Overraskende mange unge bruker fritidsklubbene

Fire ungdommer går langs en vei, sett bakfra, med armene rundt hverandre.

Idunn Seland avviser samtidig myten om at klubbtilbudet er et arnested for kriminelle ungdommer som svensk og britisk forskning fra begynnelsen av 2000-tallet har vist.

– Klubbtilbudet viser at her er grobunn for gode vennerelasjoner, og at overraskende mange ressurssterke unge bruker tilbudene, sier forsker Idunn Seland ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Sammen med NOVA-forsker Patrick Lie Andersen har hun skrevet artikkelen «Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?», publisert i Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. 

En populær fritidsaktivitet

Etter idrettslag er det å være på fritidsklubb den vanligste organiserte fritidsaktiviteten blant norsk ungdomsskoleelever av begge kjønn.   

Det en bred gruppe unge som benytter seg av tilbudet, og de fleste er 13–14-åringer. Etter denne alderen synker sannsynligheten for å gå på fritidsklubb.

Driver med flere aktiviteter

Det mest overraskende funnet forskerne fant, var at de fleste som gikk på klubb, også holdt på med andre organiserte aktiviteter slik som idrett og musikk.

– Her skulle man kanskje tro at det var de som ikke holdt på med organiserte aktiviteter som var den største brukergruppen. Dette kan indikere at mange har behov for litt mindre styring. Her er det ingen trenere eller foreldre som styrer, sier Seland.

– Resultatene viser også at det er liten forskjell mellom ungdom som bruker klubbtilbud, og de som ikke gjør det.

De som faller utenfor

Det er to grupper som faller utenfor og sjelden går på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.

Disse gruppene er det viktig å fange opp, fremhever forskeren.

Betydning for bruk av fritidsklubb

Dette er utslagsgivende for å gå på fritidsklubb:

Klubbene er et uforpliktende tilbud uten møteplikt. Noen tilbyr et varmt måltid, er et sted hvor ungdommene kan gjøre lekser, eller bare et sted å være på vei hjem, før eller etter andre fritidsaktiviteter. Tilbudet er gratis eller koster sært lite.

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelsen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer i alderen 13 til 16 år i årene 2015 til 2017 - i alt data fra 17 429 respondenter.

Ungdata er standardiserte spørreundersøkelser til norske elever i alderen 13–19 år.

– Mange unge søker til fritidsklubbene for å ha et sted å være hvor de har litt mer fri flyt og ikke så strenge rammer som det finnes i idrett og andre organiserte aktiviteter, forteller forskeren.

– De trenger et sted å være hvor de kan treffe andre jevnaldrende og kanskje bare prate litt. Noe ganger kan de også ha behov for å snakke med andre voksne som ikke er så nær relasjon som foreldre.

I fritidsklubbene jobber de voksne på mange plan

Alt arbeid de voksne gjør i klubbene, er kanskje ikke like merkbart, men de voksne har flere mål med sin tilstedeværelse, ikke bare med å sette de unge i riktig aktivitet.

– Det er viktig å møte nye klubb-besøkende slik at de opplever seg møtt og sett og velkomne. Og siden følge dette opp på en god måte, sier Seland.

Det har helt siden oppstarten av fritidsklubbene på 50-tallet vært et mål at klubbene skal ha en forebyggende rolle og gi unge et annet tilbud enn å henge på gatehjørnene.

Kan fange opp unge med problemer

Seland peker på at de voksne som jobber i klubbene, har en viktig funksjon som en slags førstelinjetjeneste.

– De har mulighet til å fange opp ungdommer som har problemer. De kan oppdage problemer tidlig og eventuelt sørge for videre kontakt med for eksempel hjelpeapparatet.

– Derfor er det viktig å skape et godt tillitsforhold mellom de klubbansatte og brukerne av fritidstilbudet.

Store forskjeller i klubbtilbudet

Det kan være stor forskjell på klubbene og hva de tilbyr, noe som også kan henge sammen med kommuneøkonomien ettersom det er kommunene som drifter tilbudet.

Noen ser svært nøkterne ut og har et svært enkelt tilbud med mulighet for å prate, høre musikk, spille kort, bordtennis og ishockeyspill.

Andre steder finnes det ungdomshus som favner bredere enn de mindre fritidsklubbene. Her kan det gjerne være en egen kafédel hvor det er mulighet for noe å spise eller bare prate.

Slike ungdomshus kan også ha et mer avanserte tilbud for eksempel veiledning i sang og dans, ha tekniske muligheter for å lage video, musikk, eller hjelp til arrangementer. Disse ungdomshusene virker å kunne holde lenge på ungdommene etter 13-14-årsalderen.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera. Foto: Madeleine Valø

Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

Illustrasjonsbilde av ungdommer som sitter i et rom.

Ungdomslivet på bygda og i byene er overraskende likt

Det er små forskjeller mellom ungdomslivet i distriktene og i sentrale strøk, ifølge nye tall fra Ungdata-undersøkelsen.

To smilende jenter på sykkel.

Norske barn har det veldig bra, men ikke alle

Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.

Publisert: 06.05.20
Sist oppdatert: 06.05.20
Tekst: Anne-Mai Teigmo
Foto: Maskot