftskulturer, og om man er fast eller midlertidig ansatt, kan ha betydning.

En annen viktig faktor, utdyper Nilsen, er at smarttelefoner stadig blir smartere, og at vi derfor har en annen type fleksibilitet nå enn tidligere.

Kveldsarbeid, som å svare på e-post, kan nå gjøres på vei til, og i løpet av, barnas svømmetrening. Og planlegging av barnebursdager kan gjøres via kalendre og apper i arbeidstiden.

– Når blir folk og familiene deres slitne av det? For hvem – og når – begynner fleksibilitet å bli usunt? Og hva er teknologiens rolle i dette? spør Nilsen.

Metodiske utfordringer

For å finne svar på dette vil forskerne i Flex-IT blant annet gjennomføre dagbokstudier, registrering av tidsbruk på nett og fysiologiske målinger av søvnkvalitet, trening og helse. I utgangspunktet ønsker de å studere foreldre i arbeid med barn i forskjellige aldre.

Forskergruppen har nå et helt år til å forberede seg før datainnsamlingen starter høsten 2020. En av de metodiske utfordringene med dette prosjektet er at forskjellige digitale plattformer, som Twitter og Facebook, kan brukes både til jobb, familieplanlegging og fritid. Hvordan skal forskerne gå fram for å studere folks faktiske bruk av disse verktøyene?

– Sammen med forskere på Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet er vi nå i gang med å kartlegge forskjellige apper som kan registrere tidsbruk på forskjellige plattformer. I tillegg vil vi benytte oss av dagbokstudier, sier Nilsen.

Vil utvikle verktøy

Forskerne ønsker til slutt å utvikle en verktøykasse med retningslinjer for helsefremmende bruk av teknologi, og vil møte både arbeidstakere og arbeidsgivere for å diskutere og justere disse.

– Tidligere studier har hovedsakelig fokusert på konflikter mellom arbeid og familieliv. I Flex-IT er vi opptatt av å også inkludere de mulige positive effektene av teknologibruken. Vi vil blant annet undersøke på hvilke måter digital teknologi kan hjelpe arbeidende foreldre i hverdagen, fortsetter Nilsens tyske kollega, Nina Junker.

Junker har doktorgrad i psykologi fra Goethe Universitet Frankfurt am Main, og lang erfaring fra feltene sosial- og organisasjonspsykologi. Hun er universitetslektor i sosialpsykologi ved Goethe Universitet, men skal være gjesteforsker ved AFI i tre måneder denne høsten og forsterke det allerede solide samarbeidet med Nilsen og de andre i prosjektet (se faktaboks).

Drømmeprosjektet

For Wendy Nilsen er Flex-IT et drømmeprosjekt.

– Doktorgraden min handlet om foreldre, barn og psykisk helse, og i mitt postdoktorprosjekt undersøkte jeg både sykefravær og konflikter mellom familieliv og arbeid. I dette prosjektet binder vi alt sammen – familie, helse, arbeid og teknologi.

Forskeren har bakgrunn fra blant annet psykologi og tverrfaglige kjønnsstudier og teknologi ved NTNU, og har en sterk, personlig interesse for både positive og negative effekter av teknologibruk.

– Jeg blir lett fascinert og oppslukt av teknologi. I studietiden byttet jeg ut PC-en men en Mac, som på den tiden hadde færre morsomme dataspill, for å klare å bli ferdig med studiene, ler forskeren.

– Så spørsmålet om når teknologi er sunt og ikke er intuitivt interessant for meg.

Kvinne hjemme foran pcen med sønn ved siden av.
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Seks myter om familieliv og arbeidsliv i Norge

Lever de fleste i tidsklemma i Norge? Hvor mange ekteskap ender i skilsmisse? Og er egentlig husmoren en utdødd art?

Syk kvinne på sofa.
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Flere kvinner enn menn godtar fravær uten reell sykdomsgrunn

Flere kvinner enn menn mener det er akseptabelt å være hjemme fra jobben selv om man er frisk nok til å gå på jobb.

Flere personer i møte på en arbeidsplass.
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Disse ferdighetene trenger du i fremtidens arbeidsliv

Kritisk tenkning og kreativ problemløsning er noen av ferdighetene det blir ekstra behov for fremover.

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 04.09.19
Sist oppdatert: 04.09.19
Tekst: Nina Alnes Haslie
Foto: Maskot / NTB Scanpix og Katrine Ziesler