Nisseluas historie – fra revolusjon til julekos

To barn og en mor som er pyntet til jul titter på gavene under juletreet.

I dag brukes nisselua som et uttrykk for noe litt sidrumpa og gammeldags, men også barnslig, koselig og norsk. Barnehagebarn ikles nisseluer på juleavslutningen og vi tar koselige bilder av barna i nisseluer til julekort.

Nisseluestrikking ble en farsott etter julekalenderen Jul i Blåfjell, og musikalen Putti Plutti Pott av Per Asplin fra 1969 har vært med på å sementere nisselua som noe helnorsk.

Nisselua har også en dobbeltbetydning når Norge betegnes som «Nisseluelandet». Gjerne som noe akterutseilt, omtrent det samme som «pottitlandet», i motsetning til det mer moderne nabolandet Sverige.

Julenissen, slik vi kjenner ham i dag, ligner mer på den internasjonale og kommersielle varianten enn på den gamle norske fjøsnissen, men den røde topplua har de felles.

Fra oldtiden til den franske revolusjon

Den røde topplua har sine røtter i Tyrkia i antikken og kalles «frygisk lue» etter grekerne i Frygia i Lilleasia.

Vi kan se den avbildet i kunstverk fra den tiden: en lue med myk, kjegleformet topp som henger fremover uten dusk og med små ørelapper. Den dukker opp på sjøfolk fra Napoli og får et virkelig oppsving i tiden rundt den franske revolusjon.

Portrett av Ingun Grimstad Klepp.

SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp har skrevet bok om Norsk strikkehistorie sammen med Tone Skårdal Tobiassen. Foto: Eivnd Røhne / OsloMet Foto: Eivnd Røhne / OsloMet.

Den røde lua som frihetssymbol opptrer første gang i 1790, på frihetsgudinnen Libertas. Den ble kalt «jakobinerlue» og var gjerne i rødfarget ull og pyntet med de franske nasjonalfargene.

Den ble raskt populær da mytteridømte og frigitte galeislaver returnerte til Paris i 1792, og ble et frihetssymbol blant de mest revolusjonære på politiske folkemøter og politiske klubber.

Topplua som moteplagg

På denne tiden var lua også i produksjon i Norge og en etterspurt vare. Mange norske ullvarefabrikker hadde stor produksjon av røde luer, og det er mulig å spore produksjonen tilbake til slutten av 1700-tallet.

På 1700- og 1800-tallet var topplua en vanlig del av mannens påkledning, og nattluer var også vanlig. Senere ble den en del av enkelte mannsbunader.

I de gamle sagnene har ikke fjøsnissene noe fast hodeplagg, men bærer som de fleste andre menn enten lue eller hatt når de er utendørs.

Det var danske tegnere i Roma som begynte å utvikle bildet av nissen og gjorde den røde topplua til et kjennetegn.

Etter 1850 ble nissene vanligvis fremstilt som små personer med rød topplue eller duskelue i alle de nordiske landene, og i Norge ble han særlig utbredt som «fjøsnisse» som fikk julegrøt på julaften.

Forbudt under krigen

Topplua gikk av moten i resten av Europa og ble erstattes av sixpence eller andre hodeplagg.

I Norge fikk derimot nisselua fornyet status som symbol i en folkelig motkulturell bevegelse mot makteliten og unionen mellom Sverige og Norge. Dermed fikk nisselua en rolle som revolusjonær i en mye lenger periode her.

Som kjent ble rød topplue et symbol for motstanden mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Mange brukte lua for å markere sin motstand, og i 1942 ble røde luer forbudt flere steder i landet. Men selve lua kunne ikke forbys, og på denne tiden dukket det opp mange humoristiske julekort med nisser ikledd luer i andre farger enn rødt.

Nisselua og strikkehistorien skiller lag

Den moderne nissen, Santa Claus, kom via Tyskland og Danmark på slutten av 1800-tallet og er veldig annerledes enn vår tradisjonelle fjøsnisse. I en tidlig versjon var denne nissen kledd i lang kappe og gjerne pelslue.

Den moderne julenissen, rendyrket av Coca-Cola og Disney, har ikke strikket nisselue. Lua ser mer ut som den er laget av en type velur eller floss, og har gjerne hvit kant av noe som kanskje skal etterligne pels.

Her har nisselua og strikkehistorien skilt lag. Men skal vi gå julebukk er det de skikkelige, strikkede luene som gjelder, gjerne sammen med en norsk strikkegenser.

Fakta om boka Norsk strikkehistorie

I boka Norsk strikkehistorie (2018) skriver Klepp og Tobiasson om både nisselua og andre viktige produkter for håndstrikk og industri. «Norske» luer, votter og sokker var noe av det første som ble strikket, fordi hode, hender og føtter trengte varme plagg, og fordi strikket ull er en egnet teknikk for disse plaggene. At vi har hatt mye sau, og dermed en perfekt råvare både for hjemmeproduksjon og til ullvareindustrien, er en viktig del av denne historien.

Referanse

Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson: Norsk strikkehistorie. Vormedal forlag 2018.

Kontakt

Laster inn ...
Tre små barn som er pyntet til jul får gaver av julenissen foran juletreet.
Forbruk, klima og miljø

Slik feirer vi jul

Hva er viktig for oss, hva spiser vi, og hvordan kler vi oss til jul? En fersk SIFO-rapport avdekker sannheten om den norske julefeiringen.

julekalender som henger på en snor
Forbruk, klima og miljø

Julekalendere litt mindre populært enn før

Nesten halvparten av oss kjøpte eller lagte julekalender sist jul, en liten nedgang fra 2012. De fleste ga kalendere til egne barn som bor hjemme, partner eller seg selv.

Kvinne som går på langrenn i strålende solskinn med skog på den ene siden og ville fjell foran seg.
Helse og sosialt arbeid

Slik får du en sunn og aktiv start på det nye året

Forskerne våre gir sine beste mat- og treningsråd for 2020.

Publisert: 17.12.19
Sist oppdatert: 19.12.19
Tekst: Ingun Grimstad Klepp | Tone Tobiassen
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix