Mobbeombudene bidrar til at flere barn får det trygt og godt

Tre barn ser i kamera og tuller

─ Vår evaluering viser at mobbeombudene sørger for bedre involvering av elever og foreldre i saker som angår skolens psykososiale miljø, forteller prosjektleder Idunn Seland.

Sammen med kolleger fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har hun evaluert de to første årene med fylkesvise mobbeombud for barnehage og grunnskole.

Samtidig finner forskerne at tilbudet mobbeombudene kan gi barn og foreldre, ikke nødvendigvis er likt i de forskjellige fylkene. Dette skyldes delvis at mobbeombudene selv står fritt til å prioritere oppgaver, men også at de løser oppgavene på litt ulike måter.

Mobbing i skole og barnehage er et problem

Til tross for stor innsats i skolen for å forebygge mobbing og skape et godt læringsmiljø, er mobbing noe som fremdeles rammer rundt seks prosent av norske skoleelever. I barnehagen har det vært mindre oppmerksomhet om mobbing, men også her forekommer det at barn krenker hverandre og stenger hverandre ute fra fellesskapet. 

─ Dette er eksempler på handlinger og opplevelser som i dag inngår forståelsen av hva mobbing er, og hva som kjennetegner situasjoner der mobbing finner sted. Det å oppleve mobbing kan ha alvorlige konsekvenser for trivsel og psykisk helse. Derfor er det viktig å forebygge og forhindre mobbing allerede i barnehagen, understreker Seland.

Skoleeiere mest fornøyd

Om studien

I perioden fra høsten 2018 til våren 2019 fikk alle landets fylker et mobbeombud for barnehage og grunnskole. Mobbeombudet skal støtte og veilede barn, elever og foreldre som opplever at retten til et godt psykososialt miljø i skolen eller barnehagen ikke er godt nok ivaretatt. Mobbeombudene skal også legge til rette for forebygging, dokumentasjon, erfaringsdeling og dialog for å motvirke mobbing og krenkelser i skolen og i barnehagen.

NOVA-forskere har intervjuet de 18 mobbeombudene for barnehage og grunnskole om hva rollen som mobbeombud innebærer. Mobbeombudene har også svart på en spørreundersøkelse to ganger i evalueringsperioden. NOVA har også samlet spørreskjemadata fra ansatte på leder- og eiernivå i skole- og barnehagesektoren, og fra foreldre og ungdomsskoleelever. I en egen spørreundersøkelse har foreldre som har vært i kontakt med mobbeombudet, fått fortelle om hva slags forventninger de hadde til mobbeombudet og hvilken hjelp de har fått.

Det er skolelederne og barnehagelederne som har ansvaret for at det gripes inn når de får kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt. Skolelederne og de kommunale skoleeierne har best kjennskap til ordningen om mobbeombud, og ansatte på skoleeiernivå i kommunene er aller mest fornøyde med mobbeombudet. Ansatte i barnehagesektoren har mindre kjennskap til mobbeombudet og hva ombudet kan brukes til. 

─ Noe av forklaringen på dette kan være at opplæringsloven har en detaljert regulering av hva skolen skal gjøre hvis det oppdages at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen kan også bli gjort strafferettslig ansvarlig hvis det ikke gripes inn når en elev blir mobbet, sier Seland.

I barnehagen har det frem til nå ikke vært et tilsvarende lovverk. I tillegg er det lett for foreldre å velge en annen barnehage hvis barnet deres ikke trives, mens det er vanskeligere for foreldre å bytte skole for barna.

Foreldre og ungdommer mangler informasjon

Ifølge forskerne har foreldre og ungdommer generelt liten kunnskap om at det finnes et mobbeombud i fylket som de kan ta kontakt med, men de fleste er likevel enige i at det er bruk for et slikt ombud. Foreldre som har hatt kontakt med mobbeombudet, hadde heller ikke forhåndskunnskap om hva ombudet kunne hjelpe dem med. Da de tok kontakt, opplevde de likevel at ombudet hadde tid til å høre om deres sak, og kunne gi dem råd og støtte.

Ulike ombudsroller

De fleste mobbeombudene har selv bakgrunn fra arbeid i skole og barnehage, noe som gir dem et godt grunnlag for å arbeide med saker i disse sektorene. Likevel kan ombud i ulike fylker utforme rollen forskjellig. 

─ Det er det ikke gitt klare føringer fra utdanningsmyndighetene om hvordan mobbeombudene skal arbeide. For mobbeombudene selv og for foreldre som kontakter dem, er det viktig at mobbeombudet står helt fritt og uavhengig fra andre myndighetsorganer, sier Seland. 

─ Dette skal sikres ved at mobbeombudene er ansatt i fylkeskommunen, som ikke har forvaltningsansvar for verken grunnskoler eller barnehager. Som ansatt i fylkeskommunen kan mobbeombud likevel oppleve at de står alene, uten et fagmiljø eller faglig leder som de kan støtte seg til, legger hun til.

Ikke like rettigheter

Når mobbeombudene er ansatt i fylkeskommunen samtidig som ombudet skal arbeide med saker på kommunalt nivå, , kan det i noen tilfeller føre til at mobbeombudene gjør oppgaver som de kommunale myndighetene skulle ha gjort. Dette kan skyldes at mobbeombudene ikke har tid til å sette seg godt inn i hvilke tjenester som egentlig skal jobbe for et godt psykososialt miljø i kommunene de har ansvar for, eller at disse tjenestene ikke gjør det de skal i utgangspunktet. 

Last ned og les hele rapporten her

Seland, I., Eriksen, I.M., Løvgren, M. & Sletten, M.A. (2020). Evaluering av ordning med fylkesvise mobbeombud for barnehage og grunnskole. Utvidelse til landsdekkende ordning 2018–2020. NOVA Rapport 11/20 (fagarkivet.oslomet.no)

Kontakt

    Laster inn ...

    Relatert forskning

    Portrett av Idunn Seland ved NOVA, OsloMet.

    Idunn Seland: – Forskere og lærere kan løse verdensproblemer

    Forskerprofil: NOVA-forsker Idunn Seland (48) jobber med drømmeprosjektet sitt - hun forsker på demokratiopplæring i skolen. Bli bedre kjent med NOVAs forskere!

    Fire ungdommer går langs en vei, sett bakfra, med armene rundt hverandre.

    Overraskende mange unge bruker fritidsklubbene

    Hele 1 av 3 tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. – Det viser hvor viktig dette tilbudet er, sier forsker Idunn Seland ved OsloMet.

    barn i skolegård

    – Vanlige barn gjøres til problembarn

    Forskere er kritiske til den økende bruken av standardiserte programmer for å forebygge og løse problemer i skoler og barnehager.

    Publisert: 06.07.20
    Sist oppdatert: 06.07.20
    Tekst: OsloMet
    Foto: Colourbox.com