Ny rapport om Navs digitalisering: - Kan utfordre rettssikkerheten

Kort oppsummert

Digitalisering kan svekke rettssikkerheten: Når lovverk tolkes og kodes inn i digitale systemer i Nav, tas juridiske valg på forhånd som kan få store konsekvenser for enkeltpersoners rettigheter og føre til feil vedtak.
Viktige lovtolkninger tas for langt nede i organisasjonen: Rapporten viser at beslutninger om lovforståelse ofte gjøres i utviklingsteam, ikke på ledelsesnivå, noe som gir manglende ansvar, styring og kontroll.
Automatisering reduserer rommet for skjønn: Stadig flere vurderinger overlates til algoritmer, noe som kan gi raskere saksbehandling, men også mindre fleksibilitet og økt risiko for at saker ikke blir korrekt vurdert.

Kort oppsummert er delvis laget ved hjelp av Microsoft Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

Digitalisering og automatisering kan gi raskere saksbehandling og mer effektive prosesser. Samtidig innebærer det at lovtekster må tolkes og «kodes» på forhånd. Ifølge forskerne er dette både komplisert og tidkrevende – og langt fra nøytralt.

Forskningsprosjektet Pålitelig digital velferdsforvaltning har over flere år studert hvordan Nav digitaliserer lovverk og anvender lov i praksis. Forskerne peker på en grunnleggende spenning mellom smidig systemutvikling og juridisk metode.

– Noen ganger må de som utvikler digitale systemer ta et valg om hvordan lovteksten skal forstås. Valgene som da tas, har stor betydning for oss borgere og kan i verste fall føre til feil utfall i enkeltsaker, sier professor i rettsvitenskap ved OsloMet og Kompetansesenter for arbeidsinkludering, Julia Köhler-Olsen.

Trygdeskandalen viser hva som kan skje når feil lovforståelse får virke over tid – denne rapporten synliggjør hvor risikoen ligger i dag.

En offentlig forvaltning som automatiserer rettsanvendelse, må først og fremst være rettssikker. Effektivitet kan ikke være hoveddriveren – Julia Köhler-Olsen, professor i rettsvitenskap ved OsloMet og Kompetansesenter for arbeidsinkludering.

Feil lovforståelse gir feil utfall

Rapporten viser at det gjøres en rekke valg i utviklingsarbeidet som handler om hvilken forståelse av loven man legger til grunn. Disse valgene kan avgjøre om en sak behandles automatisk eller manuelt, hvor lang tid behandlingen tar – og i noen tilfeller utfallet av saken.

– Dette er en rettssikkerhetsutfordring, sier Köhler-Olsen. Hvis du søker digitalt om en ytelse, men det digitale systemet ikke kan håndtere din søknad, kan du står i fare for at søknaden din ikke blir vurdert. Men kanskje hadde du hatt rett på en ytelse, bare noen hadde vurdert søknaden din.

Hun reagerer særlig på at beslutninger om lovtolkning ofte treffes langt nede i organisasjonen, i teamene som utvikler digitale løsninger.

– Slike viktige avgjørelser bør tas høyere i organisasjonen, på ledelsesnivå, for å sikre tydelig ansvar og kontroll, mener hun.

Overlater vurderinger til algoritmer

Tradisjonelt har vurderingen av hvordan loven skal brukes i konkrete saker vært gjort av mennesker, med rom for skjønn. Med økende krav til effektivisering overlates nå stadig flere av disse vurderingene til systemer og algoritmer.

Det betyr at om du vil få godkjent sykemeldingen din eller ikke, vil kunne vurderes av en algoritme.

– Når du automatiserer rettsanvendelsen, må du på forhånd bestemme deg for hvordan lovteksten skal forstås. Da forsvinner noe av fleksibiliteten som finnes i menneskelig skjønn, forklarer Köhler-Olsen.

Hvordan kan Nav sikre rettsriktige avgjørelser?

Forskerne understreker at Nav gjør mye riktig og har faglig sterke miljøer som ønsker å utvikle gode og rettsriktige løsninger. Samtidig etterlyser rapporten tydeligere styring og bedre rammer for teamene som jobber med digitalisering av lov.

– En offentlig forvaltning som automatiserer rettsanvendelse, må først og fremst være rettssikker. Effektivitet kan ikke være hoveddriveren, avslutter Köhler-Olsen.